BARNLØSE: Hverken Mari Groven Holmboe (24), Ingvill Dybfest Dahl (37) eller Marie Fossli (40) ønsker seg barn. Foto:Katinka Sletten, Kristian Helgesen og PRIVAT,

Tre kvinner forteller: Derfor lever vi uten barn

Mari Groven Holmboe (24), Ingvill Dybfest Dahl (37) og Marie Fossli (40) har bestemt seg for å ikke få barn. Det vekker sterke reaksjoner.

Irene Rønold
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

– Jeg vil ikke ha barn. Jeg har ikke lyst på. Det burde være grunn nok, sier Mari Groven Holmboe (24) fra Oslo.

Hun studerer filosofi og jobber som oversetter og skribent. Barn har aldri vært noe tema for henne. Da jevnaldrende på ungdomsskolen begynte å drømme om bryllup og barn, kjente Holmboe at den planen var ikke noe for henne.

– Og det har jeg stått ved siden. Det har ikke endret seg, sier Holmboe.

Hun er så sikker i sin sak at hun har bestemt seg for å sterilisere seg når hun blir 25. Hun forteller at hun gleder seg som en unge.

– Jeg har et liv nå, og kommer til ha et liv fremover, der barn er en umulighet. Det handler ikke om at jeg skal være ung og dum og dra på fylla, men at studie- og jobbsituasjonen min gjør at jeg har en hverdag som er uforutsigbar, og uforenlig med det å ha barn. Man må gjøre om på mye, og det er jeg ikke klar for, legger hun til.

Norske kjendiser: – Feil at barn gjør deg lykkeligere (krever innlogging)

Sterke reaksjoner

Holmboe én av bidragsyterne til boken «Evig barnefri», som er gitt ut på Humanist forlag denne uken. Hun har tidligere uttalt seg offentlig om at hun ikke vil ha barn - og fått sterke reaksjoner på det.

– Jeg har blitt fortalt at jeg ikke vet mitt eget beste, og at jeg er for ung til å fatte noen som helst form for beslutning. Jeg har blitt utsatt for forsøk på hersketeknikker. Det har kommet ukvemsord og slibrigheter, fordi jeg har valgt sterilisering. Og jeg har opplevd at folk har sendt sms til meg på mitt private nummer, for å forsøke å få meg til å endre mening, sier Holmboe.

Les også: Norske kvinner venter lengre med å få barn

Hun synes det er underlig at barnefrihet er så kontroversielt at enkelte ser det som nødvendig å forsøke å overtale henne til å få barn. De kjenner jo ikke til hennes liv og prioriteringer.

– Jeg dømmer ingen som får barn. Det hadde vært fint å ikke bli dømt for å ikke ville ha, sier Holmboe.

BESTEMT: Mari Groven Holmboe (24) var 13 år da hun bestemte seg for å aldri få barn. Foto:Katinka Sletten,

Forsker: Større press

Tove Fjell er professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen. I 2009 intervjuet hun frivillig barnløse kvinner fra to generasjoner: kvinner som var unge på 60- og 70-tallet, og kvinner som var i 20-årene på 1990-tallet.

Ifølge Fjell var det særlig de yngste som ble møtt sterke reaksjoner på at de valgte bort barn.

– De eldste fikk ikke særlige reaksjoner. De trodde selv at omgivelsene oppfattet det som ufrivillig barnløshet, og en sorg de ikke ville pirke borti. De yngre kunne fortelle om en helt annen verden. Barn og barnløshet var ikke lenger noe privat, men noe man kunne diskutere åpent, sier Fjell.

Hun forteller videre at mange ikke blir trodd på at de ikke ønsker barn. De tror ikke kvinnene vet sitt eget beste, at de kommer til å forandre mening etter hvert, og at de kommer til å angre hvis de ikke får barn.

– Hva tror du er grunnen til at folk reagerer som de gjør?

– Jeg tror det har en sammenheng med ulike forhold. Ett av forholdene er at vi har så gode økonomiske incentiver, som barnetrygd og lang barselpermisjon. Alt ligger til rette for at vi skal føde barn, så hvorfor skal man velge det bort? Det andre er at vi har ny reproduksjonsteknologi. Paret som lever uten barn, vil ikke like lett kunne passere som ufrivillig barnløst. Det gjør at det blir et ekstra press, sier Fjell.

Les også: Norge er verdens beste mødreland

«Ikke en ekte kvinne»

– Barn er veldig prioritert i Norge, og det er økonomiske fordeler ved det å få barn. Norge er ekstremt tilrettelagt for barnefamilier, og det kan være overveldende å møte det samfunnet som barnefri, sier Marie Fossli (40) fra Oslo.

STORT PRESS: Leder i foreningen «Best uten barn», Marie Fossli, mener presset på å få barn er stort. Foto:Privat.,

Allerede da hun var fem-seks år gammel, var Fossli sikker på at hun aldri ville ha barn. I dag er hun leder for foreningen «Best uten barn», som arbeider for å fremme åpenhet rundt barnfrihet.

Les også: Økonomer med barn tjener mer enn barnløse

– Det er flere grunner til at jeg ikke vil ha barn, men det viktigste er nok at jeg mener jeg ikke passer som forelder. Jeg fungerer bedre som menneske hvis jeg kan styre hverdagen selv, sier Fosslie.

Foreningen «Best uten barn» ble dannet i 2007, av Fossli og en venninne, som begge hadde behov for å møte likesinnede. På den tiden opplevde hun ofte regelrett trakassering, dersom hun fortalte noen at hun ikke ønsket seg barn.

– Presset på å få barn er stort. I hvert fall hvis du er i et forhold. Da blir det nesten alltid nevnt: «Hvor mange barn skal dere ha? Når skal dere ha barn?». Det er veldig frekt, sier Fossli.

Les også: Kvinner med mange søsken vil ha færre barn

Like lykkelige

– Folk har en antakelse om at barnløse lever mindre rike liv, og at det å være barnløs gir risiko for ensomhet og depresjon. Det viser seg å være myter, sier Thomas Hansen, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Han har forsket på hvordan barnløshet påvirker livskvalitet hos eldre, og fant ut at man ikke er nødt til å få barn for å få en god alderdom.

– Barnløse finner andre kilder til mening med livet. Fra utenlandske studier ser vi at de etablerer og vedlikeholder andre typer nettverk. De er mer engasjerte i karrieren, og har frihet til å dyrke interesser og bruke penger på seg selv. Det kan være at man overdriver lykken barn gir. Det fører meg seg mange bekymringer også, sier han.

Les også: Frivillige barnløse er de lykkeligste blant oss (krever innlogging)

Han forteller at det foreløpig er lite forskning på hvorfor noen velger bort barn. Det skyldes blant annet at det er et sensitivt spørsmål.

– Men internasjonale studier har spurt folk på rundt 20 år om de planlegger å få barn. Over hele verden er det under 10 prosent som planlegger å ikke få det. De aller fleste har altså en plan for livet der barn inngår, sier han.

Man vet heller ikke så mye om hvem som velger bort barn.

– Personlig antar jeg at det er en viss tendens til at det er ressurssterke folk, som velger å fokusere på karriere og andre interesser, og som har andre, meningsfylte aktiviteter og kilder til selvrealisering, sier Hansen.

«Ikke en ekte kvinne»

Ingvill Dybfest Dahl (37) jobber som journalist i VG, og har også bidratt i boka «Evig barnefri». Hun var i starten av tjueåra da hun første gang kjente at lysten på barn var fraværende.

TRIVES: Ingvill Dybfest Dahl er fornøyd med livet uten barn. Foto:Kristian Helgesen,VG

– Jeg tenkte «den kommer vel sikkert». Alle sier jo at den lysten på barn skal komme, sier Dahl.

I dag har imidlertid ønsket om barn fortsatt ikke meldt seg. Da hun i 2011 skrev et blogginnlegg om temaet, som ble publisert på VG.no, fikk det kommentarfeltet til å koke.

Ifølge Dahl kunne hun like gjerne ha skrevet at hun hatet mennesker.

«Ganske egoistisk av deg å tenke slik. Du burde kanskje vært en flekk på lakenet, du også...», var en av kommentarene hun fikk.

– Jeg ble veldig overraska. Jeg trodde ikke at jeg kunne provosere noen med den bloggen om et helt vanlig singelliv. Jeg ble overraska over at folk kan si til et annet menneske at hvis du ikke har barn, så har du ingen verdi. Det er ganske drøyt, sier Dahl.

Hun tror at noe av grunnen til at reaksjonene var så sterke, er at det å få barn blir sett på som en obligatorisk menneskelig drift. Andre valg er litt underkommunisert.

– Det mest naturlige i verden er jo å føre slekten videre. Men slektene blir jo ført videre – verden er mer truet av overbefolkning. De fleste av vennene mine har to eller tre barn. Så jeg føler ikke det er nødvendig at jeg bruker min livmor i befolkningsøkningens tjeneste, sier Dahl.

Valgte rett

Dahl trives med et liv med mye valgfrihet og selvstendighet.

– Jeg opplever ikke at jeg har valgt bort barn. Jeg har bare aldri villet legge til noe i et liv jeg synes er veldig bra, sier Dahl.

Marie Fossli har det på samme måte. Hun valgte å sterilisere seg da hun var 28. Hun kjente aldri på frykten for å ombestemme seg. Om noe, så var hun redd for at kirurgen skulle gjøre en dårlig jobb.

– Når jeg ser foreldre med barn, er min umiddelbare tanke lettelse over at jeg ikke har barn selv. Jeg ser så godt at det ikke passer for meg, og kjenner at jeg har gjort et riktig valg, understreker Fossli, og legger til at det også er mulig for foreldre å angre på at de får barn.

– De elsker barna sine, men de var kanskje ikke klar over hvor krevende det var, og hvor slitsomt det kan være. Og man mister jo friheten sin, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder