BARNEOMBUD: Inga Bejer Engh mener det gjøres for mange feil i startfasen når barn blir tatt ut av hjemmet. Foto: Line Møller

Ny rapport: For dårlige vurderinger av barnevernsbarn

Myndighetene må ta et langt større ansvar for de mest sårbare barna, mener Barneombudet.

Fredag formiddag overleverer Barneombud Inga Bejer Engh en ny rapport om institusjonsbarnevernet til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF). 

– I rapporten ser vi at barnevernstjenesten ikke gjør gode nok vurderinger av barnets behov for omsorg og hjelp, sier Engh til VG.

Dette fører til alvorlige følgefeil, forklarer hun.

– Det varierer hvor mye barnevernet vet om barnet, før barnet blir flyttet i institusjoner, og informasjonen blir ikke systematisert og analysert godt nok. Det kan få store konsekvenser for barna det gjelder, sier Engh.

Rapporten, som har fått navnet «De tror vi er shitkids», baserer seg på samtaler med 39 ungdommer, innsyn i 77 saker og besøk av 17 institusjoner.

Feilen skjer ofte i startfasen

VG har tidligere avslørt hvordan bruken av såkalte enetiltak, der barn bor isolert, mer enn fordoblet seg mellom 2014 og 2018.

Ifølge barnevernsledere i flere av landet største kommuner, skulle flere av barna ikke bodd slik.

– Barn som havner på enetiltak, er ofte en konsekvens av at mange andre tiltak ikke har fungert før, sier Engh.

Feilen skjer ofte i startfasen, ifølge Barneombudet.

Det skyldes til dels mangelfull informasjon om barnet og barnets behov – hjemmelen for å plassere barnet ut av hjemmet er ofte styrende for informasjonen som innhentes og de vurderinger som gjøres.

Dette gjør at viktig informasjon om barnets behov for omsorg og hjelp ofte går tapt, kommer det frem av rapporten.

– Barnas bakgrunn og utfordringer kan ikke kategoriseres på den måten. Barn som er plassert på atferd og omsorg har ofte sammenfallende utfordringer og behov, sier Engh.

Når er barn blir plassert i en institusjon, skal det hjemles i barnevernloven. Plasseringer kan skje av to ulike årsaker:

  • Barnets atferd,
  • eller foreldrenes omsorgsevne

Dersom barn blir plassert på en såkalt «atferdsparagraf», vil institusjonen ha anledning til å bruke mer tvang mot barnet.

Offentlige tilbud finnes ikke

– Ungdom med de største utfordringene er de som bor i enetiltak, og de trenger ofte langvarig og spesialisert hjelp, sier Engh.

Nesten samtlige enetiltak er hos private aktører – de fleste hos kommersielle. Barneombudet menet at for å kunne gi bedre hjelp til disse ungdommene, må vi ha et fagmiljø i stadig utvikling og som kan utveksle erfaringer ved bruk av ulike typer tiltak. Et kommersielt marked slik vi har i dag vanskeliggjør dette.

– Myndighetene må ta ansvaret selv, for å bygge ut et godt faglig tilbud til denne gruppen og ikke overlate alt til private. Når det gjelder de aller mest sårbare barna bør det offentlig ta et større ansvar, ifølge Engh.

Anbefaler en rekke tiltak

– Der barn har vært på enetiltak, har vi slitt med å finne en god faglig begrunnelse for at barnet skal bo slik. Det er såpass inngripende tiltak at man i større grad bør ha notoritet rundt de faglige vurderinger som skal gjøres, sier Engh.

Derfor bør det være en helt annen regulering av bruken og fastsatte kriterier for når det er riktig å bruke enetiltak, mener hun.

Engh etterlyser også forløpende kontroll med tiltaket og gjennomføringen av tiltaket, slik at barn ikke «bare blir boende slik».

I rapporten kommer Barneombudet med en rekke anbefalinger til statsråden.

– Vi har en unik mulighet til å endre regelverket, nå som regjeringen jobber med ny barnevernlov, sier Engh.

Anbefalingene går blant annet ut på at:

  • Enetiltak bør reguleres i loven.
  • Det offentlige, må ta mye større ansvar for barna med størst utfordringer.
  • Tydeligere krav i loven til hva en forsvarlig saksbehandling innebærer, blant annet at det alltid må gjøres en bred skriftlig vurdering av barnets behov for omsorg og hjelp.
  • Barn og unges erfaringer er avgjørende for å bygge et godt institusjonstilbud.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder