FORKLARTE SEG: Eirik Jensen har bestemt seg for å stå under hele sin frie forklaring i Borgarting lagmannsrett.
FORKLARTE SEG: Eirik Jensen har bestemt seg for å stå under hele sin frie forklaring i Borgarting lagmannsrett. Foto: Tore Kristiansen

Mener Jensen røpet navn for å ramme Cappelen

INNENRIKS

BORGARTING LAGMANNSRETT (VG) Gjermund Cappelens forsvarer mener Eirik Jensen bevisst gikk inn for å provosere Cappelen da han forklarte seg i retten torsdag.

Publisert: Oppdatert: 30.08.18 21:41

Benedict de Vibe mener det var en bevisst handling fra Eirik Jensens side å nevne ett navn i åpen rett, som gjorde at dommeren besluttet at resten måtte gå for lukkede dører.

Det forteller han på vei ut rettssalen etter at retten er hevet.

De Vibe mener Jensen visste at dette var et navn som ville gjøre Cappelen redd.

– Vi mener det er fullt ut bevisst. Det var navn som han ikke nevnte i sin frie forklaring i tingretten. Så dette må være planlagt og er vel gjort for å gi ham noen stikk, sier Cappelens forsvarer til VG.

Eirik Jensen-saken direkte: Se alle oppdateringen fra dag 3

Dørene i saken ble lukket like etter at Jensen kom inn på hvordan han rekrutterte Gjermund Cappelen som informant tidlig på 90-tallet.

– 21. mars 1993 dukker Gjermund Cappelen opp. Jeg ble varslet om at det hadde dukket opp en kar som kunne være interessant for politiet. Jeg var til stede på et av avhørene med Cappelen, og det var sånn det startet, sa Jensen i retten.

Stort mer kom ikke frem før De Vibe fikk medhold i sin begjæring om lukkede dører.

Jensens forsvarer John Christian Elden avviser Benedict de Vibes påstand.

– Det var ingen bevisst å gjøre det på den måten. Dette var kjente opplysninger, som har vært fremme tidligere, sier Elden til VG.

Begynt å verve kilder på 80-tallet

Tidligere på dagen fortalte Jensen at han allerede tidlig i sin politikarriere da han etterforsket spritmiljøer i Oslo, benyttet dialog og det å prate med folk som metode:

– Mange hadde et frynsete rulleblad, og man ble nysgjerrig på disse personene. Kan jeg knytte kontakter med noen av disse? Kan jeg gi uttrykk for at jeg er en utrolig kul fyr man bør holde seg inne med? sier Jensen.

Han forklarer at han begynte å skaffe seg kontakter i det kriminelle miljøet allerede på 80-tallet.

– Det var i dette tidsrommet jeg begynte å verve kilder. Dette tankesettet med å se, lytte, forstå og hjelpe. Politiet har en rolle i samfunnet, for å løse rollen må vi vite hva som skjer. Man må skape et image og et renommé. Tar en kaffe med disse gutta, sier Jensen.

«Ess i ermet»

Da han «jobbet infernalsk» for å få fast stilling i politiet, mener Jensen at han hadde et ess i ermet:

– Jeg mener jeg tidligere enn andre skjønte at disse kontaktene mine kunne bli ganske utslagsgivende. Nå skal ikke jeg blåse kilder, for det gjør jeg ikke. Men jeg kan si at det var interessante samtaler og at det ga avkastning, sier han.

På slutten av 80-tallet hadde ikke politiet informantinstruks, forteller Jensen. Denne instruksen som senere ble til, blir sentral for rettssaken ettersom Jensen ikke fulgte den i sine møter med Gjermund Cappelen.

– På dette tidspunktet var det kun riksadvokaten som signaliserte hvordan man skulle ha det, sier Jensen og viser til at man skulle unngå at noen begikk en kriminell handling de ikke selv initierte, sier Jensen.

Han var også innom et sentralt tema i saken: Kan politiet se bort fra kriminalitet som utføres av politiinformanter?

– Vi måtte leve med at en del av disse informantene hadde et kriminelt liv, og antagelig også en kriminell virksomhet som gjorde at de slapp inn i disse miljøene for å få denne informasjonen, sier Jensen.

– Ofte har det vært sånn i politiet at dette aksepterer vi. Hovedsignalet har vært at den samfunnsmessige gevinsten var viktigst.

– Bedre forberedt

Innledningsvis forklarte Jensen at han mener han er mye bedre forberedt på rettssaken denne gangen.

Jensen ønsket opprinnelig å forklare seg for åpen rett, men lagmannsretten har besluttet at forklaringen skal få for delvis lukkede dører.

Det er opplysninger knyttet til politiets informantvirksomhet som vil gå for lukkede dører, av hensyn til sikkerheten til informantene og til de tiltalte.

Her kan du lese mer om