Dramatisk redningsaksjon på Finnmarksvidda: – Så ekstremt som du får det

INNENRIKS

I nesten ett døgn kjempet redningsmannskapene mot vær og vind for å nå frem til punktet der Kjell-Harald Myrseth (26) hadde trykket inn nødpeilesenderen.

Publisert: Oppdatert: 16.02.18 21:58

Den 14. januar i år har Kjell-Harald Myrseth en dagsetappe igjen av den 300 kilometer lange turen fra Narvik til Alta.

Etter å ha hatt selskap av en kompis, skal han og hans to Grønlandshunder gå den siste biten fra Øverbygd til Alta alene.

– Det hadde vært litt vind hele dagen, men det slo plutselig om fra ti til 30 meter per sekund på et øyeblikk, forteller Myrseth til VG.

Da startet problemene. 26-åringen fikk store problemer med å stå på beina, og ble kastet over ende av den sterke vinden. Han innså at det kun var én ting å gjøre: Søke ly.

Det var Politiforum som først brakte frem den dramatiske historien bak den krevende redningsaksjonen.

Andre medier har tidligere også omtalt redningsaksjonen, blant andre Altaposten, iFinnmark og NRK.

Ekstreme forhold

I et område med lite snø og mye stein klarte han til slutt å finne et område hvor han kunne lage en snøhule.

– Vanligvis har du berget deg når du har bygget en snøhule, men det var ikke tilfellet denne gangen, forteller den erfarne fjellmannen.

Med orkan i kastene raserer vinden både vegger og tak i snøhulen, og tidlig mandag morgen 15. januar forstår Myrseth at han må ha hjelp og trykker inn knappen på nødpeilesenderen.

– Det var ikke mulig å se lenger enn til nevene sine, og vinden blåste bort alt som lå løst. Hele ansiktet ble fylt med snø, og vinden presset snøen gjennom klærne, forteller han.

Etter at vinden har rasert snøhule nummer fem, gir han opp.

– Jeg la meg i soveposen bak pulken sammen med hundene. Da hadde det gått 40 timer siden jeg gravde meg ned første gang, og cirka et døgn siden jeg trykket inn knappen på nødpeilesenderen.

Vinden blåser scooterne over ende

Rundt 2 mil unna har en stor redningsaksjon blitt satt i gang, etter at Myrseths nødsignal tikket inn til Hovedredningssentralen i 07.30-tiden mandag morgen.

Håvard Martinsen leder fra kommandoplass (KO) mannskaper fra Forsvaret, HV17, Røde Kors, Norske redningshunder, Sivilforsvaret, Statens naturoppsyn og 110-sentralen, som skal ut å lete i det ekstreme været.

– Vi hadde en eksakt posisjon hvor nødpeileren hadde blitt utløst, og det var om og gjøre å komme seg dit, sier Martinsen til VG.

Det skulle imidlertid bli lettere sagt enn gjort. På grunn av det ekstreme været klarer ikke første scooterpatrulje å legge av gårde fra KO før klokken 10.30.

– Det var rundt 10 minus, og jeg tror vinden var oppe i noen og tredve sekundmeter, sier innsatslederen.

Scooterpatruljer gjør flere forsøk på å ta seg inn til punktet der Myrseth ga siste livstegn, men vinden blåser scooterne over ende og fyller de med snø slik at fremdriften stopper.

– Værforholdene var ekstreme

Forsvaret sender til slutt en beltevogn innover i fjellet, men den må stoppe når det er syv kilometer igjen til målet.

Thorbjørn Berg og makker Daniel Leirbakken i reinpolitiet, samt Pær Nilsen fra Statens naturoppsyn og mannskaper fra Røde Kors, legger ved midnatt ut fra beltevognen på scooter for et nytt forsøk.

– Vi la opp kjøreruten der det skal ligge en scootertrasé for å unngå å kjøre utfor stup og skrenter, men så kun et par merkinger. Ruten vi la skulle opp 650 moh. og det var veldig avblåst de siste kilometerne. Vi holdt en fart på 5–6 kilometer i timen og brukte cirka to og en halv time opp til det punktet der vi visste at senderen var utløst, forteller Berg.

Sikten er svært dårlig, og for å kunne kommunisere må de stoppe flere ganger underveis. For å høre hverandre må de klynge seg sammen og rope.

– Jeg vet ikke om du klarer å få sterkere vinder. Den hadde en så stor hastighet at det kom en slags brummelyd. Det er på grensen til hva som er gjennomførbart, sier Berg og legger til.

– Det er så ekstremt som du får det.

Da mannskapene endelig lykkes med å komme frem til punktet der senderen er utløst får de øye på et opprevet telt og noe utstyr, men Myrseth er ikke å se.

Lite som minnet om et menneske

– Vi begynte å stikke staver i snøen rundt teltet, og utvider sakte, men sikkert søkeområdet. Vi holdt på i 20 minutter uten at vi fant ham, sier Berg.

Plutselig får letemannskapene øye på noe blankt i snøen.

– Det viste seg å være en glassfiberpulk og vi fant Myrseth på lesiden av den, med hundene mellom seg og pulken.

Berg forteller at synet som møtte dem var lite som minnet om et menneske.

– Vi skimtet knapt nok hud mellom luen og skjegget ettersom det var dekket av store isklumper.

Myrseth hadde en sovepose på seg, men vottene var så fulle av isklumper at han kun hadde fått tredd den opp til livet.

– Isklumpen i skjegget veide nok bortimot en kilo, og vi besluttet at vi måtte barbere ham. Vi skar og hugget det mer eller mindre vekk. Lua så også ut som en stor isklump og måtte skjæres av ham, forteller Berg.

Da redningsmannskapene skjønte at Myrseth var våken og bevisst fikk de surret ham fast på en scooterslede, og la på vei ned mot KO og en ventende ambulanse.

– Han var ganske medtatt, og jeg antar han hadde klart seg en 6–8 timer til, sier Berg.

Var nær ved å gi opp

Myrseth forteller at han var nær ved å gi opp og begynne å gå fra stedet da han plutselig fikk lyset fra en hodelykt i ansiktet.

– De hadde gått rundt meg i rundt en halvtime og hverken jeg eller hundene hadde hatt sjans til å høre dem. Da jeg forsto at jeg var berget overlot jeg alt ansvar til dem. Jeg var sliten og trøtt, og det var bortimot 50 timer siden jeg hadde sovet, forteller Myrseth.

Han er kjempetakknemlig for at redningsmannskapene aldri ga opp.

– Jeg ønsker å rette en stor takk til alle som var involvert, sier han.

Etter oppholdet i ekstremværet kom han unna med frostskader på den ene hånden, magesår og et kutt fra skjegget ble fjernet.

– Det var litt smertefullt da skjegget ble fjernet, og jeg endte opp med å måtte sy. Alternativet var å fryse i hjel, så det var helt greit, sier han.

Også hans to grønlandshunder kom helskinnet fra oppholdet på vidda, men tilbrakte yttligere to døgn.

Nye turplaner

Timene i ekstremværet ser ikke ut til å ha satt en stopper for den fjellvante 26-åringen, og han ser nå frem til å legge ut på nye eventyr.

– Man må prøve å lære av erfaringer. Dette var jo ikke resultatet av en feil, men nå vet jeg hva jeg tåler og hva man burde gjøre i en sånn situasjon. Jeg har nå 40 timer med storm og orkan, og det er mange timer å klare seg selv. Jeg har mange nye turplaner, sier han.

Noen dager etter aksjonen dro Berg og makkeren tilbake til stedet der Myrseth ble funnet.

– Vi brukte 25 minutter på den turen når det var fint. Det er 18 kilometer fra veien, og ikke rare strekningen. Til sammenligning brukte vi rundt tre timer på samme strekning under redningsaksjonen.

Her kan du lese mer om