FORTROLIG: Eksperter advarer om at terskelen for å fortelle noe til legen eller andre i helsevesenet du stoler på, kan bli høyere, fordi en ny foreslått lov vil gjøre det mulig for annet helsepersonell å lese journalen din. Foto: HEIKO JUNGE/SCANPIX

Slår alarm om ny pasientjournallov: - Private opplysninger er ikke trygge

Leger skriver hemmelige «skyggejournaler» for å beskytte pasientene

En ny foreslått lov innebærer at det du sier i fortrolighet til din lege eller psykiater, kan bli lest av andre leger og sykepleiere.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Leger har derfor begynt å skrive hemmelige «skyggejournaler» for å sikre pasientene sine konfidensialitet i tilfelle Stortinget vedtar forslaget til ny pasientjournallov, ifølge flere leger.

Den nye loven innebærer nemlig at du ved å oppsøke helsehjelp i realiteten automatisk gir ditt samtykke til at helseopplysningene dine kan deles med andre helse-virksomheter.

Psykiater Finn Skårderud forteller at han kjenner til leger som har begynt å skrive såkalte skyggejournaler for å ivareta sensitive opplysninger.

- Eller de unnlater å skrive ting i journalen. Men foreløpig er problemet først og fremst at folk ikke skjønner hvor inngripende den foreslåtte loven er. Derfor er det ikke så mange som har begynt å kreve skyggejournal ennå, sier den kjente psykiateren til VG.

- Uheldige konsekvenser

Å føre «skyggejournal» betyr at man skriver sensitive opplysninger i et eget notat, og unnlater å ta dem med i den digitale journalen, for å være sikker på at opplysningene ikke kan leses av annet helsepersonell i en annen sammenheng.

ADVARER: - Problemet er at folk ikke skjønner ikke hvor inngripende den foreslåtte loven om pasientjournallov er, sier psykiater Finn Skårderud. Han kjenner til flere leger som nå har begynt å skrive "skyggejournal" for å beskytte pasientene sine. Foto:

- Man kan også undre seg over om de politiske miljøene har fått en reell forståelse av hva som er de sannsynlige uheldige konsekvensene av dette, sier Finn Skårderud.

- Vil fjerne rettighet

Bakgrunnen for at politikerne vil endre på lovverket er at man har risikert å behandle pasienter uten å vite om livsviktig helseinformasjon.

Men kritikerne av den nye loven påpeker at det allerede er vedtatt å opprette en ny Nasjonal kjernejournal som vil inneholde de viktigste medisinske opplysningene om deg, til bruk i slike situasjoner.

Lege Britt Lagerholdt Smith sier at pasienter allerede holder tilbake opplysninger i frykt for at de skal bli tilgjengelige for andre.

Sammen med Skårderud skrev hun en av flere svært kritiske høringsuttalelser til Helse- og omsorgsdepartementets forslag om å dele gjeldende helseregisterlov inn i to nye lover: En ny helseregisterlov, og en ny pasientjournallov.

- Det mest alvorlige er at de vil fjerne pasientens rett til å gi uttrykkelig samtykke til at helsepersonell i andre virksomheter kan tilegne seg kunnskap om konsultasjoner, diagnoser og journalinnhold enn de opplysningene var ment for, for eksempel pasientens fastlege eller privatpraktiserende psykiater, sier lege Britt Lagerholt Smith.

- Ikke lenger trygt

I dag oppsøker mange pasienter avtalespesialister innen gynekologi og psykiatri nettopp for å unngå at opplysningene deres gjøres tilgjengelig på sykehus eller for fastlegen, ifølge Lagerholt Smith.

- I praksis er ikke private opplysninger lenger trygge hos legen med forslaget til ny pasientjournallov, mener Lagerholt Smith.

TILGJENGELIG: Formålet med loven er at viktig medisinsk informasjon om deg skal være lett tilgjengelig for alle som trenger det. Men kritikerne av loven mener dette behovet allerede er dekket av den vedtatte Nasjonale kjernejournalen. Foto: SCANPIX/ILLUSTRASJONSBILDE

Helsetilsynet kritisk

Også Helsetilsynet er uvanlig skarp i sin kritikk. De skriver at «endringen utgjør en betydelig fare for sikkerheten til opplysningene for hver enkelt pasient».

Og at «det synes tvert imot slik at taushetsplikten uthules».

Overlegeforeningen konkluderte med at forslaget verken var «hensiktsmessig» eller «forsvarlig».

«I praksis blir «alle opplysninger» fra «alle registreringer» tilgjengelig for «alle behandlere» på «alle behandlingssteder» til «alle tider» der pasienten skal motta helsehjelp.», skriver Overlegeforeningen.

I sitt endelige lovforslag, som ble overlevert Stortinget fredag 11. april, har departementet ikke tatt hensyn til noen av disse advarslene, mener Lagerholt Smith.

- Lett å bli lurt

- Men det er lett å bli lurt. De skriver i det endelige lovforslaget at samtykkekravet ligger til grunn, men går du inn i merknadene, ser du at det i realiteten bare er samtykkekravet i helsepersonelloven som skal ligge til grunn. Og i denne loven har du per definisjon gitt indirekte samtykke ved å oppsøke helsehjelp, sier Lagerholt Smith.

Også Datatilsynet har understreket at dette ikke er godt nok:

«Samtykke til å motta helsehjelp kan ikke legges til grunn for at det gis tilgang til journalopplysninger i alle tilfeller».

Forsikring om at lesingen av journaler bare skal skje ved behov og sikres med logg for hvem som leser når, er ingen garanti, mener legen.

- Vi vet ikke noe om hvem som leser over skulderen og hvordan sladder sprer informasjon internt på sykehus eller andre institusjoner, sier Lagerholt Smith.

Krevende å sperre

Helse og omsorgsminister Bent Høie er ikke enig med kritikerne, og mener pasientens rett til samtykke fortsatt er godt nok ivaretatt, blant annet på grunn av retten til å sperre opplysninger i journalen for innsyn.

KRITIERNE TAR FEIL: Helseminister Bent Høie mener loven vil bidra til bedre pasientbehandling. Foto: JAN PETTER LYNAU

- De tar feil. Pasienten kan motsette seg at taushetsbelagt informasjon gis videre. De kan blant annet gi beskjed til lege eller psykiater om at deler eller alt i journalen skal sperres for innsyn, sier Høie.

Lageholt Smith mener at sperringsprosessen kan være ressurskrevende, ta mange år og kreve hjelp fra advokat og fylkeslegen. Dette er kun for ressurssterke pasienter, mener hun.

Hvis pasientene klarer å få sperret journalene sine, vil det likevel fremgå at opplysninger er sperret, hvilken kategori opplysningene er i (psykiatrijournal) og hvilke diagnoser (depresjon, kjønnsykdommer og så videre), blant annet via kontaktopplysningene. Kontaktopplysninger inneholder informasjon om kategori helsepersonell (psykiater) og diagnoser, og er unntatt sperringsretten.

- Sperrede opplysninger vil uunngåelig føre til spekulasjoner omkring innhold - noe som kan få uheldige konsekvenser for pasientene, sier Lagerholt Smith.

Sperrede opplysninger kan også åpnes til tross for at de inneholder irrelevante opplysninger, understreker legen.

Vil ikke oppsøke hjelp

En stor fare ved omleggingen er at pasienter rett og slett ikke vil oppsøke hjelp eller holde tilbake opplysninger, mener kritikerne.

- Mange tilstander oppleves mer sensitive enn andre, for eksempel psykiske lidelser og seksuelle problemer. Dette er ikke noe du vil at andre skal ha tilgang til uten videre, sier Lagerholt Smith.

- Denne lovendringen vil gjøre terskelen for at disse pasientene søker hjelp enda høyere, sier Lagerholt Smith.

Lagerholt Smith mener også at muligheten til å motsettes seg at informasjonen gis til andre, ikke er reell. Se hennes juridiske gjennomgang her.

Økt risiko

Det samme advarer Helsetilsynet mot:

«Pasienter og helsepersonell vil kunne stille spørsmål ved om konfidensialiteten blir ivaretatt av "systemet" med mulig økt risiko for at helseopplysninger ikke oppgis av pasienter til helsepersonell eller nedtegnes av helsepersonell, slik at journalenes verdi som arbeidsverktøy for forsvarlig behandling reduseres».

- Den foreslåtte lovendringen har allerede nå FØR den er innført, skapt redsel blant pasienter som vurderer å slutte i psykoterapi, lar være å søke helsehjelp og holder tilbake opplysninger, sier Lagerholt Smith.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder