Menighet undersøker selv mistanker om seksuelle overgrep

Politiet: – En farlig praksis

INNENRIKS

Talsmann: – Overgriper er uheldig som ikke styrer seg

TYSFJORD/NARVIK (VG) Predikanter skal finne ut om en overgrepsmistanke er begrunnet, før de eventuelt varsler foreldre.

Publisert: Oppdatert: 12.06.16 13:37

Det viser Den læstadianske forsamlings egne retningslinjer. Menigheten har opp gjennom årene hatt en sentral posisjon i lokalsamfunnet i Tysfjord. Som VG Helg omtalte lørdag, hevder en rekke uavhengige kilder at menigheten gjennom mange tiår direkte eller indirekte har vist manglende vilje og evne til å rydde opp og støtte overgrepsutsatte i kommunen.

De senere årene har det kommet på plass en skriftlig veiledning (se bilder øverst i denne saken) for håndtering av slike saker internt i menigheten. Der tas det sterk avstand fra seksuelle overgrep. Det slås fast at det er en synd mot Gud og mennesker, som det ikke skal ties om.

Predikanter vurderer

Veiledningen sier at en som oppdager eller mistenker at noen er utsatt for seksuelle overgrep, skal gå til en predikant, «som tar det opp med øvrige predikanter».

Deretter skal predikant-kollegiet vurdere hvordan saken skal håndteres videre:

«(...) Dersom det er noen som har tillitsverv i menigheten, vurderes fratakelse av oppgaver.

Hvis predikantene, etter grundige overveielser – og gjerne i samarbeid med personen som nærer mistanken – mener at mistanken er ubegrunnet, må man beslutte å ikke foreta seg ytterligere i saken og forsøke å stoppe eventuell sladder og ryktedannelse.

Hvis predikantene finner mistanken begrunnet, hører saken ikke lenger hjemme kun blant predikantene og den enkelte informant. Foreldre bør straks informeres om mistanken og få støtte til å gå videre med saken til barnevernet, som i sin tur vil ta kontakt med politiet avhengig av sakens natur. Det er politiet som gjennom avhør og undersøkelser vurderer saken» står det i veiledningen.

– Må lete opp kilden

Kontaktpersonen for forsamlingen i Tysfjord, Henning Eivik, vil ikke uttale seg til VG, og henviser til Odd Fagerjord i Narvik, talsmann for hele Den læstadianske forsamlingen i Norge.

– Hvordan finner predikantene ut om en mistanke er ubegrunnet eller begrunnet?

– Man må lete opp kilden og undersøke om det er hold i det, sier Fagerjord.

– Dette er vanskelige saker å etterforske, selv for politiet. Hvordan finner en predikant ut om det er noe som stemmer eller ikke?

– Vi må jo snakke med den som kommer med mistanken.

– Kan dette være vanskelig å vurdere?

– Ja, det er det naturlig nok. Man må vurdere hvert enkelt tilfelle for seg. Hvor har kilden hørt det? Har vedkommende sett noe? sier Fagerjord.

– Er det riktig å overlate til foreldrene å gå til barnevernet, hvis mistenkte er en slektning av familien?

– Vi ønsker ikke å hindre noen å gå til barnevernet, og anbefaler å følge de offentlige retningslinjer for overgrepssaker.

Vil være sikre

– Kan du forklare hvorfor predikanter ikke går til politiet med en gang?

– En sjelesørgers oppgave er ikke å anmelde, men gi hjelp. I denne hjelpen inngår at alle parter, først og fremst offeret, ytes hjelp. Av det følger at sjelesørgerens oppgave heller ikke er å hindre anmeldelse dersom det fører til at offeret får best hjelp.

– Kan det hende at dere, gjennom å gjøre egne undersøkelser og avviser en mistanke som ubegrunnet, risikerer ikke å fange opp overgrep som faktisk har skjedd?

– Det er en mulighet der, men blir vi enige om at det ikke er hold i det, så bør vi være sikre på det. Vi vil presisere at når det i retningslinjene anbefales å gå til en predikant, skjer jo det på grunn av et tillitsforhold om anonymitet. Det betyr at predikanten også anonymt kan rådspørre fagpersoner før en tar en avgjørelse. Og beslutningen vil selvsagt bli revurdert dersom nye opplysninger kommer til.

– Overgriper er uheldig

I kjølvannet av en stor reportasjeserie om overgrep blant læstadianere i Nordlys i 2011, utarbeidet Den læstadianske forsamlingen en veiledning for håndtering av seksuelle overgrep.

– Hvorfor lagde dere disse retningslinjene?

– Sånne saker er så vanskelige, men samtidig så viktige. Det er veldig viktig at både overgriper og offer får rett til hjelp. Overgriper er uheldig som ikke styrer seg. Det er noe som driver ham. Det kan hende han også trenger legehjelp eller psykologisk hjelp.

Fagerjord forteller at det var en mindre arbeidsgruppe «med en del kjennskap til problemstillingene» som utarbeidet retningslinjene og la dem frem for et predikantkollegium på 12-15 predikanter. Disse sluttet seg til dokumentet. Deretter ble predikanter i alle landets menigheter orientert.

– Hovedlinjene i retningslinjene har vært praktisert tidligere også, men de ble tydeliggjort da vi fikk det skriftlig, understreker Fagerjord.

– Er retningslinjene gode nok, slik du ser det?

– Ja, per i dag mener vi det. Om vi oppdager at det er hull i retningslinjene, må vi justere dem.

Lensmann: – Politiets oppgave

Tidligere Tysfjord-lensmann Kenneth Nilsen oppfordrer alle som har mistanke om eller kjennskap til overgrepssaker om å ta kontakt med politiet direkte.

Han er skeptisk til fremgangsmåten som den læstadianske forsamlingen legger opp til.

– Det er en farlig praksis. Predikantene har ingen forutsetning for å gjøre slike vurderinger. Det er politiets oppgave, mener Nilsen.

Eks-lensmannen frykter at et slikt system i verste fall kan føre til at ofre ikke får hjelp og overgripere går fri.

Kjenner ikke konkrete saker

Den læstadianske forsamlingen i Norge regnes for å ha sitt tyngdepunkt i Ofoten og Lofoten-regionen. For to år siden var det rundt 1.000 personer samlet til «storsamling» i Narvik, etter det VG Helg får opplyst.

Odd Fagerjord opplyser at han selv har vært predikant i 20-25 år. Han sier at han aldri har vært direkte involvert i saker med seksuelle overgrep innen den læstadianske forsamlingen i regionen.

– Opp gjennom årene har jeg hørt mange rykter, men jeg kjenner ikke til konkrete saker som det har blitt noe ut av, sier Fagerjord.

– Har noen fått endret oppgaver i menigheten som følge av overgrepsmistanker?

– Jeg kjenner til at det ved ett tilfelle skjedde for mange år tilbake.

Overgriper får tilgivelse

Sentralt i den læstadianske troen står begrepet tilgivelse.

– Ingen synd er for stor til å bli tilgitt. Det er Gud som tilgir, ikke predikanter, sier Fagerjord.

Også en overgriper har rett til å få tilgivelse.

– En predikant vil snakke med ham og få ham til å skjønne at han har gjort noe galt. Hvis han erkjenner at han har syndet mot Gud og mennesket, og ber om tilgivelse, tilsies syndenes forlatelse, forklarer Fagerjord.

– VG Helg har snakket med personer som hevder seg utsatt for seksuelle overgrep og som føler at de ikke har blitt trodd og hørt i kontakt med Tysfjord-menigheten, samtidig som overgriperen har fått tilgivelse. Hva tenker du om det?

– Det er sørgelig om det skulle skje noe sånt. Kanskje har man ikke sett problemet i det klart nok. Har man ikke vært borti slike saker tidligere, og plutselig får en sak i fanget, er det ikke så enkelt. Det er jo mennesker det er snakk om.

Bakgrunn: Les alle historiene fra VG Helg-reportasjen her.

Anmelder ikke

– Tror du den læstadianske forsamlingen er flink nok til å ivareta ofrene i slike saker?

– Jeg håper jo det, men jeg har ikke forutsetninger for å kunne bedømme det, sier Fagerjord.

Han forteller at det vanlige, dersom noen hevder å ha blitt utsatt for noe ulovlig av en annen person – uavhengig av hva det måtte være – er å gå til en predikant.

– Hvis noen er blitt frastjålet en moped, råder dere vedkommende til å anmelde saken til politiet?

– Igjen: En sjelesørgers oppgave er ikke å anmelde, men heller ikke å hindre at norsk lov følges, så lenge den ikke strider mot Guds ord. Vi blander oss ikke inn i hvorvidt skal anmeldes eller ikke.

– Er det regnet som synd å anmelde en annen troende?

– Nei, det er ikke synd å anmelde en som har gjort noe galt, men det er ikke sånn vi avklarer ting – ved å overlate det til politiet. Det prøver vi heller å snakke om.

Her kan du lese mer om