OMSORG: Bård Lanes (33) ble drept i Tønsberg i april i fjor. Her vasker han bilen til Vigdis Hegg som Bård kjente siden han var 11 år.

Reagerer på bruk av politiinformant med utviklingshemming

Bård Lanes fungerte som informant for politiet i Tønsberg, selv om han som tenåring fikk diagnosen lett psykisk utviklingshemmet. Det får flere eksperter til å reagere.

Publisert:

VG skrev lørdag om Bård Lanes (33) som ble skutt på åpen gate i Tønsberg i fjor.

Bård fikk i tenårene diagnosen lett psykisk utviklingshemmet og dette er omtalt i flere dommer. Sør-Øst politidistrikt har ikke svart på om de var kjent med Bårds diagnose.

– Jeg mener politiet har misbrukt en som var lett psykisk utviklingshemmet. En som ikke var kapabel til å forstå hva som kunne bli utfallet når han måtte forholde seg til så gærne folk, sa Bårds storebror, Glenn Lanes (37) til VG.

Flere av Norges fremste fagfolk på utviklingshemmedes rettssikkerhet, reagerer på dette.

– Jeg tenker det er et spørsmål om rettigheter, rettssikkerhet og menneskerettigheter, sier redaktør og forfatter Nina Christine Dahl.

– Dersom man setter mennesker i en så vanskelig situasjon som en tilværelse som politiinformant kan være, bør man være sikker på at vedkommende har gode kognitive funksjoner.

Dahl understreker at hun ikke kan uttale seg om Bård Lanes, og at informantarbeid ikke er hennes fagområde. Men hun peker på noen områder som både politi og rettsvesen bør være oppmerksomme på i møte med personer med lettere utviklingshemming.

– Jeg forstår at informantarbeid er komplekst, og at også informanter uten kognitive vansker kan havne i svært vanskelige situasjoner, for å si det pent.

FORSKET: Nina Christine Dahl er forfatter og redaktør.

– Anonymitet, diskresjon, strategi, vurdering av fare, sette sammen ulik informasjon og deretter handle på bakgrunn av den. Dette er komplekse områder som jeg på generelt grunnlag vil si er særlig problematisk når det gjelder utviklingshemmede som informanter.

– Bør politiet ha anledning til å rekruttere informanter som har en lett psykisk utviklingshemming?

– Jeg snakker ofte om utviklingshemmede som uutnyttede ressurser i samfunnet vårt, men det å rekruttere personer med denne diagnosen som informanter i politiet er ikke det jeg har sett for meg.

Hør hele historien om Bård Lanes og Tønsberg-miljøet i podkasten «Drapet på politiinformanten» på VG+ og Podme:

Dahl understreker at oppgaven heller ikke er enkel for politiet som skal vurdere hvem de kan rekruttere. Kanskje har de heller ikke nok kunnskap om funksjonsnedsettelser.

– Det å forstå hva andre mennesker tenker og forstår, er en vanskelig øvelse. Hvis en person med utviklingshemming presterer godt verbalt i samtale med politiet, kan de tro at vedkommende forstår mer enn han faktisk gjør.

Les også

Hva er en politiinformant?

VG har samlet spørsmål og svar på hva det vil si å være politiinformant, når politiet kan bruke skjulte…

Professor: Fare for represalier

Bård Lanes (33) var sosial og hadde et stort nettverk av venner og kjæreste, men storebroren hans forteller at diagnosen var årsaken til at Bård ble ufør som 18-åring.

Professor Aslak Syse har skrevet doktorgrad om rettsstillingen til personer med utviklingshemning. 

– Politiet bør avstå fra å rekruttere personer med utviklingshemning til informanter fordi det kan føre til at vedkommende lettere vil kunne bli utsatt for represalier i form av trusler og vold, skriver Syse i en e-post.

KRITISK: Professor Aslak Syse.

Jussprofessoren understreker at han ikke kjenner detaljene rundt drapsofferet, men at det fremstår tvilsomt å knytte til seg informanter som kanskje ikke ser konsekvensene av egne handlingsvalg.

– Personer med utviklingshemning vil ofte være positive og kan være lettere å overtale. Dette er velkjent kunnskap som politiet bør ta i betraktning under rekrutteringsarbeidet, skriver Syse.

Han legger til at politiinformanter vil være utsatt da de skal forholde seg til lovbrytere.

– Dersom de vurderes som «tystere», vil de være lett tilgjengelig for represalier.

– Det vil være vanskelig for personer med utviklingshemning å overskue konsekvenser av egne handlinger, de kan lettere bli manipulert. Det kan også være vanskelig å drive en form for dobbeltspill.

Forskningsleder Terje Olsen har også forsket på utviklingshemmedes rettssikkerhet. Olsen understreker at han ikke kjenner til hvordan politiet rekrutterer informanter.

– Lettere psykisk utviklingshemming kan arte seg ganske forskjellig fra person til person, men hvis diagnosen er kjent for politiet, er det likevel merkelig at det ikke blir hensyntatt, skriver han i en e-post.

KRIPOS: Ole Jørgen Arvesen leder avdeling for etterretning og fellesoperative tjenester hos Kripos.

Kripos: Skal vurdere sårbarhet

Ole Jørgen Arvesen leder avdeling for etterretning og fellesoperative tjenester hos Kripos som har et overordnet faglig ansvar for informantbehandling i Norge. Han uttaler seg om generelle problemstillinger og ikke om drapet på Bård Lanes.

– Er det noen regler for hvem som ikke kan bli informanter?

– Ja. Man skal alltid vurdere livssituasjon, psykisk robusthet og andre risikofaktorer. Hvis vi oppdager at noen er for risikovillig, så er det en no-go for oss. Det påhviler oss et ansvar hvis vi oppdager informanter som går lengre enn det vi kan akseptere, sier Arvesen til VG.

– Politiet skal vurdere informantens sårbarhet.

– Hva betyr sårbarhet?

– Det kan dreie seg om livssituasjon eller mental kapasitet. I regelverket er det listet opp en rekke ting som beskriver hvordan man skal forstå en sårbar person.

– Er utviklingshemming en slik sårbarhet?

– Utviklingshemming er ikke direkte omtalt i regelverket, men det er nokså lett å forstå hva som ligger i sårbar person. Det handler om forutsetningene er tilstede for å forstå og kunne relatere seg til den aktiviteten som foregår.

POD: Kan ikke bekrefte eller avkrefte

Politidirektoratet (POD) lager politiets informant-regelverk og VG har derfor spurt POD om politiet har anledning til å rekruttere en informant med diagnosen psykisk utviklingshemming. Dette svarer de ikke på.

Politidirektoratet skriver at instruksen går detaljert inn på hvem som kan rekrutteres, men at åpenhet rundt dette vil reduseres politiets mulighet til å avdekke alvorlig kriminalitet.

– Følgelig kan vi ikke bekrefte eller avkrefte om visse personlighetstrekk, egenskaper, livssituasjon osv. diskvalifiserer til å være kilde eller informant.

SVARER IKKE: Politimester Ole B. Sæverud i Sør-Øst politidistrikt svarer ikke på om politiet var kjent med Bård Lanes’ diagnose.

Sør-Øst politidistrikt har ikke svart på om Bård Lanes var registrert som informant eller hvilke vurderinger de gjorde av hans diagnose før de ba ham finne konkret informasjon om en navngitt kriminell. Saken er nå anmeldt til Spesialenheten for politisaker.

VG har sendt 26 spørsmål om saken til politimester Ole B. Sæverud og har fått ett samlet svar:

– Dette er en del av en pågående etterforskning som foreløpig ikke er påtaleavgjort. I tillegg angår det sensitive tema. Det vil ikke være mulig å kommentere dette uten å gå inn på faktum som er en del av etterforskningen, og som kan bli tema under en mulig fremtidig hovedforhandling. Av respekt for den pågående prosessen kan vi politiet ikke svare på disse spørsmålene nå.

VG har også kontaktet politimannen som sendte meldinger med Bård. Han viser til at det er en pågående etterforskning og at han derfor ikke kan svare på spørsmål eller kommentere saken.

Fire menn er siktet for å hatt ulike roller i drapet på Bård Lanes. Alle nekter straffskyld.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no