NYTT DRAP: Over ni ganger hvert år må politiet rykke ut til en nytt åsted hvor en person er drept av partneren. Foto: Terje Mortensen VG

150 partnerdrap siden 2000: – Mange drap er varslet

I majoriteten av partnerdrapene har enten offeret eller drapsmannen selv vært i kontakt med hjelpeapparatet kort tid før drapet. Likevel har ingen maktet å avverge det fatale.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Vi har sagt det før, og vi må gjenta det igjen og igjen: Mange av disse drapene er varslede drap som kunne ha vært forhindret, sier en krystallklar Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet.

VG har kartlagt alle partnerdrap begått fra 2000 til i dag. I løpet av disse årene er 135 kvinner og 15 menn drept av sine partnere. Mange av drapene har skjedd på tross av at det i flere av dem har vært kjent at vold har vært en del av partnerskapet.

Her kan du lese om alle de 150 menneskene som brutalt har blitt frarøvet livet av sin partner eller eks-partner siden 2000.

I 2013 ble en kvinne (52) drept på Jessheim. Ektemannen hadde i en årrekke utsatt henne for et volds- og trusselregime. Hun hadde ved flere anledninger søkt tilflukt på krisesenter, og ektemannen, som selv gikk til behandling for psykiske vansker, var tidligere dømt for vold og drapstrusler mot sin kone.

VIL IKKE TRO: Mange lukker øynene og vil ikke tro på kvinners frykt, mener Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet. Foto: Hallgeir Vågenes VG

Likevel maktet ingen å forhindre at firebarnsmoren ble brutalt drept av ektemannen mens hun sov i sin egen seng i juni 2013. For det fikk ektemannen 17 år i fengsel.

Kripos-sjef Ketil Haukaas medgir at det i flere av partnerdrapene har blinket varsellamper hos omgivelsene før drapet.

– Det typiske med partnerdrap er, etter mitt skjønn, at det nærmest alltid er slik at det burde ha blitt gjort noe på et tidligere tidspunkt. Det begynner sjelden med drap, påpeker Haukaas.

– Et Guds under at ikke flere blir drept

Antall anmeldelser på vold i nære relasjoner har økt jevnt de siste årene. I 2011 mottok politiet 2605 anmeldelser, mens det i 2015 ble anmeldt 3337 forhold. Majoriteten av disse dreier seg om fysisk vold, som i fjor sto for 80 prosent av anmeldelsene, ifølge politiets statistikk.

Samtidig bodde 1918 personer på norske krisesentre i fjor, mens 2447 personer benyttet seg av dagtilbudet på sentrene. Den soleklare overvekten av beboere er kvinner som har blitt utsatt for fysisk og psykisk vold fra nåværende eller tidligere partner.

Fremdeles en gåte: Norges uløste drapssaker

– Samfunnet bagatelliserer og lytter ikke til kvinnenes frykt. Ofte vil man ikke tro det før man får se det, men da kan det være for sent. Det er et Guds under at ikke flere blir drept, sier Tove Smaadahl.

– Kunne noen av partnerdrapene ha vært avverget?

– Jeg tror nærmest halvparten kunne ha vært forhindret.

Voldshistorikk i syv av ti partnerdrap

For de færreste av partnerdrapene kommer som lyn fra klar himmel. Forsker, PhD, Solveig Vatnars studie «Partnerdrap i Norge 1990-2012» fant at flertallet av partnerdrapene i Norge ble begått av menn som hadde utøvd vold i parforholdet.

Kripos: – Ethvert drap er et drap for mye

– I syv av ti partnerdrap var det registrert partnervold før drapet. I kun ett av ti drap fremgikk det eksplisitt av straffesaksdokumentene at det ikke hadde vært observert noen form for partnervold i forkant, sier hun.

I to av ti drap manglet det opplysninger om tidligere partnervold, og i flertallet av drapene hadde både gjerningsperson og offer vært i kontakt med hjelpeapparatet før drapet.

FORSKET PÅ DRAP: Solveig Vatnar har forsket på alle partnerdrap mellom 1990 og 2012. Foto: Helge Mikalsen VG

Et flertall av både gjerningspersoner og ofre hadde forsøkt å få hjelp i private relasjoner, men kun de færreste formidlet bekymringen videre.

– Om de likevel formidlet bekymringen, opplevde de at alvoret i situasjonen ikke ble forstått av de offentlige instansene de henvendte seg til, sier Vatnar.

I 30 prosent av drapene var det registrert drapstrusler i forkant, og i hele 14 av drapssakene hadde gjerningspersonen direkte sagt til politi eller hjelpeapparat at han eller hun kunne komme til å drepe partneren. Likevel har ingen maktet å redde livet til den drepte.

– Politiet må bygge opp tillit

Partnerdrap er den alvorligste og ytterste konsekvensen av vold i nære relasjoner. Når Kripos-sjef Haukaas hører om saker hvor drapsofferet har vært i kontakt med offentlige myndigheter i forkant av drapet, gjør det vondt.

– Hvor alvorlig har man tatt dem som henvender seg? spør jeg meg da. Ethvert drap er et drap for mye, og vi må alltid stille oss spørsmålet om vi kunne ha gjort noe annerledes.

Å bygge opp folks tillit til politiet må bli og være en sentral del av arbeidet, mener han. For han tror ikke politiet alltid er flinke nok til å håndtere henvendelsene som kommer, både fra personer som opplever vold i nære relasjoner og fra bekymrede personer som står rundt.

BEKYMRET: Kripos-sjef Ketil Haukaas.

– Politiet må generelt jobbe med å bygge opp tilliten når det kommer til sedelighets- og voldssaker i hjemmet. Det har vært mange historier hvor vi hører at folk ikke opplever å bli godt behandlet.

Han påpeker at det også er viktig at omverdenen faktisk tør å melde fra om de er bekymret, og at politiet må jobbe for at denne terskelen er lav.

– Holdningene til omgivelsene er viktige. Jeg tror dessverre også at man i mindre grad bryr seg om hva naboen gjør i dag enn man gjorde tidligere. Vi må få til en bry-deg-tankegang, for den lille opplysningen du sitter med, kan være nok, sier han.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder