OMSTRIDT: FM-nettet skal slukkes region for region gjennom 2017. Foto: Anette Karlsen, NTB scanpix

Dette står DAB-striden om

Er dekningen god nok, ellr vil det få konsekvenser for beredskapen når FM-nettet slukkes? Det er kjernen i striden om DAB.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det var i 2011 at Stortinget besluttet å slukke FM-nettet i løpet av 2017. DAB-systemet, som er utviklet for å sende radio med digital lyd, skal ta over.

Første fylke ut er Nordland, der FM-nettet slukkes 11. januar. Ved utgangen av 2017 skal FM-nettet være slukket i alle landets fylker. Lokalradiostasjoner vil fortsatt holde sendinger, men ikke nasjonale.

Men endringen har satt ølelser i sving, både i politikken og i befolkningen for øvrig.

I Frp er partiet splittet mellom landsmøtets avgjørelse om å ville stanse slukkingen og sin egen regjerings plan. Siden andre partier også er skeptiske til slukkingen av FM-nettet, endte hele saken opp med å bli utsatt i Stortinget tirsdag.

Les også: Tusen DAB-klager på to uker

Dette er de viktigste stridstemaene:

• Dekning

• Beredskap

• Forbrukernes rettigheter

• Kostnader

Bedre dekning med DAB?

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) mener flere husstander vil få god dekning med DAB-systemet.

– NRKs DAB-nett er bekreftet av NKOM til å være 99,7 prosent, sier Ole Jørgen Torvmark, leder av Digitalradio Norge.

Senterpartiet er imidlertid kritiske til måten målingene er gjort på. Til VG sier en av representantene bak forslaget om å utsette FM-slukkingen, Jenny Klinge, at dekning der folk bor ikke er det eneste viktige.

– Det er ikke bare en utfordring hvor folk bor, men hvor de er. Man hører på radio der man ferdes: På hytta, i bilen eller i båten, sier hun.

Les også: Slik påvirkes du

Strid om beredskap

Spørsmålet om dekningen henger sammen med en annen utfordring: Beredskap i krisesituasjoner. En rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) konkluderer slik:

«De konkrete sikkerhetsmessige virkningene av svakere muligheter til å gi informasjon til personer som befinner seg i bil eller båt må vurderes opp mot det forhold at tilgangen til informasjon hjemme hos den enkelte neppe blir vesentlig svekket».

DSB legger i rapporten til at «de beredskapsmessige konsekvensene av slukkingen av FM-nettet og overgang til DAB er usikre, men mest sannsynlig små».

Familie- og kulturkomiteen hevder at DAB-systemet vil være tryggere i beredsskapssammenheng. Men det er ikke full enighet i komiteen om at det er klart for å slukke FM-nettet.

Få oversikt: Se når DAB kommer til ditt distrikt

Kan risikere flere ulykker

Frps representanter i komiteen viser nemlig til at IKT Norge «har vært klare på at DAB vil svekke beredskapen og at man fra neste år kan risikere flere ulykker».

– Den politiske støyen som nå skapes, er et godt tegn på behovet for å få klarhet i deknings- og beredskapssituasjonen i dag, sier administrerende direktør Heidi Arnesen Austlid i IKT Norge.

Austlid peker også på viktigheten av å vurdere dekningen andre steder enn bare der folk bor.

De aller fleste biler kan i dag motta varsel via FM. Etter slukking er det kun de 25 prosent bilene som har DAB i dag som kan motta varsel. DAB-systemet skal brukes i kritiske situasjoner som varslingssystem. Da er det viktig at det fungerer i trafikken, før det slukkes, sier hun.

Regjeringens statsråder mener at sikkerheten og dekningen er god til å skifte til DAB.

Test: De beste DAB-radioene

Mener forbrukerne rammes

Da Sverige besluttet at de skulle utsette å slukke FM-nettet, var det blant annet av hensyn til lytterne, samfunnsøkonomi og sikkerhet.

Frp legger også vekt på forbrukerperspektivet når de ønsker å utsette FM-slukkingen. Partiets mediepolitiske talsperson Ib Thomsen sier de ønsker å utsette FM-slukkingen fordi mange mangler DAB.

– Dette dreier seg om elleve millioner radioer og to millioner bilradioer. Det er en stor kostnad, sier han.

Torvmark i Digitalradio Norge peker på sin side på at syv av ti norske husstander har én eller flere DAB-radioer.

– Det finnes om lag 3,3 millioner DAB-apparater. Digitalt er mer populært enn FM. Seks av ti lyttertimer på radio foregår nå digitalt. I Nordland er DAB mer brukt enn FM, kun 38 prosent av lyttingen foregår via FM, skriver han i en e-post til VG.

Les også: Mange venter med DAB i bilen

Store kostnader ved å utsette

VIL HA DAB: Ole Jørgen Torvmark i Digitalradio Norge peker på at mange allerede har DAB-utstyr. FOTO: KNUT ERIK KNUDSEN, NTB/Scanpix

Digitalradio Norge anslår at driftskostnadene knyttet til både FM-nettet og DAB-systemet ligger på om lag 200–250 millioner kroner årlig.

– Når det kommer til FM-driften vil det i tillegg være behov for investeringer som vil ligne på DAB-investeringene, dersom FM skal drives videre i lengre tid, sier Torvmark.

– Over tid vil det ramme innholdsproduksjon hardt og gå ut over lyttere og ansatte, sier han.

Daglig leder i Norsk lokalradioforbund, Pål Lomeland, mener de regulatoriske og økonomiske konsekvensene ved å utsette FM-slukkingen har blitt for store.

– Fjellvettregelen om å snu i tide skulle vært anvendt ved behandlingen i Stortinget i juni 2015, ikke en måned før beslutningen skal effektueres. Nå er det rett og slett for sent, sier han til VG.

Lomeland forteller at de var sterkt kritiske til beslutningen om å stenge det nasjonale FM-nettet, men at det ikke er ansvarlig å snu på dette tidspunktet.

NRKs journalistlag peker også på kostnadene knyttet til å vedlikeholde FM-nettet.

– Hvem skal betale regningen hvis Stortingets behandling fører til en utsettelse? Det vil være helt håpløst om NRKs tilbud produsert i distriktene og på Marienlyst må reduseres, fordi det må investeres i noen gamle FM sendere og master, sier leder Richard Aune.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder