GJØR OPPGAVER: Lærer og elever samarbeider om oppgaveløsing i klasserommet. På tavlen gis dagens hjemmelekse. ILLUSTRASJONSFOTO Foto: Berit Roald NTB scanpix

Barneprofessorer bekymret for skolestress: – Stadig flere søker hjelp

Mange skoleelever er så stresset og fulle av uro, press og angst at de ikke er mottagelige for læring, advarer flere professorer.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– I løpet av skoletiden er det altfor mange barn som forvandles fra lykkelige unger til veldig bekymrede og stressede tenåringer. Denne felles utfordringen for skolen, foreldre og helsevesenet må nå tas på alvor. Vi skal ikke skape stressede ungdommer som er livredde for å gjøre feil, sier direktør Arild Bjørndal ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP) i Helseregion øst og sør til VG.

Les også: Jenter stresser seg syke

Utfordrer politikerne

Han er også professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. Sammen med
professorene Trond H. Diseth ved Oslo universitetssykehus og Arne Holte venter Bjørndal nå at utdanningskomiteen på Stortinget tar opp kampen mot skolestress i den pågående justeringen av skolereformen Kunnskapsløftet.

Les professorenes innlegg: Varsko mot skolestress

BEKYMRET FOR SKOLESTRESS: Direktør ved R-BUP og professor i samfunnsmedisin, Arild Bjørndal, oppfordrer skolepolitikerne på Stortinget til å ta skolestress på alvor. Foto: Nils Bjåland VG

– Vi som fremmer dette registrerer at stadig flere barn og unge søker hjelp mot skolestresset. Samtidig ser vi en skolehverdag mange steder der vellykkethetsidealet blir stadig smalere og sentrert rundt tester, konkurranser, prøver, karakterer og sammenligninger, sier Bjørndal.

Les også: Får dårlig samvittighet hvis de slapper av

Tårnet seg opp for Martine

Martine Antonsen (21) gikk ut av videregående for noen år siden. Hun sier hun selv har kjent på hva skolestress kan gjøre med en elev.

LEDER: Martine Antonsen (21) er leder i Mental Helse Ungdom. Foto: Privat

– Jeg opplevde at det ble for mye prøver og med påfølgende stress. Det tårnet seg såpass opp for meg at jeg en periode knapt fikk fullført noe. Dette skjedde det første året på videregående like etter overgangen fra ungdomsskolen, sier hun til VG.

Antonsen er nå leder for organisasjonen Mental Helse Ungdom. Hun sier at en rekke av medlemmene i organisasjonen også har negative erfaringer med skolestress.

– Vi har mange eksempler på folk som har opplevd dette her hos oss. Hos mange utvikler det seg til angst, flere fullfører ikke videregående skole.

Les også: Dette gjør stress med kroppen

Selv fullførte hun videregående og begynte på universitetsstudier. Men både hun og organisasjonen mener både stressmestring og ikke minst psykisk helse som eget fag i skolen – har noe for seg.

Fulle venteværelser

Professor Arild Bjørndal påpeker at elevenes psykiske helse ikke har vist noen positiv utvikling de siste årene.

– Vi opplever på den ene siden at norske elevers fysiske helse har hatt en enorm fremgang. Men når det gjelder den samme gruppens psykiske helse, står vi på stedet hvil. Barne- og ungdomspsykiatrien rapporterer om venteværelser fulle av ungdommer med lidelser der skolestress er en viktig faktor, sier Bjørndal til VG.

Les også: Barn smittes av foreldrenes stress

Han peker på to hovedkonsekvenser av skolestresset:

1) Det leder til ulike symptomer som engstelse, depresjoner og uro.

2) Det fører til at de unges hjerne blir stresset. Og en stresset hjerne lærer dårlig. Den slår seg på en måte av – og går inn i et modus som lite tilgjengelig for læring. Eleven oppnår det motsatte av det skolen forsøker å få til.

Arild Bjørndal, Trond H. Diseth og Arne Holte skriver i sitt varsku at hjernens inneklima må være preget av trygghet og kreativitet – fremfor at den bader i stresshormoner.

Les også: Innførte pennal-forbud for elevene

Advarer mot øve-prøver

– Veldig mange lærere er oppmerksomme på denne faren for skolestress, og jobber aktivt for å motvirke det. Men vi kjenner også til skoler som driver spisset trening og øving av elevene for at de skal prestere på prøver – og som utøver et overdrevet karakterpress på elevene, sier Bjørndal.

– Har ikke elevene godt av å lære og prestere på skolen – for å trene på krav de blir møtt med i studier og arbeidsliv?

– Svaret er ja, det er riktig å trene på å bli stilt krav til, å yte og samarbeide. Men det kan tippe over ved at skoleledere og lærere blir med på prøve-, karakter- og Pisa-hysteriet som fører til stressede elever, svarer Arild Bjørndal.

Flere nyere undersøkelser viser at norske ungdommer opplever skole- og prestasjonspresset som økende. Dette skjer parallelt med at kroppspress og utseendepress også øker.

I hovedfunnene til forskerne Einar M. Skaalevik og Roger Andre Federici ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) går det frem at elevene opplever et sterkt prestasjonspress i både ungdomsskolen og i videregående skole.

Over halvparten av jentene opplever prestasjonspresset som sterkt, mens omkring 40 prosent av guttene opplever et sterkt press.

Det er flere ungdommer som opplever et sterkt prestasjonspress enn et sterkt utseende- eller kroppspress, viser undersøkelsen fra 2015.

Les også: Oslo-skole la ned fadderprogram på grunn av «seksualisert innhold»

Press og mental helse

I tillegg viser en Nova-gjennomgang av forskning på psykiske lidelser blant unge de senere årene at prestasjonsrelatert stress i skolen har blitt en viktigere risikofaktorer for psykiske vansker blant spesielt unge jenter over tid.

Det vises til at jentene opplever et særlig dobbeltpress. De skal både være skoleflinke, og de skal leve opp til en tradisjonell kvinnerolle – være feminine og attraktive.

Nova-forskerne mener også de ser et skifte i hvilke typer ungdommer som er mest risikoutsatte for depressive symptomer. Analysene tyder på at det å gjøre det godt på skolen, ikke lenger «beskytter» ungdom fra å være plaget av depressive symptomer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder