Kriseekspert om Sunniva-drapet: – Skolen må involvere barna allerede nå

JÆREN (VG) – Kriser påvirker barn og unges evne til læring, sier professor Jon-Håkon Schultz, og kaller situasjonen i Varhaug «ekstrem».

– I en situasjon som dette er hele nærmiljøet berørt. Da må skolen ta en aktiv rolle. De har et særlig ansvar for å redusere forvirring og frykt hos ungdommene, sier kriseekspert Jon-Håkon Schultz om situasjonen som ungdomsmiljøet og familiene i Varhaug nå står i.

Drapet på Sunniva: Dette vet vi

Han er professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Tromsø, og har i flere år forsket på hvordan barn best håndterer traumatiske opplevelser. Sammen med Magne Raundalen har han blant annet skrevet boken «Krisepedagogikk». Han har også studert hvordan skoler forholdt seg til kriser til som tsunamien i 2004, Irak-krigen og 22. juli.

– Forskning viser at kriser påvirker barn og unges evne til læring. Konsentrasjonen vår er sensitiv for frykt og stress, forklarer Schultz.

Skolen sammen med politiet

Denne uken møtes skoleledelsen ved Varhaug ungdomsskule sammen med kommunens kriseteam og skolekontoret for å forberede skolestarten. Det er en unikt vanskelig oppgave de står foran, sier Schultz.

Ikke bare skal skolen minnes Sunniva (13) og sorgen over tapet av henne. De skal også ivareta vennene til den 17 år gamle gutten som er siktet for drapet.

– Denne situasjonen er ekstrem. Men etter hvert har man fått erfaring fra mange ekstremsituasjoner, og vet hvordan skolen best kan bidra.

Det som hjelper mot frykt, er forutsigbarhet og kunnskap. Der må skolen inn raskt, sier Schultz.

– Vi har god erfaring i at skolen tar kontroll over formidling av informasjon. De bør aktivt samarbeide med politiet og hjelpe elevene med å rydde i hva som er fakta, hva politiet tror, og hva de er helt sikre på, sier han.

Dette er viktig for å kunne komme tilbake til en så normal hverdag som mulig.

– Vi har flere eksempler hvor skoler har kommet sent i gang med sorgarbeidet etter kriser. Det har ført til mer rykter, mer forvirring, og de har måttet arbeide mye for komme tilbake til normal undervisning.

Slik bør skolen håndtere sorgen

Schultz lister opp tre punkter som er viktige for hvordan skolen bør håndtere elevenes sorg.

1) Gjennomføring av minnestundene.

– Her er det fint om elever allerede nå inviteres med i planleggingen. Skolen bør legge til rette for at elevene kan delta aktivt i ritualene, og lære dem hvordan de kan støtte hverandre i sorgen.

2) Forklare elevene hva man vet.

– Dette er viktig for å unngå ryktespredning. Her bør skolen samarbeide med politiet om å presentere fakta.

Forklar det aller vanskeligste

Noe av det vanskeligste blir å forklare hva det er som gjør at noen kan drepe en annen. Schultz mener likevel det er nødvendig at skolen gjør.

– Det handler ikke om å bortforklare eller unnskylde. Men man må forstå settingen for å klare å leve videre.

3) Forklare hva som skjer videre.

– Man blir tryggere av å vite. Mange barn kan trenge å vite hvordan politiet arbeider i saken, og hvordan forberedelsene til en eventuell rettssak foregår, sier Schultz.

Langvarig krisearbeid

– Tidligere var ikke skolene involvert i kriser. Da tenkte man at skolen skulle være et fristed fra de vonde tingene, forteller Schultz.

Slik tenker man ikke lenger.

– Nå tenker vi at skolen må ta en aktiv rolle i å forklare krisen. En skole er godt plassert i et lokalsamfunn til å redusere frykt og forvirring.

Arbeidet for skolen er imidlertid ikke over med det første, forteller Schultz.

– Skolen er ikke ferdig med saken når minnestunden er avsluttet. De må forholde seg aktiv når nye fakta om saken kommer, at det vil komme en rettssak, og formidle ny kunnskap på en måte som ungdommene forstår. Lærerne må hele tiden rydde, korrigere og supplere i hva ungdommene vet.

Beskjed til ungdommene

Han ønsker å gi en beskjed til barna og ungdommene som er tett på denne saken:

– Det er ingen grunn til å være redde. Men det er samtidig helt naturlig å føle frykt eller redsel akkurat nå. Gjør du det, bør du snakke med de voksne. Og vær ekstra påpasselig på at du lytter til fakta om saken.

Rektor Stig Gunder Normann ved Varhaug ungdomsskule ønsker ikke å uttale seg om hvordan skolen forbereder mottagelsen av elevene etter den siste ukes tragiske hendelser.

– Skolestarten blir planlagt og forberedt i slutten av neste uke. Da vil skolene i samarbeid med kommunens kriseteam og skolekontoret forberede skolestart. Utover det har jeg ingen kommentarer, skriver Normann i en SMS til VG.