ERNA MOT MOBBING: Statsminister Erna Solberg møtte elever i Osloskolen da hun nylig skrev under på et nytt partnerskap mot mobbing på Marienlyst skole. Foto: Frank Ertesvåg , VG

Eksperter tviler på at Osloskoler kuttet mobbing fra 11 til null prosent

Politikere og eksperter advarer mot at skolers omdømme blir viktigere enn antall barn som opplever mobbing. To osloskoler registrerte kutt i mobbing fra 11 til 0 prosent på to skoleår.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Furuset skole hadde en oppsiktsvekkende nedgang i registrert mobbing fra 2012 til 2013. Ifølge skolens egen strategiplan 2014-2017 gikk mobbingen ned fra 11 prosent til 0 prosent.

Les også: Frykter sminkede mobbetall

På Jeriko skole har den registrerte mobbingen holdt seg på null prosent både i 2014 og 2015, etter at 11,1 prosent av elevene opplevde at de ble mobbet så sent som i 2012.

Også for Sinsen skole og Uranienborg skole viser statistikkene en kraftig nedgang i tallet på elever som oppgir at de er mobbet en gang i uken eller oftere de siste årene.

Les også: Halverte nesten antall mobbede elever

NEDGANG I MOBBING: Jeriko skole opplevde en oppsiktsvekkende nedgang i registrert mobbing. Oslo. Foto: Jan Petter Lynau , VG

Nedgangen korresponderer tidsmessig med endringen av elevundersøkelsen som bidro til at langt færre elever enn før oppga at de ble mobbet. Samtidig pågikk osloskolens forsterkede satsing på et godt omdømme, hvor blant annet elever skal være omdømmeagenter for skolene.

Les også: Endrer Elevundersøkelsen - ønske om mer reelle mobbetall

Så lavt som mulig

De to NOVA-forskerne Ingunn Marie Eriksen og Selma Therese Lyng skriver i sin ferske forskningsrapport at flere skoler forsøker å holde måltallet over registrerte mobbesaker så lavt som mulig. De ser at mobbing er den indikatoren i elevundersøkelsen som tillegges størst vekt i skolen.

Eks.statsminister: Vi trenger sammenlignbare mobbetall

Rektor Magne Dahl på Furuset skole sier han forstår at mobbingen gikk ned på hans skole, men var overrasket over hvor stor nedgangen var.

KRITISK: Professor Tom Are Trippestad ved Høgskolen i Bergen. Foto: Privat ,

– Er det ikke noe naivt å tro at det i 2013 ikke foregikk mobbing i det hele tatt blant elevene på skolen?

– Vårt mål er hele tiden å ha nullforekomst av mobbing. Kanskje det er litt naivt å tro at dette er oppnåelig mål, men det er et ønskelig mål. I 2013 var det ingen av elevene som oppga at de ble mobbet en gang i uken eller oftere. Men mobbingen forsvant ikke. Året etter var tallet høyere, og vi gjorde flere enkeltvedtak i mobbesaker. Men i 2015 var tallet på mobbede redusert igjen, svarer Dahl.

Bakgrunn: Brukte kartleggingsprøver som målindikatorer

På Jeriko skole i Oslo var nedgangen i mobbing like kraftig som på Furuset, ifølge både skolens egne registreringer og Elevundersøkelsen.

Tett oppfølging av elevene

Rektor Ricke Müller presiserer imidlertid at mobbing ikke er utryddet på skolen.

– Jeriko skole jobber med forebygging av mobbing og tett oppfølging av elever og deres foresatte i alle mobbesaker. Vi har vanskeligheter med å se at nedgangen fra 2012 til 2014 kan oppfattes negativt, sier Müller til VG.

Hun bekrefter tallene som fremkommer i Elevundersøkelsen og Oslo kommunes egne kartleggingsverktøy basert på spørringer i 5., 6. og 7. trinn på skolen.

Professor Tom Are Trippestad ved pedagogikkseksjonen og Senter for utdanningsforskning ved Høgskolen i Bergen, stiller seg kritisk til den store nedgangen i mobbing ved osloskolene.

– Det ville bare vært troverdig på grendeskoler med svært få elever. På store skoler vil mobbing forekomme, sier Trippestad.

Rektor Müller på Jeriko skole minner om at det foregår mobbing på skolen selv om elevundersøkelsen ikke viser det.

– I 2014 var det ingen elever som svarte at de opplevde å bli mobbet ukentlig eller oftere. Skolen opprettet syv enkeltvedtak etter mistanke om brudd på opplæringsloven paragraf 9a samme år. Dessverre er mobbing et problem også ved Jeriko skole, sier Müller.

Les også: Offisielt er det rekordlite mobbing i norsk skole. Nå kritiseres statistikken.

Elevene som omdømmebyggere

Som rektorer i osloskolen er hun og kollega Magne Dahl på Furuset del av et målstyringssystem der forekomst av mobbing, basert på elevundersøkelsen, inngår som en av flere resultatindikatorer som skolene og rektorene blir vurdert ut fra.

Osloskolene har også de siste årene jobbet med å styrke sitt omdømme. I omdømme-dokumentet fra Oslo kommune, vektlegges følgende:

• Er elevene markedsførere av skolen?
• Hvordan omtales skolen i mediene?
• Hvordan bygges skolens omdømme?

Skolene får også konkrete tips om hvordan de skal drive effektiv omdømmebygging.

Rektor Magne Dahl er åpen om at lave mobbetall er viktig for skolens omdømmebygging.

– Foreldre bør være opptatt av at barna deres går på en skole med lite mobbing. En skole med lav forekomst av mobbing har gjerne et godt læringsmiljø. Det gjør at elevene lærer mer, sier Dahl.

– Fristende å pynte med tall

Professor Trippestad advarer mot at omdømmebygging og lave mobbetall i elevundersøkelsen blir viktigere enn ærlighet om hvor mange elever som virkelig opplever seg mobbet.

ADVARER: Utdanningspolitiker Bente Thorsen (Frp)advarer skolene mot at omdømme-fokus overskygger de reelle tallene på elever som opplever mobbing. Foto: Fremskrittspartiet ,

– I skolesystemer hvor man har fritt skolevalg eller marked, blir det viktig for skolene å ha godt omdømme. Det vil være fristende å pynte skolen med tall. Omdømmetenkning hos ledelsen vil kunne medføre press mot elever eller lærere om å ikke rapportere all mobbing eller triksing med definisjoner på hva mobbing er. Slik strategisk bruk av tall eller ord er naturligvis et grovt svik mot barn, sier Trippestad.

Dan Olweus, ekspert på antimobbearbeid og mannen bak den mest brukte definisjonen på mobbing, mener bestemt nedgangen i mobbing på skoler både i Oslo og ellers er et resultat av den nye elevundersøkelsen.

– Det er helt klart at den nedgangen i mobbing som vi har sett i Elevundersøkelsen fra og med 2013, ikke har vært en reell nedgang. Den tilsynelatende nedgangen er kommet fordi elevene blir stilt spørsmål om krenkelser, som feilaktig ikke blir definert som mobbing. Dette har skapt fullstendig forvirring for elevene og slår ut på den måten at færre elever har svart at de blir mobbet, sier Olweus.

Stortingsrepresentant Bente Thorsen (Frp) i Utdanningskomiteen, er redd for at jakten på et godt omdømme for skolene bidrar til bagatellisering av mobbing.

– Det er elevenes oppfatning og opplevelse som skal komme til uttrykk i elevundersøkelsen. Det er uhørt at skoleledelse eller lærere skal instruere elevene i hva de skal svare. Når elevene blir veiledet til svare så betyr det at skolen ikke tar mobbing på alvor. De setter eget ry høyere enn elevenes psykososiale skolemiljø, sier Thorsen.

Rektor deltar når elevene svarer

Rektor Dahl på Furuset skole sier han har vært opptatt av at elevene forstår forskjellen på mobbing og krangling når de skal svare på elevundersøkelsen. Derfor har han lagt vekt på selv og være til stede i klasserommet når elevene svarer.

– Vi legger ekstra vekt på at elevene skal skjønne spørsmålene i elevundersøkelsen. Derfor gjennomgår vi spørsmålene sammen med elevene. Det er viktig å forklare nøye hva spørsmålene i undersøkelsen betyr. Elevene må vite hva de svarer på, poengterer rektoren.

– Ligger det ikke da en fare for at du som rektor kan lede elevene til å svare i tråd med skolens mål?

– Nei, vi instruerer jo ikke elevene i hva de skal svare. Men vi forsøker å skille mellom begrepene mobbing og krangling. Begrepet mobbing brukes kanskje i dagligtalen om veldig mye. Vi forsøker å hjelpe elevene til å skille mellom hva som er mobbing og hva som er krangling, svarer Dahl.

Skolebyråd: Tror ikke mobbetall sminkes

Skolepolitiker Thorsen er ikke beroliget.

– Det skal ikke være slik at den enkelte skole skal kunne definere seg bort fra det som elevene opplever som mobbing, sier Thorsen.

Som en del av regjeringens støtteparti ser hun frem til at kunnskapsministeren snart skal fremme sak til Stortinget om flere nye tiltak mot mobbing i skolen.

– I den forbindelse vil jeg be om at veilederen til skolene må være helt tydelig på innmeldt mobbing skal behandles som mobbing. Det at noen skoler bagatelliserer hendelser som elevene opplever som mobbing gjør at mobbingen kan eskalere i stedet for at skolene får bukt med den, sier Thorsen.

Skolebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) i Oslo har ingen tro på at skoler i hennes kommune pynter bevisst på mobbetallene ut fra ønsket opm et bedre omdømme for skolen.

– Det er ingenting som tyder på at det gjemmes bort elever som opplever mobbing. Antallet enkeltvedtak i skolene har økt kraftig til 958 vedtak i mobbesaker i 2014. Det betyr at mobbing blir håndtert, sier Tellevik Dahl til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder