FORSIKRING: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen (til høyre) ga mandag Forsvarets årsrapport 2015 til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Han har bedt om 1,5 prosent av BNP til forsvar de neste 20 årene, og mener det er en forsikring vi bør ta oss råd til.

FORSIKRING: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen (til høyre) ga mandag Forsvarets årsrapport 2015 til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Han har bedt om 1,5 prosent av BNP til forsvar de neste 20 årene, og mener det er en forsikring vi bør ta oss råd til. Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

Forsvarssjefens fagmilitære råd: Mangel på reservedeler truer forsvarsøkonomien

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen fastholder at hans fagmilitære råd, som vil koste 1,5 prosent av dagens BNP, er godt tilpasset Forsvarets fremtidige behov.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Men Forsvarets årsberetning for 2015, som han la fram mandag, er illevarslende for Forsvarets fremtid:

** Mangelen på reservedeler og etterslep i vedlikeholdet truer forsvarsøkonomien på sikt.

** Sprekker og reservedelsmangler gjorde at både F16 kampflyene og de nye NH90-helikoptrene som Sjøforsvaret og Kystvakten har fått, fløy langt mindre enn forutsatt i 2015.

** Forsvaret spisset sitt nærvær i nord og prioriterte øvelser med våre NATO-allierte, foran vedlikehold og trening i Norge, i 2015.

Les også: Slik blir det nye Forsvaret – hvis forsvarssjefen får bestemme

Mindre tilfredsstillende

** Forsvarssjefen mener han leverer godt på internasjonale operasjoner, men gir sin egen organisasjon karakteren «mindre tilfredsstillende» på målet om å styrke beredskap og forebyggende sikkerhet.

To dager etter at Høyre vedtok et langsiktig mål om å bruke to prosent av BNP på forsvar, melder forsvarssjefen at «det akkumulerte etterslepet på materiellvedlikehold og mangler i beredskapslogistikken utgjør over 2,5 milliarder kroner».

– Forsvarsøkonomien er ikke bærekraftig, slo Bruun-Hansen fast da han la fram årsregnskapet.

Les også: Slik så Henriettes (20) hender ut etter vinterøvelsen i Forsvaret

Legger seg på 1,5 prosent

Likevel har han stilt langt mer nøkterne krav enn både NATOs vedtatte ambisjon og regjeringspartiet Høyre, som har stilt opp et langsiktig toprosentmål av BNP.

Overfor VG fastholder Bruun-Hansen at hans fagmilitære råd, som ble levert til politikerne 1. oktober i fjor, står seg meget godt:

– Vi har sett en styrket militær evne på russisk side, kombinert med en agitasjon som har bidratt til å skape usikkerhet. Antallet beredskapsøvelser i NATOs nærområder øker i antall og i volum. Det er ingen grunn til å gjøre endringer i rådet som ligger noenlunde på samme kostnadsramme som i dag, om lag 1,5 prosent av dagens BNP. Den er den forsikringen som forsvarssjefen mener vi bør ta oss råd til, sier Bruun-Hansen.

Les også: Slik blir det nye Forsvaret – om forsvarssjefen får bestemme

– Hvis det er slik at regjeringen sliter med å finansiere din plan, bør man da heller kutte i andre kostnader enn i din plan for Forsvaret?

Mister troverdighet

– Vi har tidligere brukt mer enn tre prosent, under den kalde krigen. Siden har det gått en vei, Forsvaret har fått en stadig mindre andel av fellesskapets ressurser. Det er betimelig å spørre om vi skal øke den andelen. Men bygger vi videre ned, vil Forsvaret minste sin troverdighet på et tidspunkt, sier forsvarssjefen.

Forsvaret kostet skattebetalerne 36 milliarder kroner i 2015. 25 prosent gikk til investeringer. Om forsvarsbudsjettet ligger under NATOs uttrykte mål så ligger investeringene godt over NATO-målet, som er på 20 prosent.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder