Oppsiktsvekkende funn om spanskesyken

(VG NETT) Dagens medisiner ville trolig tatt knekken på spanskesyken.

ARTIKKELEN ER OVER 19 ÅR GAMMEL

Det er de foreløpige resultatene etter at vevsprøvene som ble hentet opp fra sju graver på Svalbard er analysert. Professor John Oxford, som har stått for en del av analysene, sier til BBC News at viruset ville vært sårbart overfor moderne legemidler.

- Men siden man ikke har analysert levende virus, vet man det ikke helt sikkert, sier professor Tom Bergan, som er norsk prosjektkoordinator for undersøkelsene, til VG Nett.

Mellom 20 og 40 millioner mennesker døde av spanskesyken da den herjet i 1918.

To virus

De seks gravene på Svalbard ble åpnet sommeren 1998. Siden de sju, som døde av spanskesyken, lenge hadde ligget i permafrosten, var vevet så godt bevart at virusets arvemateriale kan undersøkes. Også i Alaska er det tatt liknende prøver.

- Viruset som ble finnet på Svalbard var annerledes enn det som ble funnet i Alaska, sier Tom Bergan til VG Nett.

- Dermed vet vi at det må i hvert fall ha vært to forskjellige virus som var involvert i epidemien. De er likevel nært beslektet, sier Bergan.

Genetisk kode

Forskerne arbeider nå videre for å avsløre hele den genetiske koden til spanskesykeviruset.

- Når vi har hele den genetiske informasjonen, vil vi trolig kunne utvikle en vaksine som vil stanse en ny epidemi hvis den skulle komme, sier professor Rod Daniels ved The National Institute for Medical Research i London til nyhetsbyrået Reuters.

- Hvis man finner et nytt influensavirus som ligner på spanskesyken, vil man ha stor nytte av disse funnene, sier Tom Bergan.

Puslespill

Det ble tatt 50 prøver av lungevev og luftrør fra kistene som ble funnet på Svalbard. Forskerne håpet å finne kistene i permafrosten, men fant dem litt høyere opp. Derfor ble puslespillet med å sette sammen virusets oppbygging litt vanskeligere for forskerne.

Spanskesyken var en influensaepedemi som herjet over store deler av verden i 1918 og 1919. Epidemien tok livet av mellom 20 og 40 millioner mennesker på verdensbasis. I Norge ble det rapportert 7308 dødsfall knyttet til spanskesyken. Men beregninger gjort av Statistisk sentralbyrå tyder på at det reelle tallet var mellom 13000 og 15000.

De fleste døde av lungebetennelse som de fikk etter spanskesyken. Den ville vært en alvorlig epidemi også i dag, men med færre dødsfall fordi mulighetene for å behandle følgesykdommer er bedre.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder