OPPGITT: Jurist Anne Kjersti Befring mener Helsetilsynet og påtalemyndigheten bør gjøre mer.
OPPGITT: Jurist Anne Kjersti Befring mener Helsetilsynet og påtalemyndigheten bør gjøre mer. Foto: Annemor Larsen / VG

Jurist hardt ut mot Helsetilsynets håndtering av «mirakelpredikanter»

INNENRIKS

Helsejurist og juridisk forsker Anne Kjersti Befring mener ikke det er nødvendig å endre loven for å slå ned på «mirakelpredikanter».

Publisert: Oppdatert: 27.06.18 17:08

Da VG forrige uke avdekket hvordan «mirakelpredikantene» Svein-Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen har solgt Guds helbredelse over telefon til 14 kroner i minuttet, strømmet det inn med reaksjoner.

Den norske kirke tar sterkt avstand, legeforeningen var sjokkerte, og helseministeren sa han vil se på lovverket med nye øyne. I det har han fått støtte fra Helsetilsynet, som mener det er på sin plass at politikerne vurderer lovverket.

Men Helsetilsynet har allerede verktøy de kan bruke for å slå ned på predikantene – de bare bruker dem ikke godt nok, mener helsejurist og forsker Anne Kjersti Befring.

– Jeg synes det er rart at det snakkes om å endre loven, uten å se nærmere på muligheter til å håndheve den. Mitt inntrykk er at Helsetilsynet og påtalemyndigheten er ganske passive. Det kan skyldes noe så enkelt som at de tror loven ikke gjelder religiøs virksomhet, men det gjør den jo, sier hun.

Hun mener det virker som om slike saker nedprioriteres av både helsemyndighetene og påtalemyndigheten.

Les Pedersens tidligere tilsvar her.

Les Edvardsens tidligere tilsvar her.

– Behov for å plassere ansvar

Helsetilsynet kan følge opp saker der de mener loven om alternativ behandling er brutt, ved å begjære at påtalemyndigheten følger dem opp. Det krever ingen politianmeldelse. Dette har de gjort seks ganger siden 2011, opplyser de.

– En anmeldelse kan hvem som helst gjøre, men begjæring av påtale er vårt ansvar. I og med at det er den myndigheten som gjelder for oss, er det den vi forvalter først og fremst. Veldig ofte når sakene kommer til oss, er det fylkesmennene som har meldt dem inn, forklarer Anne Myhr, leder av avdeling for kommunale helse- og omsorgstenester i Helsetilsynet om Helsetilsynets rolle.

Helsetilsynet har ikke begjært påtale i sakene om Svein-Magne Pedersen, eller Tom Roger Edvardsen.

Befring mener dette ikke er godt nok:

– Etter lov om alternativ behandling, er det ikke nødvendig å påvise bedrageri for at det skal være straffbart. Det er andre vurderingstemaer for å beskytte alvorlig syke. Jeg stusser over at ikke de ansvarlige for å håndheve lov om alternativ behandling umiddelbart følger opp saken, sier hun.

Hun mener antallet påtalebegjæringer siden 2011 er veldig lavt.

– Det kan tenkes at det er et behov for å plassere et tydelig ansvar i Helsetilsynet for å ha oversikt over aktiviteten som rammes av loven.

– Kan gjelde religiøs virksomhet

Befring mener det burde få konsekvenser at mirakelpredikantene har benyttet seg av teletorg, selv om de nå begge har bestemt seg for å slutte med det. Hun mener også Helsetilsynet burde innta en langt mer aktiv rolle enn de har gjort i saker der religiøs virksomhet kobles til betaling og pengegaver.

– Det trenger ikke engang være en konkret betaling. Kombinasjonen om at man gir løfter om at det Gud gjør gjennom deg det kan føre til at du blir frisk, med betaling eller pengegaver, mener jeg omfattes av loven.

Hun viser til en sak fra 1990-tallet, der en predikant ba for syke og ikke krevde betaling, men sa at pasienten kunne legge penger i en ønskebrønn. Jo mer penger de la igjen, jo mer følte de at de ble helbredet.

Hun har ingen tro på at loven kan presisere grensen mot lovlig religionsutøvelse, og sier grensen kan trekkes med loven og forarbeidene til den i dag:

– Det må trekkes grenser mot forbønn som ikke oppfattes som behandlingsvirksomhet. Og religionsutøvelse. Til tross for dette utgangspunktet, kan religiøs virksomhet rammes som all annen virksomhet, dersom det uttales at man kan gjøre personer friske og tar betaling for dette, sier Befring.

Helsetilsynet: Religiøs virksomhet faller utenfor

VG har sendt Befrings kritikk til Helsetilsynet, der direktør Jan Fredrik Andresen svarer:

Statens helsetilsyn la til grunn at dette er alternativ behandling da vi i anmodet politiet om å gripe inn i saken i sin tid. I ettertid har Helse- og omsorgsdepartementet uttalt at forbønn og annen religiøs virksomhet faller utenfor. Sett fra vårt ståsted er det sentrale å beskytte sårbare personer og vil derfor anmode politiet på nytt å vurdere forholdet om det kommer nye opplysninger

Dette henviser til da de anmeldte Svein-Magne Pedersen for bedrageri og brudd på kvakksalverloven i 1993. Anmeldelsen ble henlagt på bevisets stilling i 1994.

Helsetilsynet har ikke noe mer å tilføye til kritikken fra Befring.

Riksadvokaten henviser til tidligere svar på spørsmål om hvorfor politiet ikke kan gi slike saker høy prioritet:

– Vi har ikke gitt noen føringer til politiets behandling av anmeldelser for overtredelse av loven om alternativ behandling. Det har ikke vært grunn til dette, blant annet på grunn av det meget beskjedne omfanget av anmeldelser, sa Harald Strand, førstestatsadvokat i Den høyere påtalemyndighet

Her kan du lese mer om