NATO kommer Norge til unnsetning. Nå vil NATO-Stoltenberg ha betalt tilbake

BYNESET (VG) NATO-landene bruker milliarder av kroner på å trene i Norge, i tilfelle Norge blir overfalt. Nå sier Jens Stoltenberg at Norge må gi tilbake ved å levere to prosent av BNP på forsvar – og han har ønskelisten klar.

Under en iskald trøndersk himmel demonstrerte NATO-landene hvordan de kan kaste ut en tenkt angriper og erobre tilbake Byneset utenfor Trondheim, med fly, landingsfartøyer og soldater på bakken og i kjøretøyer.

– Takk, Norge, sa øvelseslederen, den amerikanske admiralen James G. Foggo etter oppvisningen for flere hundre gjester på et jorde på Byneset.

Økende irritasjon

Men alt er ikke idyll mellom Nato og Norge. Kilder i NATO sier til VG at det er økende irritasjon i Brussel og i mange NATO-hovedsteder over at Norge fortsatt ikke har levert NATO en plan for hvordan man skal nå to-prosent målet i 2024, som NATO-landene ble enige om i 2014.

– Denne øvelsen viser at NATO-landene leverer på løftet til Norge, at de er villig til å komme og hjelpe, og å forsterke Norge hvis behovet oppstår. Derfor venter jeg at Norge også leverer på sitt løfte til NATO om å stå sammen, sa Stoltenberg til VG på sin pressekonferanse under øvelsen «Trident Juncture» tirsdag formiddag.

– Dette handle om å jobbe sammen, og om å stå sammen, la han til.

Vertslandet Norge har 6800 soldater blant de 50 000 soldatene som deltar i øvelsen «Trident Juncture» som pågår nå i Midt-Norge.

750 millioner

Og norske skattebetalere slipper nokså billig unna den allierte unnsetningen:

Avtalen mellom NATO-landene sier at hvert medlemsland selv må dekke sine egne utgifter, både for reise til og opphold i Norge for sine styrker. Det samme gjelder for regningen for å transportere materiellet til Norge og hjem igjen.

Ifølge Forsvarsdepartementet ligger det 750 millioner kroner i statsbudsjettet, øremerket til deltagelse og vertslandsstøtte til «Trident Juncture», som NATO-sjefen sier er den største øvelsen for NATO siden den kalde krigen.

NATO har ikke gått ut med noen tall for hvor mye denne massive øvelsen koster totalt. Ifølge Forsvarsdepartementet leverer Norge varer og tjenester til allierte deltagere for om lag 1,5 milliarder kroner under øvelsen.

Fortsatt langt under

I fjor brukte Norge 1,62 prosent på forsvar, men stadig flere NATO-land klokker inn planer om å nå toprosentmålet.

Stoltenberg sier at mer enn halvparten av NATO 29 medlemsland har levert planer for å nå toprosentmålet.

VGs kilder sier at innen februar 2019 venter man i Brussel at flere enn 20 land har levert planer.

Jens Stoltenberg mener det er «pay-back-time» for Norge:

– Norge har ikke levert noen slik plan, men jeg venter at den kommer i nær fremtid, sa han.

– Alle NATO-landene som grenser mot Russland, bortsett fra Norge, har nå nådd 2-prosent målet. De baltiske landene lå langt bak, men de er nå på to prosent. Polen har nådd målet. Nå venter jeg at Norge, og de andre landene som ligger bak, leverer på sine løfter, la Stoltenberg til.

Her er ønskelisten

NATO og den norske generalsekretæren har tidligere levert en ønskeliste til Norge.

• Stoltenberg har sagt at Norge må styrke sitt nærvær i nord, og det skjer nå i form av flere seilingsdøgn for Sjøforsvaret i Nord-Norge, flere soldater i Finnmark, og nye P8 overvåkningsfly.
• Han har i tillegg ønsket seg en fullverdig norsk brigade, større enn den nåværende Brigade Nord, med stående styrker.

– Det handler jo om kapasiteter som Norge trenger, som nye panservogner, luftvern og den type ting, Den norske marinen har høy kvalitet, men de kunne godt hatt flere fartøyer, både ubåter og overflatefartøyer. NATO militære eksperter er alltid klare til å snakke med land som Norge og kan spesifisere behovene ytterligere. Denne øvelsen viser at vi er avhengig av hverandre og må utfylle hverandre, sier Stoltenberg til VG.

Flere fly

Sentralt i NATO finnes det også en lengre ønskeliste, som vil bringe Norge over to prosent:

• VG er kjent med at de mener Norge bør skaffe seg tankfly som kan tanke de nye F35 kampflyene slik at de kan holde seg i luften over lengre tid.
• NATO ser også gjerne ytterligere en skvadron med kampfly ut over de 52 som Norge er i ferd med å anskaffe.

På trygg grunn

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) mener imidlertid at Norge får forståelse i Brussel og i NATO-landene for den norske forsvarsplanleggingen:

– Vi jobber med langtidsplanlegging og 20-årige planer med konkrete fire årsplaner. Nå er vi midt inne i en slik plan og starter arbeidet med den neste. Det blir oppfattet i NATO som et godt signal. Vi er på veldig trygg grunn i forhold til det, sier Bakke-Jensen til VG.

– Når over 20 land har konkretisert veien mot 2-prosent målet innen februar, bør ikke Norge fremskynde sin planprosess?

– Vi er inne i en fireårsplan. Så har vi sagt at premissene for den neste fireårsplanen er slik at vi skal nå forpliktelsene fra Wales. Det er det vi sier til NATO, og det blir godt mottatt i Brussel, sier Bakke-Jensen.