Slik skjedde Frp-exiten: Trodde ikke på brudd

I to døgn etter at nyheten om å hente en syk femåring og hennes mor til Norge tirsdag forrige uke, mente toppledelsen i Frp at partiet kunne fortsette i regjeringen – og arbeidet for dette. Men så snudde situasjonen.

VG har fått bekreftet at det først var på søndag at partileder Siv Jensen og nestlederne Sylvi Listhaug og Terje Søviknes i et møte trakk den endelige konklusjonen om å trekke Frp ut av regjeringen.

Frp ute av regjering: Varsler omkamp og nye slag

Men allerede da ledelsen var samlet på fredag var det i realiteten klart: Da skal Frp-ledelsen ifølge VGs opplysninger ha gitt opp planen om å gå til statsminister Erna Solberg (H) med en omfattende liste med krav – for å fortsette i regjering.

Ledelsen i Frp hadde på forhånd gitt beskjed til partifellene at kravene måtte komme i tillegg til den ett år gamle regjeringsplattformen fra Granavolden, men de kunne ikke være i strid med denne erklæringen.

Omfattende krav

Onsdag og torsdag hadde det strømmet inn krav fra alle deler av partiorganisasjonen. Da partiledelsen oppsummerte situasjonen fredag, var dette bildet de så, får VG opplyst:

• Kravene som kom til partiledelsen var omfattende. Her er bare noen av dem: Forbud mot burka og hijab i det offentlige rom, full stopp i all vindkraftutbygging, omkamp om statsborgerskapsloven, bompenge-frys og kraftig tilstramning av familiegjenforening og asylpolitikk, og mer penger til pelsdyrbøndene.
• Partilederne Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Trine Skei Grande (V) hadde offentlig avvist enhver ny forhandling som kunne gi Frp nye gjennomslag. Erna Solberg hadde uttalt at reforhandling av regjeringsplattformen var uaktuelt.
• Kravene og forventningene fra Frp-organisasjonen var så omfattende at ledelsen fredag skjønte at det de eventuelt kunne få fra Erna Solberg, ikke ville være nok til å roe organisasjonen ned igjen, og fortsette som før.

Siv Jensen begrunnet selv utmarsjen slik på sin pressekonferanse mandag:

– Det er summen av det som har skjedd de siste dagene. Vi så at åpningen for å få noe særlig gjennomslag var av svært begrenset karakter. Jeg mener også det ikke ville tjene noen å dra dette ut i tid, sa Jensen.

Uforberedt

Da avsløringen om å hente ikke bare barna, men også mor, tirsdag kom i Aftenposten og VG, var Frp-ledelsen totalt uforberedt på at denne nyheten skulle sprekke nå.

Partileder og finansminister Siv Jensen var i Paris og nestleder Sylvi Listhaug var den som måtte flagge Frps motstand, og kunngjøre at de hadde tatt dissens mot regjeringens avgjørelse allerede i begynnelsen av oktober i fjor.

De rakk derfor aldri å forberede partiorganisasjonen. Regjeringens beslutning, som ble fattet i månedsskiftet september/oktober i fjor, var strengt hemmelig. Bare en håndfull personer i Frps regjeringsapparat og partiledelse visste dette.

Les også: Slik ble den norske IS-kvinnen hentet ut av Syria

Uhåndterlig

– Jeg skjønte at det ville bli en stor sak, og jeg advarte også de tre andre partiene om at det kunne komme konsekvenser. Men det var helt umulig for meg å håndtere det på noen måte, sier Siv Jensen til VG mandag.

– Som statsråd må man hele tiden håndtere saker som er unntatt offentlighet. Og det var helt utelukket for oss å foreta oss noe som helst som kunne sette norsk personell i fare under den pågående aksjonen, fortsetter hun.

På pressekonferansen forklarte Jensen at dette var et dilemma:

– Da kunne man ikke diskutere hvilke konsekvenser det skulle få, sett med Frp-øyne, før det ble offentlig kjent, sa hun.

Raseri

Men da nyheten sprakk, reagerte Frp-organisasjonen med raseri. Det hjalp ikke at Listhaug tydelig sa at Frp hadde tatt dissens i regjeringen. En dissens er den sterkeste protesten et regjeringsparti kan komme med uten å forlate regjeringen.

Heller ikke at justisminister Jøran Kallmyr (Frp) gikk ut i VG og opplyste at kvinnen ville bli pågrepet av PST ved ankomst til Norge, roet ned partiet.

Innvandringspolitisk talsperson, Jon Engen-Helgheim, skrev på Frps hjemmeside: «Ingen IS-kvinne skal få presse Frp ut av regjering, slik at Norge får en langt mer liberal innvandringspolitikk. For dersom Frp går ut av regjering, er de eneste vinnerne de som ønsker flere innvandrere til Norge».

Onsdag og torsdag jobbet da også flere av Frps mest betrodde politikere og rådgivere med å utforme kravlisten.

Men i løpet av fredagen ga Frp-ledelsen opp å utarbeide denne listen. De innså at deres krav ikke ville bli imøtekommet.

I stedet ble statsministeren varslet om at partileder Siv Jensen ville møte henne på mandag.

På dette tidspunktet hadde også Erna Solbergs uttalelse om at dette var et «viktig moralsk spørsmål», satt ytterligere fyr på den interne debatten i Frp.

– At Erna Solberg satte sitt og Høyres moralske syn overlegent Frps, var helt klart en faktor som gjorde at en del mistet håpet. Personlig så jeg det som et vendepunkt, det var ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle høre fra den kanten, sier Jon Engen-Helgheim til VG.
Les også: Derfor sa Erna ja til å hente hjem IS-kvinnen og hennes barn

Truet ikke

Allerede i oktober ble beslutningen tatt: Regjeringen skulle arbeide for å få den syke femåringen, hans søster og mor trygt hjem til Norge – til tross for at Frp allerede da erklærte at de var motstandere av denne løsningen.

Men Erna Solberg oppfattet ikke disse protestene som en trussel om at Frp kunne komme til å forlate regjeringen på grunn av denne saken:

I et intervju med VG etter Frp-bruddet mandag, bekrefter Erna Solberg at Frp ikke truet med å forlate regjeringen da statsministeren konkluderte i oktober.

– Tok du beslutningen nærmest med bind for øynene, uten å vite hva konsekvensen kunne bli for regjeringen?

– Vi fattet den beslutningen basert på denne enkeltsaken, og Frp valgte å si at de ikke var enig i den. Det var det de sa. De sa også at det ville bli uro i partiet. Ut over det har jeg ikke noen vurderinger av det.

– På toppen av mye annet

– Visste du da at de kunne forlate regjeringen på denne saken? Og ville du i så fall gjort en annen vurdering?

– Vurderingen da var at det ville skape uro, men vi mente at vi ikke kunne la være å gjøre dette, basert på intern fred. Ingen i Frp sier at dette er en eneste grunnen heller. De sier at det var på toppen av mye annet.

– Pustet du lettet ut da Listhaug sa forrige tirsdag at de tar dissens, men uten å gå ut av regjeringen?

– Den dissensen tok de i oktober.

– Men tenkte du at faren er over?

– Vi trodde ikke at dette var grunnlag for at noen skulle gå ut av regjering. Dette var en reell sak, slike saker vi er nødt til å behandle, som ikke er en del av et politisk prosjekt, men som handler om styringen av Norge underveis. Da kommer det vanskelige saker.

– Mistet Frp kontrollen over seg selv?

– Jeg har ingen kommentarer til hvordan dette har utviklet seg i Frp eller hvilken sak dette har vært internt. Jeg opplever at de har gitt uttrykk for at man skulle hatt mer rene seire og tap. Det har vært oppe fra deres side siden 2013. Men det oppleves vanskelig fordi det aldri blir fokus på dem som vinner, det blir bare fokus på dem som taper.

Forrykket balansen

– Det kom aldri noen kravliste, men finansministeren tar nå partiet ut av regjering. Hva slutter du av det?

– Siv hadde vel en forståelse av en kravliste som ville gjort Frp fornøyd, ville vært vanskelig å få til for regjeringen, fordi det hadde betydd så store gjennomslag på bekostning av andre at balansen hadde blitt sterkt forrykket. Det er kanskje også en vurdering av stemningen i eget parti, at uansett kravliste ville det kanskje vært vanskelig. Jeg kan ikke kommentere deres indre liv, hvilke vurderinger de har gjort på de ulike stadiene av dette, sier Solberg.

– Vi forventet vi en kravliste mot helgen, og så fikk vi på fredag beskjed om at man ønsket et møte i stedet. Da var det fortsatt en tanke om at den kravlisten skulle komme, legger hun til.

Ikke kake igjen

– Var du klar for å sette deg ned med den kravlisten og starte forhandlinger med Frp?

– Det hadde vært helt avhengig av hva som sto på den kravlisten. Det er jo saker vi har til behandling i regjeringen som Frp kunne fått viktige innrømmelser i.

– Men det er ikke bare å foreslå mange nye skattelettelser eller andre store endringer nå. Det er rammer for hva man kan gjøre fremover fordi man i så fall må finne omdisponeringer i offentlig sektor.

– Var det slik at Frp bare ville sitte i regjering så lenge det var kake igjen?

– Det er jo ikke sånn at de forlater regjeringssamarbeidet fordi det er slutt på kaken. De forlater fordi de ser at det er mange kompromisser de ikke har vært enig i, eller kompromisser hvor det har blitt for liten plass til deres prioriteringer. Dette er vanskeligere når det er fire partier som skal ha prioriteringer, enn da det var to partier. Når alle fire skal ha gjennomslag, blir det litt mindre gjennomslag per parti sier Solberg.

Avviser ny plattform

– Hvis det blir borgerlig valgseier i 2021, ser du for deg at de fire partiene kan danne regjering igjen?

– Jeg ser for meg at da må de fire partiene ta ansvar for utviklingen av Norge på en eller annen måte, enten i regjering eller gjennom å samarbeide om politiske løsninger.

– Er det aktuelt å forhandle en ny regjeringsplattform med KrF og Venstre nå?

– Nei, utgangspunktet mitt er at nå er vi midt i arbeidet vårt med å gjennomføre. Nå må vi gjennomføre de sakene vi er blitt enige om. Skal vi bruke masse tid på nye plattformer enn å gjøre jobben? Jeg tror ikke det er riktig tidsprioritering, sier Erna Solberg.

Utenriksministeren: Ikke-problematisk

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H), som har vært ansvarlig statsråd for denne saken, ble tirsdag i forrige uke spurt om den kunne påvirke regjeringssamarbeidet.

– Det tror jeg går helt fint. Disse forutsetningene har vært klare helt siden vi begynte å jobbe med dette i fjor høst og da hadde vi diskusjonene og da besluttet vi å forsøke få det til. Så det anser jeg som ikke-problematisk, sa Eriksen Søreide.

BAKGRUNN: Slik var IS-kvinnens ferd fra Oslo til Syria

– Jeg vil minne om at Frp sitter i regjering og er med i diskusjonene. Det betyr at de ikke må orienteres i forkant eller konsulteres i etterkant, men at de er med i diskusjonene. Frp har gjort sitt syn klart, samtidig som det var et flertall av partiene i regjering som ønsket å gjøre et forsøk på å hente hjem et antatt sykt barn, sa Eriksen Søreide.