METODEN I DAG: Når asylsøkere alderstestes i dag tas det røntgenbildet av det venstre håndleddet. Det sammenlignes med bilder i dette atlaset fra 50- tallet. Foto: Privat

Vil fortsette med kontroversiell røntgenundersøkelse for å aldersteste asylsøkere

Dagens metoder er så kontroversielle at Legeforeningen anbefaler sine medlemmer å ikke delta i dem. Men også neste år skal røntgen av håndledd og tenner brukes for å aldersteste mindreårige asylsøkere.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

De omstridte alderstestene som skal se på om asylsøkere er mindreårige, har i høst vært gjenstand for massiv kritikk.

I 2017 skal Område for rettsmedisinske fag ved FHI ta over alderstestene, og de har brukt det siste året på å saumfare alt av tilgjengelig forskning på området.

De bekrefter nå at de vil fortsette med bruk av røntgen og tenner for å estimere alderen på asylsøkere.

Blir ikke eksakt samme metode som i dag

Testen tilbys dersom UDI tviler på at du faktisk er enslig mindreårig asylsøker. Metodene er imidlertid så kontroversielle at Legeforeningen har sagt at deres medlemmer «ikke bør delta i aldersvurdering av enslige, mindreårige asylsøkere basert på røntgen av håndrot».

Når Rettsmedisinske fag nå tar over ansvaret, vil de fortsatt bruke røntgen av håndrot og tenner, fordi det ikke finnes noe bedre. Men de vil se nærmere på hvordan røntgenbildene tolkes og resultatene beskrives.

– Vi har som utgangspunkt at disse undersøkelsene vil bli videreført. Men vi vil gjøre endringer i angivelse av usikkerheten som ligger i de metodene. Det betyr at vi ikke vil videreføre eksakt samme praksis som i dag. Det er usikkerhet i de metodene, og det er den usikkerheten vi vil søke å uttrykke på best mulige måte, sier direktør Truls Simensen i Område for rettsmedisinske fag til VG.

Fikk du med deg: SV krever stopp i utsendelser etter legerefs.

BRUKER ALDERSTEST: Enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge, får tilbud om en alderstest hvis UDI tviler på alderen deres. Her spiser unge asylsøkere lunsj på et asylmottak i Oslo i desember i fjor. Foto: Helge Mikalsen, VG

– Håndrotsrøntgen vil ikke være en metode vi vil anbefale slik det i dag praktiseres og vi er ikke klare med et endelig råd til UDI vedrørende bruk av denne metoden, understreker Simensen.

– Er det ingen vei utenom håndrotsrøntgen?

– Vi har ikke enda funnet noen undersøkelser som er bedre egnet til å estimere alder enn håndrot.

– Finnes det gode metoder for aldersfastsettelse i dag?

– Nei, det gjør det ikke, men vårt oppdrag er å bruke forskning for å finne de beste metoder som finnes tilgjengelig, sier direktøren.

Les også: Lillebror ble eldst i ny alderstest.

– I beste fall et aldersintervall

– Det er ganske bred støtte om at metodene håndrotsrøntgen er problematisk. Legeforeningen har sagt at leger ikke bør delta i denne typen arbeid, nettopp på grunn av usikkerheten i metodene, sier leder i Legeforeningens etikkråd Svein Aarseth til VG.

En av grunnene til at dagens håndrotstester har vært så omdiskutert, er bildene som asylsøkernes håndledd sammenlignes med. Metoden som brukes i dag sammenligner røntgenbilder av asylsøkernes håndledd med et bildeatlas fra 50-tallet.

Bildeatlaset har bilder av håndleddene til hvite, amerikanske middelklassebarn som er tatt i Ohio på 30-tallet.

– Når man bruker metoden med røntgen av håndrot, vil man aldri kunne bestemme et eksakt fødselsår. I beste fall kan man gi et aldersintervall, som må brukes med forsiktighet. Man kommer ikke unna den biologiske variasjonen, og i tillegg spiller faktorer som etnisitet og helse inn på skjelettmodning, sier Lil-Sofie Ording, leder av Barneradiologisk forening.

– Og spørsmålet er hvor nøyaktig dette verktøyet blir da, sier hun.

UT MOT ALDERSTESTENE: Lil-Sofie Ording, leder i Barnerøntgenforeningen og overlege Jostein Westvik har uttalt seg svært kritisk om metodene som brukes i dag. Foto: Hallgeir Vågenes VG

Spørsmålet er hvor gode alderssvar UDI kan få hvis testen er så usikker. At man for eksempel ikke kan si, «asylsøkeren er 17 år», men for eksempel si «han er mellom 15 og 19 år».

– Vårt standpunkt er det samme som tidligere, at dette er en metode som ikke er til å stole på. Den gir ikke et eksakt tall, den kan ikke avgjøre en eksakt alder og har en veldig usikkerhet ved seg. Men det finnes ikke noe bedre, sier overlege Jostein Westvik ved Barneradiologisk avdeling på Rikshospitalet.

KrF-Hareide: «Dagens bruk av alderstester svekker asylsøkeres rettssikkerhet, og må umiddelbart legges om».

– Går gjennom alt som finnes

– Det vi har brukt veldig mye tid og ressurser på, er å gjøre omfattende kunnskapsoppsummeringer. Vi går gjennom alt som finnes av publisert tilgjengelig vitenskapelig litteratur på området, i hele verden, sier Simensen ved Område for rettsmedisinske fag.

Resultatet og sine anbefalinger presenterer de for UDI i løpet av februar.

– Metoden er så kontroversiell at Legeforeningen i 2010 frarådet sine medlemmer å delta i arbeidet. Hvordan har stemningen vært blant deres leger for å ta over dette ansvaret?

– Vi har fått dette oppdraget og forholder oss til at vi har fått det oppdraget, sier Simensen.

– Har du møtt motstand eller motvillighet på at dere skal ta på dere ansvaret fra de ansatte?

– Vi har hatt gode interne diskusjoner om dette og de som nå jobber med dette, de jobber med å løse det oppdraget på med vitenskapelig gode metoder.

Les deg opp: VGs saker om alderstestingen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder