MIDT I TRAPPEN: Norsk skole trenger et nytt kunnskapsløft innen realfag som matematikk, naturfag og teknologi, mener direktør Knut Sunde i Norsk Industri. Han mener for mange er fornøyd med at norske elever er middelhavsfarere internasjonalt. Foto: Norsk Industri

Industritopp før ny PISA-test: – Norsk skole skjønnmales

Norske 15-åringer presterer like middelmådig i matte og naturfag som i år 2000, viser de fem foregående, internasjonale PISA-undersøkelsene. Direktør Knut E. Sunde i Norsk industri mener norsk skole skjønnmales.

Tirsdag morgen publiseres PISA 2018, som er den siste store internasjonale PISA-undersøkelsen (Programme for International Student Assesment) – som måler 15-åringers ferdigheter i matematikk, naturfag og lesing.

De tidligere tallene viser at siden tusenårsskiftet og det såkalte PISA-sjokket som rystet norsk skole, har norske elever ligger på om lag samme ferdighetsnivå i matematikk og naturfag.

les også

Mens vi venter på PISA

  • Middelskåren i PISA er 500 poeng.
  • I matematikk skåret Norge 499 i 2000, 495 i 2003, 490 i 2006, 489 i 2012 og 502 i 2015.
  • I naturfag var tallene 500 i 2000, 484 i 2003, 487 i 2006, 503 i 2009, 504 i 2012 og 498 i 2015.

Stillstand

– Vi står på stedet hvil i de viktige realfagene, sier firebarnsfar og direktør i Norsk Industri, Knut Sunde til VG.

les også

Norsk skole på OECD-toppen i kjønnsforskjeller

Han har ingen store forventninger til stor norsk fremgang i realfagene i den siste PISA-undersøkelsen som blir lagt frem tirsdag. Sunde mener snarere at elevenes prestasjoner er blitt utsatt for grunnløst skryt.

MATTE-KORT: Kortspill er et av flere verktøy som brukes i matematikkundervisningen i norske skoler. Dette kortspillet i algebra er brukt blant annet ved Måløy videregående skole i Nordfjord. Foto: Hallgeir Vågenes, VG

– I de siste årene har det skjedd en skjønnmaling av norsk skole som ikke har rot i virkeligheten. Siste eksempel på dette er en bredt anlagt kommentar i Aftenposten (17.08.19) om «Den norske skolesuksessen». Der hevdes det at norsk skole blir stadig bedre. Det stemmer ikke, skriver Sunde i en kronikk i VG.

les også

Jo, norske elever er blitt flinkere

Han sammenligner Norge med nasjoner som Polen og Portugal. I disse landene gikk elevprestasjonene frem med henholdsvis 34 og 38 poeng i matematikk fra 2000 til 2015 – mens norske elever gikk frem med tre poeng i samme periode viser Pisa-tallene.

– Land som Polen og Portugal må ha tatt disse resultatene på blodig alvor. Vi har nok hatt en slappere holdning til dette i Norge, sier Sunde.

– Må forstå algebra

Som direktør i NHO-foreningen Norsk Industri lever han tett på behovene norske bedrifter har for påfyll av kompetente ansatte i årene fremover. Sunde er urolig. Han ser et udekket behov for mennesker som skal ta Norge videre innen avanserte havvindmøller og elektrifisering av biler, båter og industri.

– Hvis vi vil løse store klimautfordringer som dette i tiden fremover, så må elever forstå algebra og krevende matematikk. Da er det ikke nok at det er trivelig i klasserommet, formulerer Sunde.

les også

Lærerne slakter skolen for de yngste: For mye stress og teori

Pluss content

– Norske elever viser jo fremgang i lesing i Pisa-undersøkelsene?

– Jo, det er bra. Det gjør elevene for eksempel i stand til å lese kompliserte matteoppgaver. Det viser også at den lesesatsingen som skolen har satt i gang de siste årene, har gitt mer mengdetrening, som igjen gir gode resultater, registrerer Knut Sunde. Han har selv fire barn – som han opplevde responderte godt på den store lesesatsingen i skolen.

Mengdetrening

– De skulle øke lesemengden sin. Og det er det en hel rekke norske elever som har gjort. Men innen matematikk og naturfag virker det som om mange er fornøyd med å være på et helt middelmådig nivå – sammenlignet med andre land, sier Sunde.

les også

NHO – rapport: Her er fremtidsjobbene – og jobbene du bør unngå

– Både ett ekstra skoleår og Kunnskapsløftet er innført de siste to tiårene i norsk skole. Har ikke disse reformene hatt noen effekt?

– Ikke som bedre resultater i matematikk og naturfag. Jeg mener matte er et modningsfag der skolen burde satt inn trykket mye tidligere. Vi er litt snillister. Vi vil gjerne ha ungene med, men vil ikke utsette dem for oppgaver som er for krevende. Regjeringen viste at den kunne få ned fraværet ved å innføre fraværsgrensen. Nå er tiden inne for en kraftfull og helt nødvendig satsing på realfag, sier Knut E. Sunde.

Han er ikke den første som er bekymret for de oppsiktsvekkende stabile elevresultatene i realfagene.

IKKE I MÅL: Tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) konstaterte at det fortsatt var ein vei å gå for norske elever – da han mottok Pisa-undersøkelsen i 2013. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Ikke godt nok

For seks år siden – da Pisa 2012 – ble offentliggjort i desember 2013, sa daværende skolestatsråd Torbjørn Røe Isaksen (H):

– Gitt et norsk utgangspunkt, hvor vi bruker mer penger på skole enn de fleste andre land, er ikke det å score på gjennomsnittet bra nok. Det er viktig å kalle det et problem, og det er viktig å si at det er alvorlig. Norge har et realfagsproblem, sa Røe Isaksen da.

Hans etterfølger og partifelle, Jan Tore Sanner (H), vil vente til etter fremleggelsen av Pisa 2018 – tirsdag – med å kommentere norske elevers utvikling.

UROET: Leder Rita Helgesen i Norsk Lektorlag. Foto: Norsk Lektorlag

Leder Rita Helgesen i Norsk Lektorlag er derimot like bekymret for realfagnivået til norske elever som Sunde i Norsk Industri.

– Jeg deler virkelig hans bekymring. Den bekymringen blir bare styrket av en annen internasjonal undersøkelse, Timss Advanced, der norske videregåendeelever har gått fra å være på verdenstoppen midt på 90-tallet til å falle under høyt nivå i 2008 og synke videre til middels nivå i 2015. Vi har sett denne trenden komme i realfagene for lenge siden, sier Helgesen.

Hun peker på at lærerkompetansen jevnt over er for dårlig i matte, naturfag og fysikk.

– Hva må til for å løfte elevene i realfag?

– Det må innføres klare krav til kompetanse for lærere som skal undervise om viktige temaer som naturfag, miljø og klima. Den grunnleggende kunnskapen hos elevene må løftes. Samtidig er den pågående fagfornyelsen med klarere kompetansemål og kompetansemål for hvert trinn i matematikk riktig vei å gå, svarer Helgesen.

Prosjektleder for norske PISA, Fredrik Jensen, hadde mandag ikke kapasitet til å uttale seg om de norske elevresultatene siden den første undersøkelsen i 2000.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder