Corona-viruset: Her er det høyest og lavest kapasitet på sykehusene

En fersk rapport avdekker store forskjeller i intensiv-kapasitet på norske sykehus og at antallet intensivplasser er lavt målt mot sammenlignbare land.

Helseminister Bent Høie sa i Stortinget denne uken at opptil 600 coronavirus-pasienter kan komme til å bli så syke at de vil trenge intensivbehandling samtidig.

Ifølge en omfattende rapport om intensivkapasiteten på norske sykehus, som VG har fått tilgang til, er det «overraskende store» forskjeller i kapasitet mellom de fire ulike statlige helseforetakene i Norge.

Sendt rett før corona-varsel

Rapporten ble levert 30. desember i fjor, dagen før Verdens helseorganisasjon i Kina mottok det første varselet fra kinesiske myndigheter om det nye, aggressive viruset. Arbeidsgruppen har bestått av intensivsykepleiere og leger fra intensivmiljøene i de fire helseforetakene.

Rapporten VG har fått tilgang til konkluderer med at norske sykehus normalt har 248 bemannede intensivsenger til rutinebruk.

En intensivseng er rigget med respirator, en maskin som hjelper kroppen å puste, og andre hjelpemidler til å behandle alvorlig syke pasienter. Blant dem som blir innlagt med coronavirus i andre land har behovet for respirator vært høyt og avgjørende for behandlingen.

På Vestlandet er det 3,4 tilgjengelige intensivplasser per 100.000 innbygger. I Nord-Norge er det tilsvarende tallet høyest i landet, med 6,3 intensivplasser per 100.000 innbyggere.

– De aller fleste intensivsengene brukes normalt til pasienter som krever øyeblikkelig hjelp, opplyser overlege og professor Reidar Kvåle ved Norsk Intensivregister.

Kvåle deltok i utvalget som utarbeidet rapporten på oppdrag fra fagdirektørene i de fire helseregionene.

Mange opptatte senger

Det kan for eksempel være pasienter med pustesvikt, svikt i blodsirkulasjonen, hjerneslag, alvorlige infeksjoner eller akutt forverring av alvorlig sykdom.

– Dette er pasienter som også vil trenge intensivplasser i en situasjon med mange alvorlig syke coronapasienter, sier Kvåle til VG.

Dermed er antallet tilgjengelige intensivplasser i Norge som kan disponeres til corona-pasienter vesentlig lavere enn totale intensivsengeplasser. Ullevål sykehus meldte i dag at de utsetter planlagte operasjoner som krever at pasienter tar opp sengeplasser.

Ulike tall om intensivplasser

I en redegjørelse for Stortinget tirsdag sa helseminister Bent Høie at «det er ca. 400–450 intensivplasser i daglig bruk ved norske sykehus.»

Det er høyere enn de 248 plassene som fremkommer i rapporten VG har fått tilgang til.

VG har bedt Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om en kommentar til at tallene er såpass ulike. Direktoratet henviser til at de har så mye å gjøre at de ikke har anledning til å svare på spørsmål fra VG.

Helsedepartementet svarer at plassene utover de 248 sengene er såkalte intermediærplasser. Dette er senger som normalt brukes til overvåkning av pasienter og de er ikke utstyrt respirator.

– Siste kartlegging av intensivkapasitet i Norge viser at vi har ca. 250 intensivsenger i drift (...) Særlig ved de store sykehusene er noen av intermediærplassene så avanserte at de kan brukes som ordinær intensivplass. Med bakgrunn i dette anslår vi at vi pr. i dag har 400–450 intensivplasser tilgjengelig for behandling av kritisk syke pasienter generelt, skriver kommunikasjonsrådgiver i HOD Alexandra R. Tufteland til VG.

I en spesiell situasjon kan de øvrige intermediærplassene oppgraderes til fullverdige intensivplasser og Norge vil da på landsbasis ha rundt 800 intensivplasser, opplyser Tufteland.

– I en krisesituasjon

– Tallene som de norske helsemyndighetene nå operer med når det gjelder antall senger, er helt annerledes enn det som står i rapporten, sier leder ved intensivmedisinsk avdeling Birgith Jørgensen Nerskogen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge til VG.

Årsaken er at sykehusene nå er bedt om å rapportere inn hvilken kapasitet man har i en krisesituasjon hvor man stenger ned annen virksomhet, utsetter elektiv virksomhet og tar i bruk senger og utstyr som er tilgjengelig i andre avdelinger på sykehuset, sier Nerskogen.

Hos Norsk intensivregister stemmer departementets anslag på 400–450 intensivplasser tallene med deres data.

– Tallene om ekstra tilgjengelighet utover de 248 plassene stemmer med det vi har av data, sier Kvåle.

Lavt i Europa

Blant andre funn i rapporten er at:

• Norge ligger lavt i antall intensivsenger per innbygger når en sammenligner med tilsvarende land i Nord-Europa.
• Forskjeller for intensiv og overvåknings kapasitet er «overraskende store» mellom helseregionene.
• Kapasiteten for overvåkning av pasienter er omtrent den dobbelte av kapasiteten for intensivbehandling.

Utvalget anbefalte et minimum på fem intensivsenger per 100.000 innbyggere. Det er langt høyere enn helseregion Vest, som ifølge rapporten kan skilte med 3,4 senger.