SKILLELINJER: Amanda Rose Magnum mener den økte bruken av privatistskoler for å ta opp fag, forsterker de sosiale skillelinjene i samfunnet. Foto: Privat

Gikk fra «drop-out» til medisinstudiet – det kostet henne nesten 300.000 kroner

Å ta opp fag har gitt Amanda (28) høy gjeld allerede før hun begynner å studere. – Et brudd på prinsippet om lik rett til utdanning, mener UiO-professor.

Denne uken gikk drømmen til Amanda Rose Magnum i oppfyllelse.

Med sine 68,5 karakterpoeng kom hun inn på det prestisjetunge medisinstudiet ved UiO. Det har tatt henne fire år med hard jobbing for å ta opp fag, etter at hun droppet ut av videregående.

Prislappen: 278.000 kroner, som inkluderer fagkostnader, skolepenger, studielån og stipend. Av dette kostet undervisning, laboratorieøvelser, samt kurs og eksamensavgift totalt 97.750 kroner.

– Plutselig har du flere hundre tusen i studiegjeld før man i det hele tatt har begynt på et langt studium, sier Magnum.

Hovedopptaket til høyere utdanning ble klart lørdag 20. juli.

De offisielle inntakstallene fra Samordna opptak blir presentert av statsråd Iselin Nybø (V) på Oslomet tirsdag 23. juli klokken 11.

les også

Nye tall: Jenter gjør det bedre på eksamen

Kritisk til dagens opptakskrav

Amanda Rose Magnum er kritisk til at det kun er karakterer som skal være gjeldende ved opptaket til medisinstudiet.

Hun mener det skaper et press, og skillelinjer mellom de som har økonomiske muligheter til å ta opp fag, og de som ikke har det.

– Det er synd at det er slik, fordi jeg tror at jeg, med min bakgrunn som skole-«drop-out», kan være med på å å bidra til et mangfold i legeyrket, sier hun og legger til:

– Det tror jeg man går glipp av med den opptaksordningen som er i dag.

Universitetet i Oslo ønsket å finne alternativer til dagens opptakssystem for medisinstudiet.

les også

Fødte gutt og tok tre eksamener fra sykehussengen på én dag

Forslaget var en opptaksprøve, den såkalte unitesten, som et supplement til karakterpoenggrensen.

Det medisinske fakultet opplyser at de ikke vil gå videre med prosjektet om alternativt opptak.

Årsaken er at dagens rammer innen Samordna opptak ikke tillater selvstendige initiativ for bruk av alternative opptaksmetoder.

– En investering i framtiden min

Å komme inn på medisinstudiet har kostet Magnum mellom 10 og 14.000 kroner per fag hun har fulgt ved Bjørknes privatskole.

I tillegg koster det 1200 kroner for å ta opp eksamen, noe man ikke får støtte til fra Lånekassen.

På spørsmålet om hva hun mener om at privatskolene tjener penger på unges studiedrømmer, er svaret todelt:

– De utnytter unges drømmer, men det har samtidig gitt meg muligheten til å komme inn på medisinstudiet. Jeg hadde aldri greid det uten Bjørknes.

– Mener du da at prislappen rettferdiggjøres?

– Det har vært en investering framtiden min, men det er veldig, veldig mye penger, tid og ressurser jeg har lagt inn i dette, sier Magnum, men legger til at hun føler pengebruken er verdt det, nå som hun endelig har kommet inn.

les også

Sara Rubakonesan (19) fikk seks i alle fag

– For dårlig oppfølging på videregående

Også Niousha Ghorbani (21) har brukt rundt 300.000 kroner, inkludert skolepenger, eksamensavgift og lån, på å ta opp fag etter videregående.

Denne uken fikk hun innvilget en studieplass ved jus-studiet på UiO, etter å ha klatret fra 41 til 61,9 karakterpoeng.

UTFORDRENDE: Kommende jus-student Niousha Ghorbani mener noe av det utfordrende med å ta opp fag, har vært å forholde seg til at karaktersnittet øker mye hvert år. – Derfor måtte jeg bruke lenger tid på å ta opp fag, sier hun. Foto: Privat

Selv om Ghorbani er glad over å ha kommet inn, mener hun det er synd at hun sitter med en høy gjeld allerede før hun har begynt å studere.

– Veldig få har det karaktersnittet som trengs etter videregående. Det er kjipt at jeg må bruke så mye penger på å få den undervisningen som har god kvalitet, sier 21-åringen og utdyper:

– Det er så varierende kvalitet i undervisningen på videregående. Når jeg slet, som jeg gjorde i noen fag, følte jeg meg alene. Det var dårlig oppfølging.

les også

Fikk avslag på søknad om dispensasjon - elevene får ikke vitnemål

– Kjøper seg studieplass

UiO-professor Kristian Gundersen er kritisk til utviklingen mot at flere elever bruker penger på å ta opp fag for å realisere drømmestudiet.

Han mener det er et åpenbart brudd på gratisprinsippet i høyere utdanning.

– Dermed er det også et brudd på prinsippet om lik rett til utdanning. Her er det elever som har råd til det, som så å si kjøper seg studieplass.

FEIL RETNING: UiO-professor Kristian Gundersen mener økt bruk av privatistskoler for å ta opp fag, bryter med utviklingen mot et mer egalitært samfunn. - Dette er et skritt i feil retning. Foto: Universitet i Oslo

Gundersen sier han forstår at private aktører i markedet utnytter seg av folks behov for å ta opp fag for å komme inn på studier.

– Problemet ligger først og fremst i dagens opptaksregler. Men det er ikke lett å se hvordan man skulle løst det.

– Hva mener du om en ordning med opptaksprøver som et supplement til karakterpoenggrensen?

– Vi kan godt få en diskusjon om det, men jeg er redd for at det fort kan bli sånn at man går på kurs for å lære seg å bestå opptaksprøven.

UiO-professoren tror pågangen hos privatistskolene bidrar til å presse poenggrensen til studiene oppover.

– Det blir fort en opprustning hvor «alle» kanskje må gå på privatistskoler for å komme inn. Da får vi fort et system som det amerikanske, hvor det handler om å kjøpe den beste utdanningen man har råd til for sine barn.

Rektor: – Lønnsomt for samfunnet

Rektor Stefan Myrvold ved Bjørknes Privatskole mener UiO-professoren er tendensiøs når han sier at unge kjøper seg studieplass.

– Det er ikke korrekt, og det er en urettferdig beskyldning mot de unge elevene. De kjøper undervisning, men gjør selv en svært stor innsats for å komme inn på studiet. Denne innsatsen står det respekt av.

Myrvold presiserer at innsatsen lagt ned av elevene ved skolen, sparer det offentlige for store utgifter.

– Å investere i utdanning er både personlig og samfunnsmessig lønnsomt, påpeker han.

På spørsmålet om Myrvold er enig i at bruk av privatistskoler for å ta opp fag, øker sosiale forskjeller, svarer han:

– I Norge har vi et system for støtte gjennom Statens Lånekasse, som reduserer utfordringer knyttet til sosial ulikhet. Bjørknes Privatskole hjelper hvert år mange elever som av ulike årsaker har falt ut av offentlig videregående skole.

Økt omsetningsvekst hos privatskolene

De siste årene har privatistskoler som tilbyr folk å ta opp fag, opplevd økt pågang fra unge som vil betale for å realisere studiedrømmen.

I 2018 hadde Bjørknes Privatskole salgsinntekter på 82 millioner kroner, opp fra 76 millioner i 2017. Resultatet før skatt lå i 2018 på 37 millioner kroner.

Tilsvarende tall for markedets største aktør, Sonans Utdanning: 319 millioner i 2018, en vekst i salgsinntektene på 36 millioner fra 2017. I 2018 var resultatet før skatt på 94 millioner.

Det er spesielt tre studier som er populære for elevene ved Bjørknes Privatskole: lukkede helsefaglige studier som medisin og profesjonsstudiet psykologi, samt jus-studiet.

– Vi har også en god del som ønsker å kvalifisere seg for å komme inn på lærer- og lektorutdanninger. Mange tar realfag som er nødvendige for å kvalifisere seg til visse studier, som ingeniørstudier og en del helsefaglige studier, sier rektor Stefan Myrvold.

Statsråden om privatistbruk: – Ikke uproblematisk

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø sier det er forskjellige grunner til at søkere velger å ta opp igjen fag fra videregående.

– Noen søkere trenger å forbedre karakterene for å få nødvendig kompetanse for å gjennomføre et studium, og i enkelte fag som lærerutdanningene og sykepleieutdanningen har vi stilt krav blant annet for å få bedre gjennomføring.

Hun trekker også frem at enkelte studier har mange kvalifiserte søkere, hvor gode kandidater konkurrerer om et begrenset antall plasser.

– Det er ikke uproblematisk at det er mange elever som tar opp igjen fag fra videregående. Det koster penger, både for samfunnet og den enkelte student, sier Nybø.

Hun trekker frem at regjeringen de siste årene har bevilget flere studieplasser til studier der arbeidslivet har stort behov for kompetanse, blant annet til sykepleie og IKT-studier, som til sammen har fått 1655 plasser siden 2016.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder