BETALER: Bærum kommune budsjetterer med en bot om dagen for pasienter de ikke klarer å ta imot. Foto: Frode Hansen

Bærum kommune: Betaler for å gi innbyggerne ekstra sykehusdøgn

SANDVIKA (VG) Bærum kommune har av blant annet etiske grunner budsjettert med at alvorlig syke innbyggere kan bli liggende på sykehus etter at de er utskrivningsklare. Det koster kommunen 4885 kroner pr. døgn i «bot» for pasienter de ikke tar imot fra sykehuset.

Ordningen har Bærum kommune hatt siden samhandlingsreformen ble innført i 2012.

– Mange av disse pasientene er døende eller i livets siste livsfase. Hvis sykehuset mener at de kan dø i morgen eller i ambulansen fra sykehuset til sykehjemmet, da flytter vi dem ikke med mindre de selv eller pårørende ønsker det. Vi lar dem bli på sykehuset og betaler for det, sier Morten Svarverud, kommunalsjef for pleie- og omsorg.

PÅ BUDSJETT: Kommunalsjef Morten Svarerud regner med at antall ekstra døgn på sykehus blir omtrent som budsjettert i år. Foto: Frode Hansen

– Dere bruker opp mot 2 millioner kroner på bøter for å kunne gi pasienten ekstra liggetid på sykehus. Er det et tegn på at for syke pasienter skrives ut fra sykehus til kommunen?

– Det kan i noen tilfeller tyde på det, når vi legger til grunn at Bærum betaler for en rekke pasienter som vi mener har best av å bli liggende på sykehuset, sier Torbjørn Espelien (Frp), leder for hovedutvalget for bistand og omsorg.

Samhandlingssjef Christine Furuholmen i Vestre Viken HF kjenner seg ikke igjen i uttalelsene fra kommunen:

– At en pasient reiser først dagen etter at hun/han er meldt utskrivningsklar, kan det være flere grunner til. Det kan for eksempel være at en egnet korttidsplass er tilgjengelig neste dag, eller at kommunen trenger noen timer på å gjøre alt klart for at pasienten kan reise til eget hjem. Vi har ingen indikasjoner på at utreise dagen etter at pasienten er meldt utskrivningsklar, har sammenheng med at kommunen mener pasientene er for syke, skriver Furuholmen i en e-post til VG.

VG har avslørt at kommunene etter innføringen av samhandlingsreformen, har betalt nesten 1,4 milliarder kroner i bøter for pasienter de ikke greier å ta imot. Et ekstra sykehusdøgn etter at pasienten er erklært utskrivningsklar, koster kommunen nesten 5000 kroner i døgnbot.

Ved utgangen av september i år hadde en av landets rikeste kommuner betalt for 307 ekstra døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter i år. Blir 2019 et normalår, ender kommunen med rundt 365 ekstra sykehusdøgn til nesten 1,8 millioner kroner.

– Dette er det tverrpolitisk enighet om. De siste årene har dette kostet oss omtrent det vi har budsjettert med, sier Torbjørn Espelien (Frp) leder for hovedutvalget for bistand og omsorg.

– Bortsett fra i fjor. Da slet vi og sykehuset med alvorlig norovirus i flere måneder. Da endte vi på 466 ekstra liggedøgn på sykehus, legger kommunalsjef Svarverud til.

– Har fungert etter intensjonen

– Hva tenker kommuneledelsen om at norske kommuner har betalt nesten 1,4 milliarder i bøter til sykehusene?

– Samhandlingsreformen var stor og omfattende, og krevde mye forberedelser. Vi tror at de kommunene som startet planleggingen tidlig, har kommet bedre ut – og har betalt for færre liggedøgn. Det ga et handlingsrom som kommunene kunne benytte blant annet til å la verdighet og omsorg være førende for mottak av pasienter, sier Espelien.

– Er bøter et riktig virkemiddel for å stimulere kommunene til å ta imot pasienter?

– Det var altfor mange pasienter som ble liggende for lenge på sykehusene før reformen, og det tyder på at dagens virkemiddel har fungert ganske godt etter intensjonen, sier Espelien.

– Var godt forberedt

Vi jobbet godt i forkant av reformen, for å kunne ta imot pasientene på en god måte, sier Torbjørn Espelien (Frp) heltidspolitiker i Bærum og leder av helse- og omsorgskomiteen. Foto: Frode Hansen

Uttransportering av helt marginale pasienter på sen kveld eller natt, unngår Bærum kommune i det lengste.

– Vi kan ikke si at det aldri skjer hos oss. Situasjoner kan oppstå som gjør at sykehuset ber oss om å ta pasienter hjem sent på kvelden. Men hvis våre innbyggere blir meldt utskrivningsklare og det ikke er ledig ambulanse før langt på kveld, da sier vi at de skal ligge til neste dag og betaler for det, sier Morten Svarverud.

Da samhandlingsreformen ble innført, opprettet Bærum mottaksplasser. Der blir de sykeste pasientene som kommer fra sykehus, vurdert før det blir avgjort hvilket omsorgsnivå pasienten trenger i kommunen.

– Disse plassene opprettet vi før kommunene ble pålagt å opprette de akutte døgnplassene i 2014. Vi jobbet godt i forkant av reformen, for å kunne ta imot pasientene på en god måte. Vi har også beholdt en samhandlingskoordinator som gjør at vi har en tett og god dialog med sykehuset og god oversikt over pasientene, sier Torbjørn Espelien.

Bærum kommune bruker 18 504 kroner på helse og omsorg pr. innbygger. 34 prosent økning i bøter fra 2017 til 2018, skyldes norovirus det var vanskelig å bli kvitt, forklarer helselederne i kommunen. Foto: ØKNING:

– Ser Bærum kommune noen etiske eller moralske problemer med å legge beslag på en seng på sykehuset til en pasient som sykehuset mener er utskrivningsklar?

– Nei. Det handler om verdighet og god dialog mellom sykehuset, pasient/pårørende og kommune, sier Torbjørn Espelien.

Samhandlingssjef Christine Furuholmen i Vestre Viken helseforetak, skriver i en e-post til VG at størrelsen på bøtene må sees i forhold til antall pasienter hjemmehørende i kommunen.

– Bærum sykehus har et tett samarbeid med kommunen både rundt den enkelte pasient og på administrativt/ledernivå. Før samhandlingsreformen var det et problem at pasienter ble liggende på sykehus i påvente av et egnet tilbud i kommunen. Dette var hverken bra for den enkelte pasient eller for det samlede belegget på sykehuset. Vår erfaring er at overføring av midler til kommunene fra sykehus, kompetanseøkning og nye kommunale tilbud, har endret denne situasjonen fullstendig, sier Furuholmen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder