Fregattvraket skal heves med 16 tykke kjettinger

Sakte, sakte – med hele 16 kjettinger under det ramponerte skroget – skal vraket av milliardfregatten KNM «Helge Ingstad» heves.

Dykkerfartøyet MS «Risøy» ankom onsdag og startet forberedelser til såkalt nødlossing av diesel fra bunkerstankene – i alt skal det være 460 tonn om bord.

les også

Var ikke «usynlig» hele veien – her slo KNM «Helge Ingstad» på signalene

– Før selve hevingen kan starte, er det en rekke aktiviteter som skal foregå, ting som skal planlegges i detalj, risiko som skal vurderes kontinuerlig. Vi overvåker også fartøyet hele tiden. Dette er en kompleks og krevende operasjon, sier Elisabeth Sandberg. Hun håndterer informasjonen fra Forsvarsmateriell, som er ansvarlig for bergingen av fregatten.

Slik skal hevingen foregå – i alle fall er dette utgangspunktet for den flere uker lange hevingsoperasjonen.

1. De to kranlekterne «Gulliver» og «Rambiz» legger seg ved siden av hverandre på utsiden av havarerte KNM «Helge Ingstad». Lekterne har henholdsvis 4000 og 3000 tonn løftekapasitet. Fregatten veier om lag 5000 tonn. Den har en ukjent mengde sjøvann, som først får betydning når skipet kommer over vann.

2. Det trekkes kraftige kjettinger under skipet på steder hvor skipet skal være sterkt. Dette gjøres såkalte forhalere – av vaier. Kjettinger skal gi en naturlig friksjon mot skutesiden, slik at skipet ikke sklir eller vrir seg under hevingen. Det skal benyttes totalt 16 kjettinger under fartøyet, som henger i fire såkalte skrev – store stålrammer hvor kjettingene er festet.

SOLIDE KRANER: Her detalj fra kranlekteren Gulliver – ved kai på Hanøytangen på Askøy. Den skal bære halve vekten av KNM Helge Ingstad. Foto: HARALD VIKØYR / VG

3. Været anses av Forsvaret som en stor risikofaktor. De to kranlekterne har begrensninger ved å arbeide i sterk vind, høye bølger og dårlig sikt. Det er meldt stille, kaldt vær kommende uke, men noe tåke på kysten. Begge disse kranlekterne har såkalt dynamisk posisjonering, det vil si et GPS-basert system av propeller som automatisk holder skipet i posisjon, men skal i tillegg ankres opp.

les også

Her ble KNM «Helge Ingstad» sikret – se hvordan det ser ut under vann

4. Flytedokken «Boabarge 33» tilhørende Boa Management i Trondheim har ligget klar ved Hanøytangen siden forrige helg. Den er brukt til heving og frakt av store konstruksjoner tidligere.

Det er BOA som har oppdraget med å heve fregatten, og har sammen med Forsvarets innkjøpsetat Forsvarsmateriell og det store Veritas-eide risiko- og klassifikasjonsselskapet DNV GL utarbeidet en plan for hevingen.

SKAL BÆRE VRAKET: Her er flytedokken Boabarge 33 ved kai på Hanøytangen. Den skal senkes ned og ta KNM Helge Ingstad om bord. Foto: HARALD VIKØYR / VG

5. Det bores inn for å tappe ut de over 460 tonnene med diesel som fortsatt er i tankene på det havarerte krigsskipet. Dette er kjent metode, gjort på mange fartøyer, forårsaker normalt lite utslipp, og hullet som lages, settes på en kranventil som lukkes etterpå.

les også

Slik vil Sjøforsvaret heve «Helge Ingstad»: – Det er en kompleks og utfordrende fase

6. Det er under utarbeidelse en plan for å drenere – tappe ut – sjøvann som har trengt inn i skipet. Planen er en kombinasjon av å lage hull i skroget og lense ved hjelp av pumper. Det legges stor vekt på å utarbeide denne planen, slik at man ikke borrer i sårbare områder med våpen og tekniske installasjoner.

STARTER HEVING: Herfra skal KNM Helge Ingstad heves – en prosess som kan ta tre uker – avhengig av blant annet godvær. Foto: Jakob Østheim / Forsvaret

7. Så heves skipet – centimeter for centimeter. Hevingen kan ta flere døgn, men det hele tiden vurderes om dreneringen av sjøvann fungerer. Skipet skal stabiliseres hengende i de 16 kjettingene og de to kranlekterne – i en vannrett posisjon. Hevingen skal skje til skipet når normal vannlinje.

les også

Kystverket etter ulykken: – Skal holde et ekstra øye med «anonyme» skip

8. Mens KNM «Helge Ingstad» henger slik, skal flytedokken «Boabarge 33» i nedsunket tilstand forsiktig føres inn under skipet. Deretter heves flytedokken så havaristen settes på dekket og støttes av.

9. Deretter heves dokken sakte ved at ballastvann pumpes ut, og KNM «Helge Ingstad» kommer opp i friluft oppe på dokkens dekk.

10. Den havarerte milliardfregatten fortsetter så sin reise til marinebasen Haakonsvern, som også var dens mål ulykkesnatten til torsdag 8. november. Det er ikke klarlagt om skipet skal strippes for ammunisjon og våpen først.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder