STRENGT: Et av Norges tiltak professor Svend-Erik Skaaning stusser mest over, er bestemmelsene om karantenehotell. Utrolig strengt og for restriktivt, mener professoren. Foto: Gøran Bohlin

Danske professorer kritiske: − Gjenåpningen av Norge går overraskende tregt

Med så mange vaksinerte bør Norge nå åpne opp for at flere kan samles, og kultur- og utdanningstilbud kan foregå som normalt, mener dansk corona-ekspert.

Av 

Marie Golimo Kingsrød

Publisert:

Over én million nordmenn er fullvaksinerte.

De fleste menneskene vi hele pandemien har bekymret oss for, eldre og syke, har nå fått minst ett stikk i armen.

Norge er i ferd med å utrydde coronapandemien blant eldre, melder FHI. 72 prosent av de i høyrisikogruppen har fått første dose. Kommunene har kommet langt ned på prioriteringslisten, ifølge Monica Mæland.

Likevel er det forbudt å samle flere enn 20 personer til en bursdag i et leid lokale. De fleste som reiser utenlands må på karantenehotell når de kommer tilbake.

Det får den danske professoren Svend-Erik Skaaning, som er ekspert på borgerrettigheter og demokrati i krisetider, til å reagere:

– Gjenåpningen i Norge går overraskende tregt, når man tenker på at Norge har et velfungerende helsesystem, er et stort land med spredd befolkning - og risikogrupper er vaksinert.

Skaaning har deltatt i arbeidet med den danske gjenåpningsplanen.

For øyeblikket er det stor forskjell mellom Norge og Danmark når det kommer til gjenåpningen, registrerer Skaaning.

– Personlig synes jeg at Norge har vektet frykten for coronadødsfall og sykdom for mye, opp mot frihet, trivsel og økonomi. Spesielt etter at Norge har fått utbredt vaksinasjon i risikogruppene.

PROFESSOR: Statsviter Svend-Erik Skaaning.

Mer restriktive enn andre

Med Norges spredde befolkning, burde Norge vært mer åpent enn Danmark, mener professoren.

– Norge fører en mer restriktiv strategi enn de fleste andre steder.

I Norge har 30,7 prosent fått første vaksinedose, mot 36,7 prosent i Danmark.

I Danmark er det ingen begrensninger for hvor mange gjester du bør ha hjemme. Innendørs kan man ha en forsamling på 50 personer.

– Danmark var mer restriktive i begynnelsen. Men etter at vi fikk vaksinert de eldste og sårbare, har regjeringen skiftet mer over til at frihet, trivsel og økonomi er viktig.

ÅPNER OPP: Med testing og vaksinering åpner Danmark mer og mer opp på gitte datoer. Foto: Emma Sejersen

– Min anbefaling er at Norge åpner opp

Professor i immunologi ved Aarhus universitet, Søren Riis Paludan, har et klart råd til Norge:

– Min anbefaling er at Norge åpner opp for at flere kan samles, og at utdannelses- og kulturliv kan foregå som normalt.

Noen restriksjoner bør man ha, men det er i primært med tanke på store forsamlinger, sier professoren.

– Utover det mener jeg at det ikke er behov for restriksjoner.

Sidestilles med andre smittsomme sykdommer

Danskene har nå valgt en modell der de godt kan akseptere en viss smitte, siden hovedparten av de som smittes ikke blir alvorlig syke.

– Det er jo den modellen vi har for alle andre smittsomme sykdommer. Personlig liker jeg den danske tilnærmingen, sier Pauldan.

Fordelen med Danmarks modell er at covid-19 langsomt settes i samme kategori som andre smittsomme sykdommer, forklarer Pauldan.

Danskene har for tiden 0,7 prosent positive covid-tester, som er det høyeste siden midten av januar, påpeker professoren:

– Likevel er det ikke en stigning i innleggelser og kun null til fire døde per dag.

PROFESSOR: Professor i immunologi ved Aarhus universitet, Søren Riis Paludan.

