SAMARBEIDSKAMERATER: KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad og statsminister Erna Solberg (H) før debatt i NRK fredagen det ble klart at det er et flertall i KrF for å gå inn i Solberg-regjeringen.
SAMARBEIDSKAMERATER: KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad og statsminister Erna Solberg (H) før debatt i NRK fredagen det ble klart at det er et flertall i KrF for å gå inn i Solberg-regjeringen. Foto: Cicilie S. Andersen

59 foster med Downs senabortert i fjor

INNENRIKS

En av fem foster som ble senabortert i 2017, hadde Downs syndrom eller Downs syndrom i kombinasjon med en annen diagnose eller misdannelse.

Publisert: Oppdatert: 12.11.18 08:43

Det viser tall fra Medisinsk fødselsregister. Det var 305 nemndbehandlede aborter i 2017.

Abortene ble alle utført etter uke 12 i svangerskapet. Hvem som skal få abort etter tolvte uke, er åpent for forhandlinger, etter at KrF sist fredag vedtok å gå i regjeringsforhandlinger med Høyre, Frp og Venstre.

– Det er mulig for oss å gjøre endringer i denne diskriminerende bestemmelsen, den ubetingede retten, dersom vi setter oss ned ved et bord og finner løsninger hvor vi også tar vare på familienes situasjon og kvinnens rettigheter, sa statsminister Erna Solberg (H) til VG før KrFs ekstraordinære landsmøte.

«Downs-paragrafen»

Det er vesentlig forskjell på abort før og etter tolvte svangerskapsuke:

  • Ved abort innen tolvte svangerskapsuke avgjør den gravide kvinnen selv om hun ønsker å ta abort, og må ikke oppgi noen grunn for hvorfor hun ønsker abort. Dette kalles også selvbestemt abort.
  • Abort etter tolvte svangerskapsuke må behandles av en nemnd. Dette omtales som senabort. Abort kan blant annet gis dersom «barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet». Dette omtales i Abortlovens paragraf 2c.

Det er denne paragrafen som statsminister Erna Solberg nå åpner for å endre. Paragrafen omtales også som «Downs-paragrafen», fordi diagnosen Downs syndrom gir rett på abort etter tolvte svangerskapsuke.

Antall barn født med Downs syndrom i Norge, har vært stabilt over flere år, viser tall fra Folkehelseinstituttet. I fjor ble det født 70 barn med Downs syndrom.

Samtidig har antall svangerskap hvor Downs syndrom blir påvist, økt. Årsaken til dette, er at kvinner blir eldre når de får barn. Og jo eldre kvinnen er når hun blir gravid, jo større er risikoen for å føde et barn med Downs syndrom, skriver Folkehelseinstituttet i et notat om temaet.

Kjenner ikke diagnosen

Ifølge beregninger gjort av Folkehelseinstituttet avbrytes cirka ni av ti svangerskap, der det blir påvist at fosteret har Downs syndrom.

Dette argumentet ble også brukt av KrFs nestleder, Olaug Bollestad, i en NRK-debatt tirsdag.

Men dette tallet er ikke beregnet på grunnlag av alle svangerskap.

Alle foster blir ikke undersøkt for Downs syndrom og andre diagnoser i Norge. Kun kvinner i såkalte høyrisikogrupper – i hovedsak kvinner over 38 år, kvinner som har fått barn med Downs syndrom tidligere eller er i familie med noen som har diagnosen – får tilbud om undersøkelser hvor blant annet Downs syndrom kan påvises.

– De fleste barn med Downs syndrom blir født av kvinner som ikke kjenner diagnosen, sier Kari Klungsøyr, professor ved Folkehelseinstituttet, til VG.

Kan kjøpe test

Men i tillegg til undersøkelsene som blir gjort på kvinner som har høy risiko for å føde barn med Downs syndrom, finnes det også andre måter å påvise syndromet på:

En gravid kvinne kan kjøpe en ultralydundersøkelse av en privat lege tidlig i svangerskapet – vanligvis rundt uke ti – som kan påvise risiko, ikke stille diagnosen, for Downs syndrom.

Klungsøyr tror ikke mange tar abort kun som følge av at det blir påvist at fosteret har høy risiko for å ha Downs syndrom.

– Jeg vil ikke tro at mange familier tar abort bare på grunnlag av nakkefoldundersøkelsen. De fleste ønsker en sikker diagnose før de avbryter svangerskapet. Og ultralydundersøkelsen alene gir ikke det, sier Klungsøyr.

Ulovlig i Norge

I tillegg til ultralydundersøkelsen, kan også gravide påvise Downs syndrom hos fosteret, ved å ta en blodprøve som fortsatt ikke er tilgjengelig i Norge.

VG har tidligere skrevet om norske kvinner som reiser til Danmark for å ta denne fostertesten.

– Via det en hører, så drar noen norske kvinner til Danmark for å ta denne testen. Og antallet som gjør det, vil nok øke. Men jeg tror ikke at dette påvirker aborttallene i særlig grad, sier professor Sturla Eik-Nes.

Eik-Nes grunnla Nasjonalt senter for fostermedisin ved St. Olavs hospital i Trondheim, og er nå pensjonert professor i fostermedisin ved NTNU.

To av ti valgte å føde barn med Downs

En populasjonsstudie gjort på 49 000 foster i Trøndelag mellom 1987 og 2004, kan bidra til å indikere hvor mange gravide som velger å ta abort dersom det blir påvist Downs syndrom hos fosteret.

– Av foster hvor det ble påvist Downs syndrom i populasjonen, valgte 80 prosent av de gravide som fikk diagnosen overraskende under 18 ukers rutineundersøkelsen, å avbryte svangerskapet. 20 prosent valgte å fortsette det. Og dette er tall som har vist seg stabile, sier Eik-Nes.

Sammenlignet med tall fra Storbritannia og Europa som sådan, så ligger tilsvarende tall på over 90 prosent, ifølge Eik-Nes.

– Det er ikke slik at dersom gravide får påvist Downs syndrom, så avbryter de svangerskapet. En av fem tenker seg om, får god informasjon, og velger å gå videre, sier Eik-Nes.

Han sier hans 40-årige erfaring med fostermedisin, tilsier at kvinner ikke tar lett på å avbryte svangerskapet.

– Det skal tunge grunner til for at norske kvinner velger å avbryte svangerskapet, sier Eik-Nes.

Her kan du lese mer om