MÅ LEGGE NED: Gatejuristen må legge ned Barnas Jurist dersom regjeringens kutt blir en realitet.
MÅ LEGGE NED: Gatejuristen må legge ned Barnas Jurist dersom regjeringens kutt blir en realitet. Foto: Janne Møller-Hansen VG

Regjeringen kutter i all fri rettshjelp - med ett unntak

INNENRIKS

Alle frie rettshjelpstilbud får redusert støtte i neste års statsbudsjett. Med ett unntak: Stine Sofies Stiftelse – de får en økning på 78 prosent.

  • Maria Knoph Vigsnæs
Publisert: Oppdatert: 29.10.17 08:33

– Jeg stiller jo spørsmål ved at ikke alle blir kuttet; hvorfor er det én organisasjon som har fått forrang? Stine Sofies Sstiftelse har fått full uttelling av denne regjeringen på alle punkter, sier Tove Smaadahl, daglig leder for Krisesentersekretariatet.

Krisesentrene ble kuttet med 43 prosent i statsbudsjettet lagt frem tidligere denne måneden.

– Jeg vet ikke hva som er begrunnelsen for at en organisasjon går opp, og alle andre ned. Men hvis vi ser på alle rettshjelpstilbudene så er det ingen som er innrettet mot barn og unge slik som Barnas Jurist, sier Cathrine Moksness, leder for Gatejuristen.

Må legge ned

Moksness varsler om at Gatejuristens tilbud Barnas jurist og Gatas økonom må legges ned dersom kuttene blir en realitet.

– Vi vil også få en sterk nedbemanning av alle våre kontorer på landsbasis. Dette kom veldig overraskende ut fra de signalene vi har fått tidligere. Dersom vi forsvinner er det ingen andre som hjelper barn på den måten vi gjør – vi oppsøker de mest sårbare blant oss. De kommer ikke til oss, vi kommer til dem, forteller Moksness.

Gatejuristen har 225 frivillige jurister, advokater og jusstudenter, som løser over 3000 saker årlig.I mars 2017 mottok Barnas Jurist Jusstudentenes menneskerettighetspris.

– Her har vi en kostnadsfri frivillighetsmodell som er der for de mest sårbare i samfunnet vårt. Vi kommer tidlig inn i en klients liv og forebygger levevilkår som kan koste samfunnet mye mer på et senere tidspunkt. Dette er ikke store summer i statsbudsjettet, men for små organisasjoner og sårbare barn får det store konsekvenser, sier Moksness til VG.

Vant prestisjefull jentepris – ble kuttet

JURK som nylig vant årets jentepris for å gi kvinner juridisk rådgivning og hjelp til selvhjelp, – fikk en overraskende beskjed dagen derpå.

– Vi var på fest på kvelden og dagen etter ville regjeringen kutte oss med 1,2 millioner. Det er cirka en tredel av hele budsjettet vårt. Vi har hele tiden fått inntrykk av at departementet er fornøyd med at vi får utrettet mye på veldig små midler. De får mye per krone hos oss, forteller Frøydis Patursson, fagrådgiver i JURK.

Hun opplyser om at kuttene mest sannsynlig vil føre til at de må si opp halvparten av de ansatte i den prisbelønnede organisasjonen.

– Det er ganske dramatisk. Vi ligger an til å behandle mellom 5000 og 6000 saker innen året er omme. Dersom vi skal kutte i ansatte er det naturlig å tenke at antall saker også vil halveres.

– Vi er mange som er opprørte

Krisesentrene som hjelper voldsutsatte mennesker i nære relasjoner, har fått et varlset kutt på 43 prosent.

– Vi er veldig fortvilet! Vi er avhengig av å bruke advokater som kan tematikken ettersom sakene våre er kompliserte både i forhold til volden som kanskje fører til en straffesak, og i mange saker berøres av utlendingsloven og barneloven. Konsekvensen vil være at voldsutsatte ikke får den rettighetsinformasjonen vi mener de har rett på. De fleste krisesentrene våre har advokatvakt som kommer en dag i uken, forteller Tove Smaadahl, daglig leder for Krisesentersekretariatet.

Les også: – For ham var jeg ikke et menneske

Hun presiserer at kuttet kom svært overraskende, da både justisministeren og Politidirektoratet har vært tydelige på at vold i nære relasjoner er et satsingsområde.

– De kutter jo over hele fjøla, vi har vært mange som har vært opprørte, sier Smaadahl til VG.

– Hyggelig å bli lagt merke til

Den eneste organisasjonen som har unngått kutt, og i tillegg fått en økning på 78 prosent siden fjorårets budsjett, er Stine Sofies Stiftelse, som jobber med voldsutsatte barn.

– Det er jo klart at vi er utrolig glade for at regjeringen ser arbeidet vi legger ned. Vi er svært fornøyd med støtten, sier Ada Sofie Austegard, generalsekretær i Stine Sofies Stiftelse.

Les om: Stine Sofie stiftelsens minnekonsert

Austegard synes det er trist at de er det eneste tilbudet som ikke har mistet støtte.

– Det er et stort behov for fri rettshjelp, så det synes jeg er leit på vegne av de andre.

– Hvorfor tror du dere er de eneste som ikke blir kuttet, men også får økt bevilgning?

– Vi er veldig opptatt av å være nøysomme med hva vi søker om og gir alltid tilbake penger dersom de ikke blir brukt. Vi er nøye med å levere inn rapporter på den hjelpen vi tilbyr, så det kan jo ha noe med det. Jeg kjenner ikke til hvordan andre organisasjoner gjør det, sier Austegard til VG.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Justisdepartementet: – Opptatt av å bekjempe overgrep mot barn

– Stine Sofies Stiftelse retter seg mot en gruppe mennesker som er i en svært vanskelig livssituasjon. Organisasjonen gjør en svært viktig jobb overfor en veldig sårbar gruppe, og yter hjelp til brukere over hele landet. Regjeringen er særlig opptatt av å bekjempe vold og overgrep mot barn, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP).

Departementet presiserer at 14 av de 20 organisasjonene omfattet av tilskuddsordningen, fortsatt får en høyere tildelning enn Stine Sofies Stiftelse i kroner og øre.

Det argumentet mener imidlertid ikke Tove Smaadahl holder.

– Det er et paradoks at argumentasjonen fra justisministeren for at Stine Sofies Stiftelse får en sterk økning av midler til rettshjelpstiltak, er at de yter hjelp til sårbare brukere over hele landet. På de 46 krisesentrene i Norge bodde 1822 barn som til sammen overnattet 53 017 døgn i 2016. Alle krisesentrene gir beskyttelse fra vold og jobber for å forebygge videre vold, sier Smaadahl, daglig leder for Krisesentersekretariatet.