Tjener på kutt i alkoholavgiftene

Alkoholavgiften på sterkvin ble kuttet med 46 prosent i 2000. Det tapte ikke staten fem øre på.

ARTIKKELEN ER OVER 17 ÅR GAMMEL

Det virker umulig, men det er sant: Staten kan faktisk tjene penger på å kutte avgiftene på brennevin.

Det viser erfaringene fra to avgiftskutt i Norge og Sveits de siste årene, samt nye beregninger. Lavere priser gir økt salg og inntekter.

- Hvis Stortinget vedtar avgiftslettelser på brennevin, så kan faktisk staten tjene på dette, sier formann Ivar Amundsen i Vin og- Brennevinimportørenes forening (VBF).

Handlet mer

Selv om det ikke virker sånn; alkoholavgiften i Norge er kuttet de siste årene.

Stortinget reduserte fra 1. januar 2000 avgiften på sterkvin med 46,5 prosent. Prisene på drikker som Baileys, Bristol Cream og Campari falt i snitt med 25,6 prosent.

Det ga nyttig erfaring.

Finansdepartementet advarte; avgiftsinntektene ville bli redusert med 40 millioner kroner. Men de tok kraftig feil. For folk handlet sterkvin mye mer på Vinmonopolet enn tidligere.

Salget av sterkvin økte med 46 prosent fra 1999 til 2000, bekrefter Vinmonopolet overfor VG.

Statens avgiftstap ble på 25 millioner kroner, men den økte salget ga 15 millioner kroner ekstra i momsinntekter og ti millioner i merinntekt til Vinmonopolet. Det betyr at staten ikke taper noe som helst på et så kraftig avgiftskutt.

Forbruket ned

I Sveits ble avgiften på sterkvin og brennevin redusert med 40 prosent i 1999. Resultat: De statlige inntektene økte etter avgiftskuttet.

Det totale forbruket av sprit forble uendret, mens forbruket av vin og øl sank. Samlet gikk alkoholforbruket i Sveits ned 4,5 prosent året etter avgiftskuttet.

- Disse erfaringene viser at avgiftskutt ikke gir reduserte utgifter. Det er heller ikke mulig å påvise økt forbruk som følge av lavere pris. Den viktigste konsekvensen er at salget hos Vinmonopolet øker på bekostning av grensehandel, sier Ivar Amundsen.

De har regnet på konsekvensene av å kutte avgiftene på sprit, slik en rekke partier nå foreslår.

- Våre undersøkelser viser at staten vil tjene på å kutte spritavgiften, både med 20 og 30 prosent. Med et kutt på 32 prosent vil statens inntekter forbli de samme, sier Amundsen.

- Mindre grensehandel

Først ved et kutt høyere enn det, vil staten tape penger. Ytterligere kutt i sterkvin, og for vin, vil imidlertid bety inntektstap.

Amundsen mener at Finansdepartementet bommer når de sier de vil tape på å kutte avgiftene.

- De tar ikke nok høyde for at grensehandelen minker, og Polets avanse og momsen øker ved å kutte avgiftene. Det er også verdt å merke seg at alkoholforbruket i Sveits ikke økte da de kuttet avgiftene.

Finansdepartementet opererer med at etterspørselen vil stige like mye som prisen går ned. Altså 25 prosent i 2000 for sterkvin.

Men da prisene sank med 25 prosent som følge av avgiftskuttet på 46,5 prosent, steg salget hos Polet med 46 prosent.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder