Drillo er årets navn

«Både litt stolt og litt flau»

INNENRIKS

VG-leserne har kåret Egil «Drillo» Olsen til Årets Navn 1998. Synes Egil «Drillo» Olsen at VG-leserne har gjort et godt valg?

Publisert: Oppdatert: 25.02.03 13:16

- Hva skal jeg egentlig si om det? Jeg har et litt ambivalent forhold til denne type kåringer. For det første er jeg veldig klar over at tusenvis av mennesker hadde fortjent slik heder mye mer enn meg. Og da tenker jeg på mennesker som virkelig gjør noe for andre. På den annen side synes jeg at dette er litt stas. Jeg liker jo å bli satt pris på. Derfor blir jeg både litt stolt og litt flau.

- Du vant med overveldende majoritet?

- I så fall forteller det mye om fotballens gjennomslagskraft. Seieren over Brasil, på sankthansaften, skapte jo scener som ingen har sett maken til på lange tider. Og det er nok seieren over Brasil som er årsaken til at folk stemmer på mitt navn. Det er litt tilfeldig, dette. Hvis ikke han amerikaneren hadde blåst straffe, så . . .

- Du blir Årets Navn, du er heltedyrket som trener, og VIF-klanen er hellig overbevist om at du kan gå på vannet. Kan du blir mer suksesskjendis enn du er nå?

- Jeg vet ikke. Ett år ble jeg fortalt at jeg bare hadde Gro og Gud foran meg på lista. Jeg tror det var en journalist i Aftenposten som sa det. Jeg vet ikke hva slags liste han refererte til. Jeg vet heller ikke hvordan slikt måles. Men jeg er klar over at jeg er en offentlig person, for å si det sånn.

- Trives du med kjendis-statusen ?

- Jeg har etter hvert lært meg å leve med den, for jeg er veldig klar over at jeg ikke får gjort noe med hvordan andre ser på meg. Men jeg ser fram til den tiden da kjendis-statusen falmer litt, og jeg faller ned i B- og C-klassen. Akkurat nå er det ganske spesielt.

- Hva mener du?

- Jeg kan ta et eksempel. For et par dager siden var jeg innom Ullevål sykehus for en siste sjekk etter hofteoperasjonen. Jeg satt på gangen tidlig om morran, trøtt og fæl, og plutselig sto det en fyr på kne foran meg. Han tok meg i skuldrene, så meg inn i øya, og sa: - Takk for at du reddet livet mitt! Jeg skvatt litt, og spurte hva han egentlig mente. - Du har reddet Vålerenga, og Vålerenga er livet mitt. Takk. Og så var fyren borte. Det er jo litt sprøtt.

- Hva har suksessen gjort med deg?

- Det er vanskelig å si. Men siden jeg er blitt en offentlig person, må jeg ta mer hensyn. Jeg kan ikke sleive med kjeften som jeg gjorde før, da blir det overskrifter i VG og Dagbladet med en gang. Jeg har lært meg spillereglene nå.

- Du er jo blitt ganske velstående etter hvert. Finnes det noe igjen av kommunisten og opprøreren i Drillo?

- Det med kommunist og opprører er blitt forsterket mer enn det er grunnlag for. Det henger igjen fra Blindern-tida på slutten av 60-tallet, da det var helt utenkelig ikke å ta standpunkt til politiske saker. Du kunne gjerne støtte amerikanernes krigføring i Vietnam, bare du hadde tatt et standpunkt. Men hvis du var politisk inaktiv, var du håpløs. Og jeg var aktiv på venstresiden.

- Er du ikke det lenger?

- Jeg er ikke så aktiv, men hvis du lurer på grunnholdningen, så er den ikke mye forandret fra den tiden. Jeg mener fortsatt at et sosialistisk samfunn er til beste for menneskeheten, fordi jeg tror det er den eneste måten å minske kløften mellom rike og fattige på.

- Men du fremstår litt avpolitisert i forhold til de første årene som landslagstrener?

- Husk at jeg er blitt eldre. Og jeg har nok forandret meg litt på flere områder. Jeg er helt klart blitt rundere i formen. Og jeg har fått en helt annen økonomi, noe som sikkert også preger meg. Men det forandrer ikke grunnholdningene. De sitter.

- Hvordan er den helt private utgaven av Egil Olsen?

- Hvis du lurer på hvordan jeg er hjemme, så vil jeg tro at jeg er blitt ganske snill. Jeg liker i alle fall å tro at jeg er det. Jeg prøver å hjelpe til, og jeg har mine arbeidsoppgaver. I så måte har Sigrun vært langt heldigere enn Marit (tidligere ektefelle, red. anm.), for jeg ser helt klart at jeg var mer firkanta og mannssjåvinistisk for 25 år siden.

- Det finnes mange myter om deg. Er bildet som er skapt av deg riktig?

- Det er det vel, i all hovedsak. Men det er noen myter som er dratt litt langt. Den politiske, blant annet. Kommunist/marxist-stempelet er overspilt, etter min oppfatning. Når det gjelder påstandene om at jeg er så sær og sta, så er det kanskje riktig. Men mye henger nok sammen med oppdragelsen min.

- På hvilken måte?

- Jeg blir nok oppfattet som mer sær og sta enn jeg er, fordi jeg aldri har lært å oppføre meg ute blant folk. Jeg har merket at jeg aldri fikk noen borgerlig oppdragelse, og jeg har hatt problemer med å hilse og slike ting. Men det går bedre og bedre. Jeg vil påstå at jeg er blitt ganske sosial etter hvert. I alle fall i miljøer der jeg føler meg trygg.

- En jovial Drillo, med andre ord?

- Ja, nesten.

- Du har ikke vært spesielt politisk korrekt underveis i karrieren, hverken fotballfaglig eller på andre måter. Er du overrasket over at du er blitt en slags folkehelt?

- Hvis jeg er blitt det, er det et slags paradoks. Jeg har ikke gjort så mye for det, om vi ser bort fra resultatene. Og jeg er ganske sikker på at hvis en mer korrekt type trener hadde fått de samme resultatene, en mer jovial, sosialt flink og velkledd type, så hadde han blitt mye mer helt.

- Det kan jo hende at det er motsatt?

- Jeg tror ikke det.

- Hva er du mest stolt av i ditt virke som fotballtrener?

- Det er nivåhevingen. Jeg er ikke dummere enn at jeg skjønner at den har vært avhengig av mange flere enn meg, men jeg har bidratt litt, jeg også, og det er jeg stolt av. På samme måte som spillerne mine er stolte av det. Og andre trenere.

- Hva er du minst stolt av?

- Jeg har gjort mange dumme feil. Det er trenerens hverdag. Hvis jeg skal peke på noe, må det være at jeg har gitt for lite feedback. Jeg har litt dårlig samvittighet her, selv om nettopp feedback er en av mine kjepphester som trener.

- Landslaget sluttet å vinne da du ga deg. Og Vålerenga sluttet å tape da du begynte. Har du selv begynt å tro at du har magiske evner?

- Her kommer en kjepphest igjen: Du må alltid se bak resultatet. Og for landslagets del er det spesielt viktig. Det handler ikke bare om den nesten obligatoriske nedturen etter et sluttspill. Jeg vil påstå at landslagets problemer i all hovedsak har dreid seg om uflaks. Det er noen sjansetall som er nesten umulige å forklare her. Som 15-3 mot Latvia, og så taper Norge 1-3.

- Men Vålerenga er jo rene oppstandelsen?

- Jeg er litt stolt av det, ja. Men også her er det mye flaks inne i bildet. Og det er en del andre faktorer som har hjulpet meg. Jeg mener blant annet at måten Lars Tjærnås har bidratt på, rent menneskelig, har vært helt formidabel. Det er litt av en prestasjon å stille opp slik etter den motgangen han hadde.

- Hva var det du gjorde, egentlig?

- Jeg gjorde bare noen små justeringer på spillestilen. De var viktige nok, men de var ikke store. Og så var jo tidspunktet bra for meg. Vålerenga lå på bånn, og slik fikk jeg spillernes lojalitet umiddelbart. Den var helhjertet og helt enorm. Noen ganger var det nesten slik at de overdrev spillereglene våre, av frykt for at de ikke skulle vise total lojalitet til stilen.

- Hva er ambisjonene dine for Vålerenga?

- Slikt er jeg ikke flink med. Jeg klarer ikke å se så langt fram. Jeg har en ambisjon om at vi ikke skal slite i bunnstriden, og det er ikke helt utenkelig at vi kan ta en medalje. Mer er det ikke.

- Glem serien. Jeg tenker på Chelsea i kvartfinalen?

- Helt nøkternt må vel Chelsea finne seg i å være favoritt, også hos meg. Men rent kvalitetsmessig holder jeg Chelsea omtrent på samme nivå som Besiktas. Og det betyr jo at vi har en fair sjanse.

- Med andre ord; du tror dere kan slå dem?

- Nei, jeg sier bare at vi har en fair sjanse.

- Du har jo fettfobi. Hva skal du spise julaften?

- Jeg skal til Egersund i julen, til Siggens (kona Sigrun Vedelden, red. anm.) familie, og der tror jeg det blir kalkun. Og så blir det lutefisk i romjulen. Lutefisk uten fett, vel å merke. Som bare broren til Siggen og jeg spiser. Ingen andre liker det.

- Hvem skal lese juleevangeliet?

- Ikke jeg, i alle fall.


---
Husker du VM-natten? Du finner den her.