Joakim (22) skal styre denne plattformen fra land

Publisert: Oppdatert: 09.11.17 08:33

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

BERGEN (VG) For første gang skal en bemannet oljeplattform i Nordsjøen tømmes for folk og styres fra land. Joakim Tesdal (22) er plukket ut til å styre Valemon-plattformen fra Bergen.

– Jeg gleder meg veldig. Det skal bli fint å komme til land, selv om vi ikke får offshoretillegget, sier Tesdal.

Han har frem til i dag jobbet på Valemon-plattformen, 160 kilometer ute i Nordsjøen, mot Shetlands-øyene.

Men nå blir han landkrabbe:

Vi sitter i kontrollrommet som i fremtiden skal fjernstyre produksjonen på Valemon-plattformen, fra Statoils lokaler på Sandsli i Bergen, ikke langt fra Flesland. Foran oss er det et hav av skjermer, som han sitter og kontrollerer.

– Det blir den første ubemannede plattformen til Statoil som skal styres fra land. Det er gøy å få være med på. Jeg føler meg litt som en pioner, sier den unge mannen og ler.

40 ansatte forsvinner fra plattformen

Hver dag henter de opp mer enn 60.000 fat med gass og lettolje fra plattformen der ute i Nordsjøen: Olje og gass for 32 millioner kroner om dagen.

Fra torsdag starter nedbemanningen av Valemon-plattformen og fra nyttår må de rundt 40 ansatte og leverandører som jobber der ute, finne seg annen jobb.

– Vi er heldigvis i en litt annen situasjon i dag enn for et par år siden: Alle våre ansatte vil få seg andre jobber i Statoil, sier Valemon-plattformens produksjonsdirektør, Nina Birgitte Koch.

– Robotiseringen er i full gang på land: Nå blir det også oljeplattformer helt uten arbeidere?

– Valemon er bygget for en slik fjernstyring. Vi har ingen andre liknende plattformer i dag, men det er ingen tvil om at det er endel av Statoils planer at vi i fremtiden vil se flere slike ubemannede mindre og mellomstore plattformer.

– Det er fremtiden?

– Hovedtyngden av vår produksjon vil foregå på store bemannede plattformer, som Aasta Hansteen og Sverdrup-plattformen. Men for litt mindre plattformer og felt vil det absolutt være aktuelt. Men først skal vi høste erfaringene fra Valemon, sier Koch.

Les: Ulykkene som har rammet norsk sokkel

De er ikke først ute i verden og enkelte installasjoner i Nordsjøen blir styrt fra naboplattformer.

– Men det blir første gang at vi på norsk sokkel styrer en plattform fra land som normalt skal være ubemannet, sier hun.

147 kameraer

Kontrollromoperatør Tesdal og 13 andre har fått jobben med å styre produksjonen ute på Valemon. Øyvind Sagbakken har ledet kontrollrom-prosjektet.

– Hva skjer hvis det skjer en lekkasje eller ulykke der ute?

– Det avhenger av omfanget. Det er utplassert 147 kameraer over hele plattformen og Joakim vil umiddelbart se på kontrollpanelet om det går en alarm. Det går hele tiden, men er i all hovedsak mindre forhold som de lett finner ut av.

– Hva om det skjer en stor lekkasje?

– Da vil ledelsen ved den bemannede Kvitebjørn-plattformen overta ansvaret. Den ligger ni kilometer unna og de vil raskt kunne være på plass.

Han viser oss hvordan eksempelvis plattformens helikopterdekk er tilpasset; det kan spyles med vann og skum fra Kvitebjørn, en del av beredskapen hvis det skulle oppstå en farlig situasjon.

– Når man ikke har noen til å ta imot helikoptere på dekk, må vi sørge for at de klarer å ta det ned alene, sier han.

Valemon begynte produksjonen i 2015. Det er en gassplattform.

