DØMT: Sunniva Ødegård (13) ble drept i fjor høst. I mai fikk mannen, som var 17 år da drapet skjedde, forvaringsstraff.

DØMT: Sunniva Ødegård (13) ble drept i fjor høst. I mai fikk mannen, som var 17 år da drapet skjedde, forvaringsstraff. Foto: Lone Lohne, VG

Forsker ut mot forvaringsdommer mot mindreårige: – Bekymringsverdig

Fire mindreårige er dømt til forvaring i Norge, og kan bli sittende i fengsel livet ut. Utviklingen er oppsiktsvekkende, mener forsker.

Torsdag ble en 17 år gammel gutt dømt til 13 års forvaring med minstetid på åtte år, for drapet på Laura Iris Haugen (16) på Vinstra i fjor. Det er den strengeste forvaringsstraffen en mindreårig er dømt til i Norge.

– Det er den eneste riktige avgjørelsen i denne saken, sier familiens bistandsadvokat Nina Hjortdal til VG.

Guttens forsvarer sier til VG at de vurderer å anke dommen.

les også

17-åring dømt til 13 års forvaring for Vinstra-drapet

Berit Johnsen forsker på forvaring og er forskningssjef for Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Hun er skeptisk til at barn idømmes forvaringsstraff.

– Det er alvorlige saker. Det er barn som tar livet av andre, sier Johnsen.

– Det skal veldig, veldig mye til for forvaring. Du skal være sikker på at en vanlig dom ikke beskytter samfunnet.

– Er du skeptisk til bruken av forvaring mot barn?

– Klart det. Det er veldig strengt. Det er de viktigste årene i deres liv, som de skal tilbringe på en lukket institusjon.

Den 17 år gamle gutten som er dømt for Vinstra-drapet, er den tredje mindreårige som får forvaringsstraff i Norge i år.

– Hva tenker du om utviklingen?

– Det er helt spesielt og oppsiktsvekkende. Det er en utvikling som er betenkelig. Det at barn straffes så hardt er bekymringsverdig, sier Johnsen.

les også

Varhaug-drapet: Gjerningsmannens far dømt for å unndra bevis

– Skal være forsiktige med å straffe barn

I tillegg til Vinstra-drapet, har tre andre mindreårige blitt dømt til forvaring i Norge, én i 2017 og to i 2019:

– De kommer ut i slutten av 20-årene. Det er fryktelig kinkige saker. Vi vet at å sitte i fengsel er skadelig. Det er veldokumentert, sier Johnsen, og fortsetter:

– Det er å påføre et barn et onde. Straff skal oppleves som et onde, men man skal være forsiktige med å straffe barn. Å frarøve noen friheten er det mest inngripende en stat som Norge kan gjøre.

Selv om norske fengsler jobber aktivt med rehabilitering, understreker Johnsen at det også er utbredt bruk av tvang.

– Det er enda mer belastende for et barn enn en voksen. Og de barna her vet ikke hvor lenge det vil vare, det er helt tidsubestemt. 10 år fra du er 17–18 år er langt frem i tid, sier Johnsen.

les også

18-åring dømt til forvaring for Varhaug-drapet – anker dommen

Ingen dommer før innstramming

I 2012 ble straffeloven endret, og det ble understreket at det skal «helt ekstraordinære omstendigheter» til for å dømme barn til forvaring.

– Det er veldig spesielt at det kommer så mange forvaringsdommer, og at alle er dømt etter lovendringen som presiserte at det skulle være veldig spesielle omstendigheter for barn under 18 år. Det var ingen dommer før det ble så strengt, sier Johnsen.

Hun mener det er vanskelig å måle gjentagelsesfaren for mindreårige, da de sjeldent har begått lignende lovbrudd før.

– Det er vanskelig å spå frem i tid. Den beste måten å spå det på er om noen har gjort lignende ting før.

Forvaringsdømte skal få plass i fengsler eller avdelinger som er særlig tilrettelagt, og som hovedregel ikke sammen med forbrytere som har ordinære dommer. Men mindreårige soner i ungdomsenheter frem til de blir 18, og Johnsen er bekymret for at de ikke er egnet til å ta imot forvaringsdømte barn.

– Det er et helt spesielt regelverk for til forvaringsdommer. Ungdomsenhetene er ikke forberedt på å ta imot mindreårige med forvaringsdom.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder