REAGERER: Folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) visste ikke om ventilasjonshullene i norske sigaretter og mener Kreftforenings målinger er «rystende». Foto: Frode Hansen/VG

VG avslører: Myndighetene overvåker ikke norske sigaretter

Norske helsemyndigheter har aldri testet sigaretter i egne røykemaskiner. VG kan i dag avsløre at det de ti siste årene heller ikke er skrevet rapporter om innholdet i norske sigaretter, slik Helsedirektoratet plikter å gjøre. Nå vil statsråden ta grep.

Folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) reagerer kraftig på de nye testene av norske sigarettmerker i et uavhengig laboratorium i Nederland, som VG omtalte i går.

Resultatene avslører ulovlige nivåer av helseskadelige stoffer når ventilasjonshullene på siden av filtrene blokkeres, tilnærmet slik fingrene og lepper dekker hullene når folk røyker.

– Det er undersøkt fem merker sigaretter. Og jeg ser på et par av disse at det er urovekkende. Det er ikke bare en dobling, det er en mangedobling.

Utenfor Michalsens kontor henger sorthvitt-bilder av helseministre før hennes tid: Dagfinn Høybråten (KrF), Sylvia Brustad (Ap), Bjarne Håkon Hansse (Ap) og Jonas Gahr Støre (Ap).

VG kan i dag avsløre – etter omfattende innsyn i dokumenter – at norske helsemyndigheter de siste 20 årene har fått flere varsler om ventilasjonshullene og ISO-målemetoden.

Likevel tester ikke norske helsemyndigheter sigaretter i egen regi.

Myndighetene forholder seg i stedet til innholdslister tobakksindustrien rapporterer inn hvert år.

– Tror du norske forbrukere er klar over ventilasjonshullene?

– Nei! Og det som gjør meg mest frustrert og irritert, er at forbrukerne forholder seg til det som står på pakken. De forholder seg til det som blir synliggjort, men blir ført bak lyset, sier Michaelsen.

Ministeren har selv aldri røyket. Hun visste ingenting om hullene i sigarettfilteret før Kreftforeningen tok kontakt før sommeren.

– Da jeg fikk kjennskap til dette, tok jeg raskt kontakt med de andre nordiske landene for å få til et felles initiativ overfor EU, med sikte på å endre regelverket, sier Michaelsen.

Les avsløringen: De usynlige hullene

– Metode for å manipulere

I 2000 forklarte et offentlig utvalg i detalj om det som i rapporten ble kalt sigaretthullenes manipulasjon av målingene:

«Industrien har lenge visst at plasseringen av de laserperforerte hullene på filteret korresponderer til der hvor røykeren har leppene når de tar et drag eller hvor de holder sigaretten i fingrene», het det i NOU-rapporten om tobakksindustriens erstatningsansvar.

Konklusjonen var klar:

«Dette synes å være den viktigste metoden for å manipulere verdiene på nikotin, tjære og karbonmonoksid som registreres ved maskinrøyking».

I dag skriver kommunikasjonsdirektør Pia Prestmo i Philip Morris en e-post til VG at helsemyndighetene har full mulighet til å overvåke selskapets produkter.

VG kan i dag avsløre at norske helsemyndigheter ikke overvåker norske sigaretter.

Myndighetene har ingen egne røykemaskiner, og gjennomfører ingen uavhengige laboratorieundersøkelser.

De siste ti årene har myndighetene heller ikke skrevet rapporter om hva sigarettene inneholder, basert på industriens egne målinger, slik forskriftene krever.

Stoler norske helsemyndigheter på tobakksbransjen?

KJENT KUNNSKAP: Ventilasjonshullene har vært kjent for helsemyndighetene i alle fall siden 1970-tallet, sier Jakob Linhave, avdelingsdirektør for miljø og helse i Helsedirektoratet. Foto: Rebecca Ravneberg/Helsedirektoratet

les også

Del 2, varsleren: – Derfor er mikro-hullene juks!

