ET ANSIKT BAK «NARKOTWITTER»: Twitter-brukeren Jonas Ali Ghanizadeh har nesten 8000 følgere på Twitter, og har delt en rekke innlegg om Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), politiet og rusreform som har fått stor rekkevidde.

Leder Twitter-bevegelse mot narkotikaforening: – Åpenbart en hard tone

Den rusliberale bevegelsen «narkotwitter» jobber mot Norsk Narkotikapolitiforening på Twitter.

Av 

Oda Ording

 og 

Publisert:

Etter at flere medier i sommer skrev om påstått rolleblanding, ble det bestemt at Justisdepartementet skal granske politiets bånd til den private foreningen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).

På Twitter har ruspolitiske aktivister og privatpersoner delt dokumenter, diskutert og kritisert foreningens arbeid. Flere har systematisk søkt innsyn i saker om NNPF, og spredt dem på det sosiale mediet under emneknaggen narkotwitter. På Twitter har det også vært mye hets i forbindelse med sakene.

Det var blant annet slik VG oppdaget en klage om rolleblanding sendt til Justisdepartementet i 2016.

Nettavisens sak om Politidirektoratets millionutbetalinger til NNPF, kom etter at innsynene til privatpersonen Jonas Ali Ghanizadeh ble delt på hans Twitter-profil.

Han står bak en av de mest fremtredende kontoene på «narkotwitter».

– Jeg prøver å sørge for at jeg har dokumentasjon for det jeg legger ut, og være tydelig der jeg ikke har det, sier Ghanizadeh, som til daglig jobber med salg i IT-bransjen.

Han har tidligere vært SV-politiker, men er i dag medlem i Miljøpartiet De Grønne, uten noen verv i partiet. Ghanizadeh er også støttemedlem i Foreningen tryggere ruspolitikk.

NNPF: Mediehusene løper «aktivistenes» ærend

– At aktivister på Twitter har utstyrt pressen med dokumenter som er brukt i kritiske artikler som berører NNPF, er helt greit for oss, sier foreningens nestleder Geir Evanger.

– Problemet er at pressen har blitt «aktivistenes» talerør i hets- og hevnkampanjen mot NNPF. At pressen har hatt, og har, et så nært forhold til «aktivistene» har medført at den kritiske journalistikken har blitt skadet og at mediehusene løper «aktivistenes» ærend.

KRITISK TIL PRESSEN: Nestleder i Norsk Narkotikapolitiforening, Geir Evanger, her avbildet som aktor.

Evanger utdyper ikke hva han mener med at pressen har et «nært forhold til aktivistene».

– NNPF har ikke deltatt i noen debatt på Twitter på lang tid, fordi den preges av hets, trusler, personforfølgelse og store mengder usakligheter, avslutter han.

– Åpenbart en hard tone

Ghanizadeh forteller at det begynte med at han reagerte på at politiet spilte «en aktiv politisk rolle» i diskusjonen om rusreformen. Da begynte han å søke innsyn.

– I tillegg har jeg i mange år observert hvordan NNPF har opptrådt som politi i legitime debatter om rus, særlig da de i 2019 forsøkte å stanse Unge Venstres legaliseringskampanje. De har også omtalt motstandere som folk som «bare vil røyke jointen sin i fred».

– Har ikke tonen i debatten vært hard på den andre siden også?

– Det er åpenbart en hard tone. Vi er flere som prøver å si fra når folk går over streken med personangrep, hets og trusler, sier Ghanizadeh og tilføyer:

– Men jeg synes man skal ha et vidt rom for å tåle harde meninger når man snakker om å bruke samfunnets hardeste virkemidler overfor mennesker.

Skulle ønske det var flere motstemmer

I løpet av våren 2021, mens debatten om rusreform kokte på Twitter, forsvant NNPFs konto fra det sosiale mediet.

26. mars skrev foreningen på sin Facebook-konto at de har opplevd at debattklimaet i rusdebatten er krevende å stå i, og at det er lite ønske om dialog.

– Kan du forstå at motparten trekker seg ut av debatten, når den tidvis er preget av personangrep og uthenging av enkeltmennesker?

– Det har jeg veldig liten forståelse for. De fleste av dem har jobber med mulighet for maktutøvelse. Når de samtidig agerer mot den best tilgjengelige kunnskapen på området, må de tåle å bli møtt med hard kritikk.

TYDELIG: Twitter-brukeren Jonas Ali Ghanizadeh mener at man må tåle å bli konfrontert når man diskuterer samfunnets hardeste virkemiddel, straff.

– Men det er forskjell på rasjonelle argumenter og spekulasjoner og hets?

– En del av å delta i en slik debatt, er å lære seg å sile ulike tilbakemeldinger. Det virker som om de alltid bruker det som er over streken til å begrunne hvorfor de ikke vil delta i debatten.

Ghanizadeh erkjenner at det er få motstemmer i diskusjonene på Twitter. Han tror det har sammenheng med at motparten føler at de vant da rusreformen ble nedstemt.

– Jeg skulle ønske at det var flere, og har etterlyst det. De som prøver seg, ender ofte opp i en slags form for moralisme. Da er det vanskelig å ha en saklig debatt.

Professor: Få saker får denne typen gjennomslag

Twitter som medium er egnet til å fange oppmerksomheten til journalister og politikere, forklarer professor Eli Skogerbø ved Universitetet i Oslo.

Hun har forsket på sosiale medier siden 2009.

– Av alle de tusenvis av tingene som blir tvitret i løpet av en uke, er det veldig få som får denne typen gjennomslag, sier hun om NNPF-saken.

MEDIEVITER: Eli Skogerbø er professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, og har forsket mye på sosiale medier.

Skogerbø understreker at hun ikke har fulgt saken i detalj, men har kjennskap til den gjennom Twitter og nyhetsmedier. Hun tror rusreformen, som ble nedstemt i juni, er årsaken til at Twitter-diskusjonen om NNPF for alvor tok fyr i år.

– Når innlegg knyttes til kjente konflikter, slik som ruspolitikk, er det allerede en nyhetsinteresse. Da håper man at de plukkes opp av pressen, slik at saken kan drives videre i en nyhetsspiral på Twitter.

Advarer om agenda: – Journalister blir også brukt

Kontoene som er mest aktive i å kritisere NNPF, har til felles at de ønsker en mer liberal ruspolitikk – i motsetning til foreningen. Det mener Skogerbø journalister må ha i bakhodet.

– Kildene har et mål, en agenda, og de jobber for å få publisitet og oppmerksomhet rundt det. Målet kan være aktverdig nok, men journalister og journalistikken blir også brukt. Det har vel alltid vært sånn, men sosiale medier har gitt kildene større spillerom.

– Hva er baksiden av at dette skjer på en arena som ikke forholder seg til etiske retningslinjer for publisering?

– Journalister forholder seg til Vær varsom-plakaten, som man ikke nødvendigvis har i sosiale medier. Det er færre retningslinjer, og trykket kan bli ganske stort mot dem det gjelder.

Publisert:

Les også

  1. Leder av narkotikaforening slår tilbake mot kritikken – har «fått nok»

    Til Nettavisen sier lederen for Norsk Narkotikapolitiforening at han har fått nok av virkeligheten som tegnes av…
  2. Behandlet klage om rolleblanding – var selv varamedlem i styret

    I 2016 tok Politidirektoratet (POD) opp rolleblanding med Norsk Narkotikapolitiforening.
  3. Omstridt rusforenings konferanse ga poeng i politiets lønnssystem

    I minst ett politidistrikt har deltagelse på Norsk Narkotikapolitiforenings arrangement gitt kompetansepoeng i…
  4. Politibråket: Krever at granskerne ser på narkoransakelser

    Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) kan ha påvirket ransakingspraksisen i politiet, frykter lederen i Advokatforeningen.
  5. Skjenkesteder slapp prikker i to år: – Svært uheldig

    I to år kunne utelivsbransjen slippe prikker fra skjenkekontrollen ved å henge opp et skilt fra den ruspolitiske…

Mer om

Sosiale medier

Norsk Narkotikapolitiforening

NNPF

Politiet

Narkotikapolitikk

Twitter

Geir Evanger

Flere artikler

  1. Leder av narkotikaforening slår tilbake mot kritikken – har «fått nok»

  2. Behandlet klage om rolleblanding – var selv varamedlem i styret

  3. Mæland om NNPF: – Gir inntrykk av at det ikke har vært klar rolleforståelse

  4. Politibråket: Krever at justisministeren avbryter sommerferien

  5. NNPF-bråket: Granskingsutvalget er klart – dette skal de se på

Fra andre aviser

  1. Politiet har et stadig verre narkotikaproblem

    Aftenposten
  2. Ansatte i Bergen kommune har jevnlig vært på kurs med ruspolitisk forening. Nå varsler byrådslederen full gjennomgang.

    Bergens Tidende
  3. Slik endte NNPF-saken hos justisministeren

    Aftenposten
  4. «Det må vere verdas lettaste jobb å granske samrøret i politiet»

    Bergens Tidende
  5. «En statsadvokat kan ikke opptre som rusaktivist på jobb»

    Bergens Tidende
  6. Dette ligner korrupsjon. Hvorfor har ingen arrestert politiet før?

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no