Det er en viktig forskjell i Norge og Danmarks gjenåpningsplan: Danmark tester befolkningen langt mer enn Norge. Professor Svend-Erik Skaaning utdyper:

– Danmark har satset beinhardt på testing, der om lag ti prosent av befolkningen testes hver dag. Målet er å holde smittetallene nede, selv om vi åpner mye opp.

– Fungerer det?

– Jeg tror den generelle oppfatningen, når du spør eksperter i Danmark, er at teststrategien fungerer.

– Nå er det andre veier å gå

Det må ikke undervurderes at det er et menneskelig behov å fritt kunne møte hverandre, mener Skaaning:

Dypt i oss ligger det at vi må kunne gjøre det vi har lyst til, når vi har lyst til det.

– Jeg tror ikke man skal forkleine de menneskelige omkostningene coronatiltakene har hatt. Folk blir sinnssyke av å ikke se venner og familie på lang tid. Ungdomsundersøkelser viser at unge mistrives, blir inaktive og mindre sosiale. Også dette har helsemessige konsekvenser over tid.

Han stusser over ordningen med karantenehotell i Norge:

– Jeg synes det er utrolig strengt. Når det er så mange mulige tester som finnes, og man kan ha avstand, synes jeg Norge har vært for restriktive.

Skaaning vil gratulere Norge med lave døds- og smittetall. Det er flott i en internasjonal sammenheng. Men:

– Nå er det andre veier å gå for å sørge for at befolkningen får større frihet - uten at det fører til store negative konsekvenser som mange dødsfall.

– For voldsom

I Danmark gir den nyutgitte boken om statsminister Mette Frederiksens første år ved makten, et nytt innblikk i håndteringen av coronaviruset.

Det sier lektor ved Aarhus universitet, Niels Brimnes, som forsker på international sykdomsbekjempelse i historisk perspektiv, til VG.

– Det blir nettopp i disse dager stadig klarere for oss Hvorat det danske helsedirektoratet synes at nedstengningen i mars 2020 var for voldsom. Jeg gjetter på at helsemyndighetene ville ha fulgt en annen modell, som minner mer om den svenske, hvis politikerne ikke hadde blandet seg, sier Brimnes.

FHI: Har gitt råd

VG har stilt Folkehelseinstituttet (FHI) spørsmål om det faglige grunnlaget for å fremdeles ha strenge smitteverntiltak, og om det er tiltak i dag som FHI mener at det ikke er et faglig grunnlag for å ha i dag.

På disse spørsmålene svarer FHI-overlegen Preben Aavitsland på mail:

– Den planlagte avviklingen av tiltak framgår av regjeringens gjenåpningsplan som vi har gitt råd om. Vi gir råd til regjeringen om når neste trinn bør gjennomføres og om strategien videre.

FHI ønsker ikke å svare mer utfyllende om dette, og avviser et intervju om tematikken. «Vi kan ikke prioritere mer tid på dette i en veldig hektisk hverdag», skriver FHI til VG.

OVERLEGE I FHI: Preben Aavitsland. Foto: Annemor Larsen / VG

Regner med at epidemien forsvinner

En stigning i smittetallene vil ikke ha de store helsemessige konsekvensene, siden de største risikogruppene er vaksinert, mener den danske professoren Svend-Erik Skaaning.

På spørsmål fra VG om Norge burde vektlegge innleggelsestallene i større grad enn smittetallene, svarer Aavitsland mer utfyllende:

FHI ønsker å se på den samlede sykdomsbyrden, blant annet antallet påviste tilfeller og antallet innleggelser, skriver Aavitsland til VG.

– Siden nesten alle de eldre er vaksinert, synker innleggelsestallene raskere enn tallene på påviste tilfeller. I april betydde 1000 innleggelser om lag 40 innleggelser. Nå betyr 1000 tilfeller bare om lag 20 innleggelser. Vi tror denne utviklingen vil fortsette slik at sykdomsbyrden blir stadig mindre.

Det har hele tiden blitt lagt vekt på både antall påviste tilfeller og antallet innleggelser, oppgir Aavitsland.

– Det er ikke så mange uker til

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad skriver til VG i en e-post at det ikke finnes et faglig grunnlag for å opprettholde strenge smitteverntiltak i Norge når flere er vaksinert og smittetallene stabiliseres:

– Derfor har mange tiltak blitt fjernet i gjenåpningsfase 1 og 2 nasjonalt, samt i kommuner som har tilpassede lokale tiltak, for eksempel Oslo, skriver Nakstad.

les også

Fire faser: Slik skal Norge gjenåpnes

Årsaken til at man ikke fjerner alle tiltak med en gang er at mange mennesker under 65 år ikke er vaksinert og at en ny smittebølge blant 40- og 50-åringer kan gi mange nye innleggelser som belaster helsevesenet, forklarer Nakstad.

– Stor smittespredning blant unge voksne kan med andre ord medføre mye sykdom og behandlingsbehov i de siste ukene som gjenstår før alle disse er tilbudt vaksine. Det er ikke så mange uker til.

ASSISTERENDE HELSEDIREKTØR: Espen Espen Rostrup Nakstad Foto: Line Møller

Frykter å måtte stenge igjen

Åpner vi for fort opp, kan smitten skyte fart, slik at vi må stenge ned igjen, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Saliba Andreas Korkunc.

– Det er fortsatt fare for lokale utbrudd og at smittespredningen kan komme ut av kontroll. De nye virusvariantene sprer seg lett og fører til alvorlig sykdom for noen.

Det er fortsatt mange i alderen 60 år og under som ikke har fått vaksine, og som vil kunne få alvorlig sykdom dersom de blir smittet, forklarer Korkunc.

– Derfor følger vi anbefalingen fra Helsedirektoratet og FHI om å åpne opp gradvis og kontrollert, sier Korkunc.

– Hvorfor åpner Norge opp langsommere enn Danmark, selv om vaksinasjonsstatistikken ikke er så ulik?

– Danmark hadde strengere restriksjoner over lengre tid enn Norge, blant annet stengte frisører, stengt detaljhandel og stengte skoler og barnehager over flere uker og måneder. Gjenåpningen skjedde med forskjellig utgangspunkt, og det er derfor helt naturlig at Danmark åpner mer når de har stengt ned mer i utgangspunktet. Men Norge har generelt et mer åpent samfunn enn Danmark. I Danmark må man for eksempel ha koronasertifikat for å gå til frisøren, mens vi i Norge har hatt det åpent for alle selv i områder med høy smitte siden våren 2020.

– Har det i Norge blitt vurdert å - som i Danmark - ha svært hyppig testing for å holde smitten nede, samtidig som at landet åpner opp?

– Slike vurderinger pågår i regi av Helsedirektoratet og FHI, og regjeringen har allerede åpnet for massetesting i områder med høy smitte. Norge har god testkapasitet nå, men etterspørselen etter testing vil bli større, både som følge av det kommende koronasertifikatet og økt innreise. Samtidig må vi huske på at testing i seg selv ikke forhindrer smitte, og kun gir et øyeblikksbilde. Befolkningen må følge de råd og påbud som gjelder der de bor.

Publisert:

Mer om

Coronaviruset

FHI

Norge

Danmark

Flere artikler

  1. Aavitsland: – Her i Norge er pandemien så å si over

  2. Nakstad: – Pandemien er dessverre ikke helt over ennå

  3. FHI-overlege Aavitsland: Antall innleggelser sentralt for gjenåpning

  4. Ser ingen stor smitteøkning etter påske: – Folk har vært veldig flinke

  5. Pluss content

    Slik kan du reise med coronasertifikat i sommer

Fra andre aviser

  1. Ingen nye smittede i Bergen: – Dette er på mange måter en friskmelding

    Bergens Tidende
  2. Ser ingen stor smitteøkning etter påske: – Folk har vært veldig flinke

    Bergens Tidende
  3. FHI-overlege: Pandemien er så å si over i Norge

    Aftenposten
  4. FHI går ut mot egen overlege: Pandemien er ikke over i Norge

    Aftenposten
  5. Eksperter skeptiske til gjenåpning: – Ikke forsvarlig, sier smittevernprofessor

    Aftenposten
  6. Nakstad: Indisk variant truer ikke gjenåpningen – men det kan bli behov for ny vaksinedose

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no