Stortingsdirektøren slår tilbake etter byggeskandalen: – Riksrevisjonen tar feil

Stortingsdirektør Ida Børresen vil ha seg frabedt påstandene om at hun ikke informerte Stortinget før de bestemte seg for å bygge en svindyr tunnel.

– Det er feil når Riksrevisjonen hevder vi ikke har informert Stortinget, sier Børresen i dette intervjuet med VG.

Onsdag slo Riksrevisjonen fast i en knusende rapport at Stortingets beslutning om å bygge en tunnel tilknyttet et nytt post- og varemottak under jorden midt i Oslo sentrum, ble tatt på et ufullstendig grunnlag.

Riksrevisjonen: Stortinget fikk ikke vite om bygge-overskridelser

Årsaken er at Børresen og hennes administrasjon på Stortinget laget et notat datert 26. november 2013, som anslo at prislappen på tunnelprosjektet til å bli minst 107 millioner kroner.

Notatet ble sendt til Stortingets presidentskap samme dag som Stortinget vedtok budsjettet for 2014.

– Dette notatet var ikke et kostnadsoverslag, men en skissering av alternativer det skulle jobbes videre med, sier Børresen.

– Tunnel koster penger

Dermed fikk aldri Stortinget i plenum vite om million-prislappen før de fattet sitt vedtak. Det eneste som står om tunnelprosjektet i dette budsjettet er at det jobbes med prosjektet.

– I budsjettproposisjonen for 2014 går det klart frem at man jobbet med planlegging av en ny innkjøring til garasjen og at kostnadene til dette ikke var inkludert i de 660 millionene prosjektet da var stipulert til, sier Børresen til VG.

– Kritikken er vel at det ikke antydes i budsjettdokumentene at kostnaden vil bli stor og at det planlegges et større prosjekt?

– Men alle vet at når du skal bygge en tunnel, så koster det penger, sier Børresen.

– Det burde Stortinget ha skjønt på egen hånd?

– Ja. Det er jo ikke gratis. Men jeg har over 30 års erfaring fra forvaltningen. Jeg har aldri vært med på at man i budsjettproposisjoner kommer med foreløpige tall når man holder på med en utredning. Det har jeg aldri vært med på. Aldri, sier Børresen, og legger til:

– Fremstillingen til Riksrevisjonen er ikke utfyllende på dette punktet. Og vi snakker ikke om en overskridelse slik VG fremstiller det, fordi vi hadde satt en kostnadsramme som ikke inkluderte tunnelen. Det går tydelig frem i budsjettproposisjonen. Der skrev vi at vi jobber med å utrede tunnelprosjektet, og at vi ville komme tilbake til saken. Det gjorde vi i 2015-budsjettet, hvor vi satte en totalramme for hele prosjekt. Så var den også den feil, som vi vet, sier hun.

Sterke reaksjoner: Krever at presidenten og direktøren går av

Konspiratorisk

At det tok en hel uke fra notatet med kostnadsøkningen ble utarbeidet til Stortingets presidentskap mottok det, ser Børresen ingen grunn til å ta selvkritikk på.

– Det er fordi vi sender ut notatene til presidentskapet hver tirsdag, slik at det er klart til deres møte torsdag. Du må ikke være så konspiratorisk. Det har vært helt vanlig prosedyre.

– Når du bruker ordet konspiratorisk, opplever du at Riksrevisjonen på noen måte er det?

– De har en konstruert problemstilling, føler jeg. Det er akkurat som om de mener at vi prøvde å skjule noe, at her hadde vi en budsjettsak som vi egentlig ikke ville vise frem. Men det var ikke slik. Vi handlet i tråd med den bestillingen vi fikk i mai, at vi skulle utrede noen alternativer og vi hadde da noen foreløpige anslag på beløpene.

– Hvorfor tror du at Riksrevisjonen mener at dere prøvde å skjule noe?

– De sier jo at vi holdt informasjon tilbake. Jeg vet ikke hvordan Riksrevisjonen tenker. Vi har prøvd å forklare dette for dem ørtogførti ganger, sier Børresen.

VG i oktober: Stortingets byggeprosjekt sprekker med 700 millioner

Riksrevisor: Står ved kritikken

Fungerende riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen gjentar sin krystallklare kritikk av Stortingets administrasjon.

– Stortingets administrasjon satt allerede 26. november 2013 på informasjon om at kostnadene ville øke med minst 107 millioner kroner. Den informasjonen valgte de ikke å legge frem for Stortinget. Det er ikke vesentlig hvorvidt tallene er foreløpige eller ikke, fordi administrasjonen visste at det uansett ville bli et vesentlig avvik på minst 107 millioner kroner. Denne informasjonen skulle Stortinget i plenum ha hatt, sier Schjøtt-Pedersen, og legger til:

– Vi spekulerer ikke på motivene for hvorfor informasjonen ikke ble gitt til Stortinget. Vi slår bare fast at det ikke skjedde, og at det er problematisk, sier han.