– Kjent i mange år

VG har bedt om innsyn i dokumenter fra alle de sentrale helsemyndigheter om ventilasjonshull og målemetoder.

Ingen dokumenter tyder på at ventilasjonshullene noen ganger har vært problematisert.

Men hullene er ingen nyhet for byråkratene i Helsedirektoratet:

– Dette har vært kjent i mange år. Ventilasjonshull har eksistert i alle fall siden 1970-tallet, sier Jakob Linhave, direktør for avdeling miljø og helse i Helsedirektoratet.

Han peker på at Norge har vært forpliktet overfor EU til å bruke ISO-metoden, hvor røyken testes med åpne ventilasjonshull.

GIFTVERDIER: I dag merkes sigaretter med verdier av tjære, nikotin og karbonmonoksid. Kreftforeningens målinger viser at nivåene øker betydelig om ventilasjonshull i filteret blokkeres. Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Søkte i 2007

I 2007 søkte Folkehelseinstituttet om å få egne røykemaskiner. Dokumenter VG har fått innsyn i, viser at etaten har vært bekymret over at Norge ikke tester eller overvåker tobakksbruk.

I søknaden til departementet peker FHI på at tobakksprodukter, som dreper halvparten av brukerne, er det minst regulerte produktet på det norske markedet:

«Det er et paradoks at det til nå ikke er blitt drevet overvåkning (...) på et område som har så stor betydning for folkehelsen som tobakksbruk».

I søknaden beskrives problemene med ISO-metoden:

«Slike målinger (...) sier ikke noe om hvordan mennesker eksponeres når de får røyken i seg, fordi røykemønsteret ved bruk av sigaretter viser så store individuelle forskjeller».

Den samlede prislappen for laboratorium, røykemaskin og etableringen av et forskermiljø ble beregnet til 6,6 millioner kroner.

TOBAKKOVERVÅKNING: Folkehelseinstituttet søkte om penger til testing av sigaretter i 2007, men fikk avslag. Knut Inge Klepp, leder for psykisk og fysisk helse i FHI, opplyser at instituttet ikke vil søke om røykemaskin påny. Foto: Jan Petter Lynau

Søknaden avvist

Folkehelseinstituttet fikk aldri midler til egen røykemaskin.

– Det ble ikke prioritert av daværende regjering. Men vi er et land med fem millioner innbyggere, sammenlignet med Nederland, som har 17–18 millioner innbyggere. I fremtiden vil det være nødvendig å se på om vi kan kjøpe disse tjenestene fra land med kompetanse på området, sier folkehelseminister Åse Michaelsen.

I dag oppgir instituttet til VG at de ikke kommer til å be om å få en røykemaskin.

– Stoler dere på bransjen?

– Nei, det er ingen grunn til å stole på denne bransjen. Men vi forventer at de følger reglene som gjelder, sier Knut Inge Klepp, leder for psykisk og fysisk helse i FHI.

Sigaretten inneholder over 4000 stoffer, 70 av dem er ifølge Folkehelseinstituttet kreftfremkallende. Noen av tilsetningsstoffene er blant annet Glyserol og sukker:

Krevende å endre

Helsedirektoratet mener det ville krevd store ressurser for et lite land som Norge å teste egne sigaretter.

– Vi har sett det som lite hensiktsmessig å gjøre egne målinger mens det internasjonale arbeidet med nye målemetoder har pågått. Industrien har fulgt de formelle kravene, og det ville krevd veldig store ressurser å prøve å endre reglene i Norge, uten å ha Europa med, sier Jakob Linhave, direktør i Helsedirektoratet.

I stedet har direktoratet lagt pengene i å få frem et enklere budskap til befolkningen: Ikke røyk!

– Vi har valgt å bruke de ressursene vi har til tobakksforebygging på virkemidler hvor vi har kompetanse og hvor effekten til en viss grad er kjent – heller enn på virkemidler der Norge har lite kompetanse og der man ikke helt vet hvor stor nytteverdien er, sier Linhave.

les også

Del 3, saksøkeren: Anne Marie skal dø. Men først vil hun se bransjen dømt.

Pluss content

Ti år siden sist

Helsedirektoratet skal, ifølge tobakkskadelovens forskrift, utarbeide og offentliggjøre årlige rapporter over hva sigaretter inneholder.

VG har bedt om å få se disse, og fikk dette svaret fra avdelingsdirektør Linhave:

– Det er ikke laget årlige rapporter.

Han oppgir at direktoratet ved to anledninger, og senest i 2008, har bedt Folkehelseinstituttet gå gjennom rapportene fra tobakksindustrien.

Det er altså ti år siden sist myndighetene ettergikk industriens egne målinger.

Sier ikke alt

De årlige rapportene skulle opplyse om hva sigarettene inneholder på bakgrunn av innholdslister tobakksbransjen sender inn.

Direktoratet peker at det er «teknisk komplisert å tilgjengeliggjøre denne type dataoversikter», som tobakksindustrien sender inn, også fordi enkelte opplysninger er taushetsbelagte.

– Men aller viktigst er likevel at opplysningene er vanskelig å tolke, og egnet til å forvirre forbrukerne, siden nivået av farlige stoffer sier lite om helserisiko, sier Linhave.

– Dere vet hvordan norske røykere kan få i seg mer giftstoffer enn det som står på pakningen – også over lovlige verdier. Er det ikke direktoratets ansvar å opplyse befolkningen nettopp om dette?

– Røyking medfører uansett en stor helserisiko, og det er hovedbudskapet til myndighetene. Vi har ikke ønsket å kommunisere at noen sigaretter er mindre farlige enn andre. Dette kan skape en falsk trygghet. Målemetodene sier ikke alt om hvor mye giftstoffer man får i seg, sier Linhave.

VARSLER GREP: Helsedirektoratet skriver ikke rapporter om innholdet i norske sigaretter. – Vi sørger for friske midler til tilsynsoppgaven nå, sier folkhelseminister Åse Michaelsen. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Tar selvkritikk

På spørsmål om hvorfor det ikke er skrevet tobakksrapporter de siste ti årene, svarer folkehelseminister Åse Michaelsen at det handler om prioriteringer.

– Uten at jeg skal snakke på vegne av direktoratet, er det ikke blitt prioritert godt nok. Jeg tror også Helsedirektoratet er bevisst dette og tar selvkritikk på det. Så kan jeg ikke selv si hvorfor de ikke har vært klar over problemet. Vi sørger for friske midler til tilsynsoppgaven nå.

– Men med så mye kunnskap om ventilasjonshull de siste 20 årene; har det ikke vært myndighetenes ansvar å opplyse om dem, og at det som står på pakningen ikke nødvendigvis stemmer?

– Det er Helsedirektoratets ansvar å drive det arbeidet. De har vært tydelige på at de ikke har prioritert godt nok, sier Michaelsen.

TIL ISLAND: Folkehelseminister Åse Michaelsen møter nordiske kolleger kommende uke. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Nordisk møte

Folkehelseministeren har nå tatt kontakt med EU-nabolandene Sverige, Danmark, Finland og Island. Kommende uke møtes representanter for landene på Island.

På agendaen står endring av målemetodene for tobakk.

Michaelsen vil lytte til fagfolk før hun bestemmer seg for om Norge skal gå til innkjøp av en røykemaskin, eller om tjenesten kan kjøpes inn.

– Hvis det eneste som er bra, er at vi eier selv, må vi vurdere det. Hvis vi kan kjøpe tjenester for like gode resultater, gjør vi det.

– Bør ventilasjonshullene forbys?

– Personlig tenker jeg at det er enkelt å si: Nå forbyr vi dette. Så er saken ute av verden. Samtidig er det viktig å lytte til fagkompetansen og forskere som kan si om dette er veien å gå, sier Åse Michaelsen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder