Brukte tidevannet til hevingen - «Helge Ingstad» klar av bunnen

HJELTEFJORDEN (VG) I tillegg til fire gigant-kraner, ble tidevannet brukt til hevingen av «KNM Helge Ingstad» tirsdag morgen. Planen er å trekke fartøyet ut på dypere vann før hevingen fortsetter.

– I løpet av natten fikk man vekt i løftekjettingene, og ved hjelp av tidevannet ble fartøyet kontrollert hevet fra havbunnen klokken 06.50 i morges. Kutting av sikringsvaier har startet. Sikringene som går fra fregattens akter mot land, ble fjernet i morgentimene for ikke å dra unødvendig i fartøyet under hevingen.,» skriver Sjøforsvaret og Forsvarsmateriell i en statusmelding og logg klokken 10 tirsdag.

Antyder dønninger onsdag

– Været har holdt seg stabilt i området, og forventes å forbli stabilt utover dagen. Værmeldingen antyder dønninger på onsdag, noe som fortsatt skaper en liten usikkerhet. De to kranlekterne skal løfte fregatten samtidig med til sammen fire kraner. Disse må løfte synkront, og kranlekterne må derfor ligge helt i ro ved siden av hverandre. Meteorologen kommer med en oppdatert værmelding tirsdag ettermiddag, fortsetter Sjøforsvaret og Forsvarsmateriell som har ansvaret for gigant-løftet sammen med operatøren BOA Management.

Ligger stabilt

– Fregatten ligger stabilt, så nå starter arbeidet med å fjerne sikringskjettinger og sikringsvaiere, opplyser Elisabeth Sandberg i Forsvarsmateriell til VG klokken 08.15 tirsdag morgen.

Klokken 08.00 var båtdekket og store deler av fregatten synlig over vannskorpen - med de enorme løftekranene over seg.

Selskapet med ansvar for hevingen, BOA Management, strammet de enorme kranene og økte kraften på disse tidlig tirsdag morgen.

– Første løft gikk ut på å få fregatten opp fra bunnen med tre kraner. Det er nå gjort. Nå ligger fartøyet stabilt, melder Sandberg.

Synkron-løfting

Kranlekterne «Gulliver» og «Rambiz» løfter senere fregatten samtidig med til sammen fire store kraner. Disse må løfte synkront, og kranlekterne må derfor ligge helt i ro ved siden av hverandre, ifølge operasjonsleder Anders Penna.

– Nå er det stille, flatt hav og ideelle værforhold her i Hjeltefjorden, sa Penna i Boa Management til VG ved 0630-tiden tirsdag morgen.

Se VGs 3D-video av hvordan KNM Helge Ingstad krasjet

Han sa at folk ville kunne se endringer på KNM «Helge Ingstad» så snart det ble dagslys tirsdag - etter hvert som landfestene løsnes og sikringsvaierne fjernes.

De to nederlandske kranlekterne skal løfte den vel 133 meter lange fregatten opp fra svaberget den nå ligger på.

Du kan følge hevingen direkte i videoen øverst i artikkelen!

Været godt nok

Beslutningen ble tatt klokken 02. Deretter inspiserte man løfteriggen
før selve hevingsoperasjonen startet ved 04-tiden, ifølge Forsvarsmateriell.

– Været tilsier at vi skal ha gode værforhold ut fredagen. Men dette er ekstremt komplisert, det er aldri løftet et fartøy på tilsvarende måte, og det er slett ikke tenkt at fartøyet skulle løftes slik, sier han.

Ansvarlig for hevingen, Forsvarsmateriell, sier i en pressemelding i natt at alt er klargjort på «Helge Ingstad», og teknisk er fartøyet nå klar for
heving.

– I starten vil det meste av arbeidet gjøres av dykkere, så arbeidet vil ikke
bli synlig over vann, sier Penna.

Trenger kanskje bare tre døgn

Hvis alt går etter de nøye gjennomprøvde planene, kan hevingen av fregatten være over i løpet av tre, kanskje fire dager:

Planen er å legge kranlekterne på plass på fallende vær – mens det er bra nok til å forankre kranlekterne, men ikke til å heise.

– Det er det vi har gjort. Nå har vi satt av 72 timer til å heise og få skipet plassert på den nedsenkbare lekteren Boabarge. I tillegg har vi lagt inn 24 timer for uforutsatte ting. Dette er jo en ekstremt komplisert operasjon, sier operasjonsleder Anders Penna i Boa Management til VG i natt.

«Det betyr at KNM «Helge Ingstad» kan være oppe av sjøen og på Haakonsvern orlogsstasjon i løpet av helgen. Men det avhenger av at været holder seg, og at operasjonen går som forutsatt.»

Kan slepe hele løftet unna

Det er første gang de to lekterne løfter synkront – noe som er nødvendig for at ikke fregatten skal ta skade av de store kreftene som råder.

– Hva gjør dere hvis været endrer seg, kan dere avbryte operasjonen?

– Vi overvåker dette veldig nøye, og har planer for å skjerme de to lekterne for været.

– Men dere kan ikke skjerme for havdønning?

– Dette viser seg å være svært lokalt, vi har høstet en del erfaring i løpet av tiden her ute. Men en av planene er rett og slett å løsne ankerne på de to lekterne og slepe hele flåten med hengende last til roligere farvann.

For bergingsleder Anders Penna er denne operasjonen helt unik.

– Dette er en veldig kompleks og tidkrevende operasjon. Å løfte et såpass stort fartøy som dette, er helt spesielt. Hadde det vært et mindre, sivilt fartøy, så ville det mest sannsynlig ha blitt brutt opp i mindre deler og deretter blitt hevet i deler, sier Penna.

Hevingen av fregatten har vært under planlegging siden november da fregatten på nær uforståelig vis klarte å feilnavigere slik at den støtte sammen med den fullastede 250 meter lange tankeren «Sola TS» nord i Hjeltefjorden utenfor Bergen.

Hevingen er helt prisgitt vær og bevegelser i sjøen. Hevingen kan ikke skje i for sterk vind eller kraftige vindkast, og dessuten vil for kraftige bølger kunne gi skade på skipet under hevingen. Havaristedet ligger ut mot havet, og opplever at store havdønninger med lengde på 150–200 meter kan svinge inn og få havflaten til å gå opp og ned flere meter.

Dersom bølgene skulle bli for store, er planen å trekke begge de to lekterne med lasten hengende - bort fra havaristedet og til et roligere område av fjorden, og fortsette hevingen der, forklarer Penna.

Knapt værvindu

Flere ganger i februar har det sett ut som om Vestlandet skulle få en god uke med stille og klart høytrykkspreget vær, men hver gang har prognosene slått feil.

Denne gangen ser det også lovende ut – men det er kort avstand til nærmeste storm – fra Møre og nordover blåser det sterk kuling og liten storm natt til tirsdag og onsdag. Og til helgen – muligens først søndag – kommer et stort lavtrykk inn mot Sør-Norge, som kan gi problemer.