– Gass og kondensat (lettolje), sier Koch:

– Vi er ferdig med boringen. Det gjør at vi faktisk kan avbemanne. Det er borret 15 brønner. Det som skjer på plattformen er at gassen og kondensatet pumpes opp fra brønnene og skilles fra vannet. Gassen går i rør til Heimdal-feltet og kondensatet til Kvitebjørn. Vannet sendes tilbake til Utsira-formasjonen, for å sikre at vi ikke forurenser.

Les: Den siste helikopterulykken

Kan stenge ned produksjonen umiddelbart

– Og det er altså slik at vi kan stenge produksjonen umiddelbart. Det kan vi gjøre med den knappen her, sier Sagbakken og legger til:

– Vi regner ikke med å bruke den.

– Utifra deres vurderinger; hvor ofte må dere rykke ut til Valemon på grunn av problemer?

– Vi tror det vil avgrense seg til noen få ganger i løpet av et år. Vi skal høste erfaringer og nedbemanne trinnvis inn i 2018. Fra desember i år vil produksjonen styres fra dette rommet, sier Koch (Saken fortsetter under bildet).

Men det er alltid behov for omfattende vedlikehold av en plattformer ute i bølger og storm.

– Vi har hatt tett dialog og samarbeid med Petroleumstilsynet, som har godkjent prosjektet. Vi vil produsere ubemannet i fire uker før det blir to uker vedlikeholdsperiode, i en seksukers syklus gjennom året.

Reduserte kostnader, gjennom nedbemanning, har vært viktig for at Valemon ble realisert. Investeringene i Valemonfeltutbygging er på 22,6 milliarder kroner (2015-tall) og forventet levetid per i dag er fram til 2023.

– Dessverre er ikke potensialet i Valemon like stort som vi trodde da vi bygget ut, men med kostnadsreduksjonene kan vi trolig øke levetiden og vil vi ha en god produksjon i flere år, sier Koch.

– Mye å følge med på

Borte ved kontrollpanelene sitter Tesdal.

– Det ser ut som du kjeder deg?

– Nei, da, her er det mye å følge med på. Det har faktisk gått et par alarmer i formiddag. Men det har vært mindre ting som det har vært lett å justere.

Kontrollrommet er identisk med kontrollrommet som eksisterer ute på Valemon og nå i overgangsfasen, er begge i bruk.

Tesdal får opp et kamera hvor kollegaene Torgeir Hegerstrøm og Terje Hølleland sitter i kontrollrommet på Valemon.

De er langt mer erfarne enn Tesdal, men lover at 22-åringen skal slippe det mange unge fotballspillere har måtte tåle; å bære bagene og pusse skoene til de etablerte spillerne.

– Han skal få slippe det, lover de.

Les: Goliat i problemer

Sjefen dere sier at de faktisk har stor innvirkning på hvor mye gass som kommer opp.

– Det er faktisk store forskjeller på de ulike kontrollromsoperatørene: De tar grep, hindrer at det oppstår flaskehalser og andre problemer og trimmer brønnene best, får opp mer enn en operatør som ikke er like aktiv (Saken fortsetter under bildet).

Tesdal smiler selvsikkert.

– Jeg skal levere varene.

Les: Ferdskriver smadret

Lærling

Han er sin unge alder tiltross, blitt håndplukket.

– Det var veldig mange gode søkere og vi har funnet de beste, sier Koch.

Tesdals unge ferd til kontrollrommet begynte på videregående skole, hvor han blant annet tok kjemi og prosess. Så var han lærling i Statoil i to år på Heidrun-plattformen.

– Men da jeg var ferdig med fagbrevet, var det krise. Jeg tok et påfyllingsår på teknisk fagskole i påvente av jobb.

– Vi ville ha ham tilbake og her sitter han, sier Sagbakken, tydelig stolt over at det fortsatt er attraktivt for ungdom å satse på «åljo».

Bekymret

– Det er bra at det ikke kan gå mennskeliv tapt, når plattformer blir ubemannet, men vi er bekymret over at redningsfolk ikke greier å komme seg ombord, hvis det skjer en stor ulykke som gir forurensning, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Denne artikkelen handler om