VIKTIG MED SPRÅK: 2-åringer faller utenfor i lek dersom språket fungerer dårlig, viser ny forskning fra Stavangerprosjektet. Foto: Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad , NTB scanpix

Ny norsk forskning: Språksvake toåringer faller utenfor sosialt

«Atferdsproblemer i skolen kan absolutt ha rot i språkvansker»

Toåringer med dårlig språk fungerer dårligere i lek og faller utenfor sosialt, viser en ny studie.

Linn K. Yttervik
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Resultatene blir lagt frem under Stavangerprosjektets årlige forskningssamling i Stavanger onsdag.

– Barn som har språkvansker leker mye alene, og de har vansker med å bli værende i lek med andre, sier doktorgradsstudent Elisabeth Brekke Stangeland til VG.

Kan gi uønsket negativ spiral

Forskningen viser at hele 70 prosent av toåringer med vanlig språkutvikling fungerer svært godt i lek med andre barn.

Derimot klarer kun 11 prosent av toåringer som har svake språkferdigheter å leke med andre barn.

Doktorgradsstudent Elisabeth Brekke Stangeland ved UiS. Foto: UiS ,

Når barn med svake språkferdigheter har problemer med å bli værende i leken, slutter de andre barna å regne med de språksvake barna og disse uteblir fra viktig lek.

– Toåringer som har språklige begrensninger går glipp av viktig sosial erfaring, som er viktig for språkutviklingen. Dersom de utvikler en strategi for å unngå noe de ikke mestrer går de gjerne inn i en negativ spiral og det går utover selvfølelsen, sier hun.

– Barna som har språkvansker trenger hjelp fra de voksne til å tilegne seg de sosiale ferdighetene de trenger for å komme seg inn i leken – den arenaen som er viktigst for språkutviklingen.

VG skrev tidligere i høst om den store norske studien «Gode barnehager for barn i Norge» (GoBaN) hvor forskerne konkluderte med at kvaliteten i norske barnehager er dårligere enn forventet. De påpekte blant annet at barnehagene er for dårlige på språkutvikling.

Den samme studien viser at småbarn i 1–3-årsalderen lærer språk best gjennom fri lek. Voksenstyrt språkopplæring stimulerer ikke språket like godt.

Forplanter seg til skolen

Tidligere forskning viser at barn med språkvansker strever sosialt, og at dette forplanter seg til ungdomsskolealder.

– Atferdsproblemer i skolen kan absolutt ha rot i språkvansker. Språkvansker vil følge barnet dersom det ikke får god hjelp, sier Stangeland til VG.

Hun har sett på sammenhengen mellom språk og sosial kompetanse hos over 1000 barn på 2 år og 9 måneder. Forskjellen er stor mellom de 10 prosent svakeste barna og resten av barna i aldersgruppen.
– Lek er språklig krevende. Selv barn under 3 år bruker språk i lek, og for at leken skal flyte er det avgjørende at barna forstår hverandre. I rollelek kan man for eksempel se at barn som ikke får med seg alt det språklige, fort kan bli redusert til ubetydelige roller i leken, sier Stangeland.

Hun opplyser at tidligere forskning viser at disse barna i stedet trekker seg mot de voksne, og at de fungerer dårlig i frilek.

LES OGSÅ: Forsker om nattåpne barnehager – barna burde sove hjemme i sin egen seng!

Må bevisstgjøre de voksne

Andre studier viser at fem år gamle barn med språkvansker oftere blir ignorert av jevnaldrende, at de får mindre respons fra jevnaldrende på det de sier, at de har problemer med å komme inn i leken, at de har vanskeligheter med å forhandle i leken, og at de i mindre grad er foretrukne som lekekamerater hos andre barn.

– Barn med språkproblemer har vanskelig for å ta andre barns perspektiv i leken, de tar mindre initiativ og de samarbeider dårligere. Dette er egenskaper som er viktige for at leken skal flyte, når de er dårlige på samarbeid går leken i oppløsning, sier Stangeland.

Stangeland og hennes kolleger i Stavangerprosjektet håper funnene fra denne studien vil være med på å bevisstgjøre voksne som jobber med små barn.
– Barn i denne alderen er jo ikke bevisste på å hjelpe hverandre med å komme inn i leken. Her har de voksne en viktig rolle. De kan følge med og hjelpe barnet til å bli værende i leken.

Stangeland mener at det er viktig at disse barna får tidlig hjelp til å komme inn i leken og forstå de språklige og sosiale kodene, slik at man forebygger at de sosiale vanskene blir større og henger med når barnet begynner på skolen.

– For det er jo ikke sånn at sosiale vansker er noe som plutselig oppstår i skolealder, påpeker hun.

Vil ha ny kunnskap inn i rammeplan

Stavangerprosjektet har tidligere gjort flere funn om norske barns kompetanse og utvikling:

• Norske barn er sterkere motorisk i forhold til mange barn i andre land, men har dårligere matematisk kompetanse. Jenter har bedre motorikk enn gutter.

• Barn som er svake motoriske har også ofte svakere matematikkferdigheter.

• Det er store kjønnsforskjeller innen utviklingen til to år gamle gutter og jenter. Jenter er mer sosiale og selvstendige allerede som toåringer.

• Gutter deltar mindre i språkaktiviteter enn jenter. Språkaktivitetene i barnehager fenger guttene mindre enn jentene.

DE VOKSNE MÅ FØLGE MED: De ansatte i barnehagene må følge med og hjelpe barna inn i leken, mener forskerne. Foto: Jørgen Braastad , VG

Førsteamanuensis og prosjektleder for Stavangerprosjektet Elin Reikerås ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger, regner med at studien vil ha positive konsekvenser for norske barnehager.

– Etter planen skal det komme en ny rammeplan for barnehager i 2017. Vi regner med at kunnskapen og resultatene fra Stavangerprosjektet vil ha betydning for denne, slik at norske barnehager kan bli enda bedre enn de er i dag, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder