PÅ VEI UT: Her har Sissel Wilsgård (t.v.) og Line Nærsnes fått hjelp av en mann som leder dem bort fra Høyblokka og over på andre siden av Akersgata. Foto: JARLE BRENNA

«Jeg hadde noe i hodet og det måtte ut»

Line Nærsnes og Sissel Wilsgård forklarte seg om bomben: - Vi ble rammet sammen

OSLO TINGHUS (VG Nett) Da bomben smalt, ble Line Nærsnes kastet gjennom kontoret og fikk en bit av vinduskarmen inn i hodet. Fremdeles kommer det trefliser ut av hodet hennes.

Publisert:

Ikke før dagen etter terrorangrepene skjønte Nærsnes hvor heldig hun hadde vært. Treflisen hadde gått inn under øret og stakk opp på den venstre siden av hodet - uten å gi henne noe varig skade.

- Legen har fortalt at jeg var forferdelig heldig. Den var som et spyd. Jeg vet ikke hvorfor den kom inn sånn, kanskje var det fordi jeg ble slengt bakover. Men den gikk ikke inn i øyet eller videre inn i hodet, så jeg har hatt usedvanlig flaks, sa Nærsnes da hun forklarte seg i Oslo tingrett torsdag.

Kjørte rutebuss

Den første som møtte Nærsnes da hun kom seg ut av kontoret sitt i 10. etasje, var sjefen hennes, Knut Fosli. Han sa til henne at hun hadde en hodeskade, og at det kom til å gå bra. Men han slapp henne ikke ut av syne.

PINNE I HODET: Her får Line Nærsnes hjelp av ambulansepersonell. Bak er sjefen hennes i politiavdelingen i Justisdepartementet Knut Fossli. Foto: SARA JOHANNESSEN

Først da de kom seg ut av Høyblokka og fikk satt seg ned på fortauet i Akersgata, skjønte Nærsnes at hun hadde noe som stakk ut av hodet.

- Da kom smertene for fullt, fortalte hun.

Sammen med flere andre, blant annet kollegaen Sissel Wilsgård som også vitnet torsdag, ble hun fraktet med 37-bussen til Oslo legevakt. Inne på bussen var det flere som sto og dryppet av blod. Andre var i sjokk.

Noen var såpass hardt skadet at de fikk førstehjelp mellom bussetene.

Inne på legevakten kjente Nærsnes at alle kreftene hun hadde mobilisert, forsvant. Hun husker ikke noe særlig.

- Hva tenkte du om din egen situasjon da du var der, spurte aktor Svein Holden.

- Jeg hadde noe i hodet og det måtte ut. Jeg kunne gå, jeg kunne stå og jeg kunne se, men da de begynte å legge meg ned, så tenkte jeg at det måtte være alvorlig. Samtidig tenkte jeg at det ikke var noe jeg kunne gjøre. forteller hun.

Nærsnes var tilbake på jobb allerede dagen etter bomben. Ikke for å jobbe, men for å være sammen med kollegene.

- Jeg er glad jeg har så gode kolleger. Vi ble rammet sammen. Vi er glade i jobben vår, vi jobber mye. Det å bli sprengt i filler og kastet ut av kontorene våre, det har satt sitt preg på veldig mange av oss. Ikke bare på oss som var der inne, andre også, fortalte Nærsnes.

- Trodde jeg var blind

Breivik viste ingen følelser, verken når Nærsnes forklarte seg eller under vitnemålet til hennes kollega Sissel Wilsgård rett i forkant.

Wilsgård trodde først hun hadde blitt blind som følge av eksplosjonen.

- På vei ut forsøkte jeg å se, men det gikk ikke. Jeg tenkte nå er jeg blitt blind, og var selvfølgelig dypt ulykkelig. Jeg blunket intenst flere ganger, og til slutt kunne jeg se. Det var en lykkefølelse.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder