SØKER INNSPILL: Sametingsråd Henrik Olsen står i spissen for arbeidet med å lage mandat for sannhetskommisjonen.
SØKER INNSPILL: Sametingsråd Henrik Olsen står i spissen for arbeidet med å lage mandat for sannhetskommisjonen. Foto: Jan Roger Østby / Sametinget

Nå starter arbeidet med sannhetskommisjonen for samene

Publisert: Oppdatert: 09.02.18 13:40
INNENRIKS

Denne måneden starter Sametinget på arbeidet med kommisjonen som skal granske fornorskningspolitikken samene ble utsatt for.

Å opprette en såkalt sannhetskommisjon, som skal granske den uretten som ble gjort mot samer og kvener av den norske staten over en periode på 100 år fra cirka 1850, ble vedtatt i Stortinget i juni i fjor. Senere i vår skal Sametinget utarbeide forslag til mandat.

Men allerede nå i februar begynner arbeidet så smått:

– Vi holder en rekke åpne møter, fra Varangerbotn i nord, til Oslo i sørøst. Det er viktig at vi er innom de fleste samiske områdene fordi fornorskningen har vært opplevd på veldig forskjellige måter ulike steder. Vi vil få fram mangfoldet i forventningene til kommisjonsarbeidet, sier sametingsråd Henrik Olsen (NSR) som har ansvar for kultur, budsjett og fornorskning.

Det første møtet der berørte skal få mulighet til å lufte sine forventninger finner sted 12. februar, deretter følger 14 møter over hele landet, med blant annet Sametingets ungdoms- og eldreråd.

– Identitetskrise

Sametinget har fått stor pågang i forbindelse med arbeidet med kommisjonen.

– Det er mange som opplever at en sterk ubalanse og lite kunnskap om det samiske medfører at man har lite forståelse og kanskje nedlatende holdninger til det samiske, sier Olsen.

Den omfattende assimileringspolitikken den norske stat utførte mot samene innebar blant annet misjonsarbeid og skolepolitikk. Under sametingsåpningen i 1997 beklaget Kong Harald V overfor samene.

– I dag må vi beklage den urett den norske stat har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk, sa kongen, ifølge NRK.

For unge samer vil det være viktig å få dokumentert hva som har skjedd, tror leder Ole Henrik Bjørkmo Lifjell i Sametingets ungdomspolitiske utvalg.

– Det er jo denne identitetskrisen, som jeg tror mange unge samer har. De vet ikke helt hva forholdene har vært for sine forfedre, og kanskje vet ikke foreldrene deres det heller.

Han tror det også vil være en fordel for nordmenn å få bedre oversikt over politikken norske myndigheter bedrev med overfor samene.

– Jeg føler ofte at jeg må forklare folk hvorfor mange samer er så bitre og hvorfor det er så vanskelig å kjenne på stoltheten av å være same.

Mandat innen juni

– Status nå er at det er vedtatt i Stortinget at vi skal ha en kommisjon. Stortinget, presidentskapet, Sametinget og de kvenske organisasjonene er enige om at mandatet skal vedtas innen juni, sier Olsen. Videre er planen at kommisjonen skal starte arbeidet til høsten.

Det er et mål at kommisjonens arbeid skal avsluttes i løpet av denne stortingsperioden, ifølge sametingsråden.

Da saken ble behandlet i Stortinget, la SV-representantene Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes vekt på at det finnes mye materiale som omhandler fornorskningspolitikken, men ikke så mye om hvordan hvilke konsekvenser dette har fått for minoritetsbefolkningene.

– Man må se på ettervirkningene av fornorskningen og hvordan det påvirker samfunnet også i dag. Hvordan opplever dagens samer skyggen av fornorskningen? Det må strekke seg helt fram til nåtiden, mener Olsen.

Kvenene ber om midler

Kvenene driver et tilsvarende arbeid med å hente inn forventninger til kommisjonsarbeidet som skal gjøres. Imidlertid er det krevende fordi Norske kveners forbund ikke har særlig mye midler til rådighet. Generalsekretær Ivar Johnsen sier at de har kontaktet Stortingets presidentskap om å få støtte.

– For første gang føler vi jo at vi er ordentlig inkludert, men når det gjelder det arbeidet som starter opp nå i forkant av selve kommisjonens arbeid, så har ikke vi fått noe ressurser ennå. Vi tror det er til behandling hos presidentskapet, men vi får ikke noe svar.

Forbundet går gjennom lokallagene sine for å få innspill fra kvener om sannhetskommisjonen.

– Vi jobber med det, men vi har ikke konkludert ennå. Vi ønsker en bred forankring i vår organisasjon og i gruppen.

– En bjørnetjeneste for samene

Da det skulle stemmes over hvorvidt man ønsket en Sannhetskommisjon i Sametinget 2. juni, var det bare Frps to representanter som stemte mot.

– Vi mener jo at en Sannhetskommisjon gjør samene en bjørnetjeneste. Alle er enige i at det urett som er begått, det er jo ingen bestrider det. Men det er et tilbakelagt stadium. Vi mener at offerrollen ikke kler oss samer, sier sametingsråd Arthur Tørfoss (Frp), som likevel kommer til å delta på noen av møtene for å gi sine innspill.

Han mener fornorskningspolitikken er grundig dokumentert og viser til at det offentlige Norge og kongen har bedt om unnskyldning for den uretten som er begått.

Denne artikkelen handler om