FREMMER FORSLAG: Får Høie det som han ønsker, vil bioteknologiloven bli endret på flere punkter. Foto: Thomas Andreassen

Store endringer i bioteknologiloven: Vil sette aldersgrense for assistert befruktning

I dag finnes det ingen øvre aldersgrense for assistert befruktning. Det vil regjeringen endre, og setter aldersgrensen på 46 år.

– Vil opplever et økt press for at kvinner skal få assistert befruktning senere og senere. Det mener vi ikke nødvendigvis er til barnets beste, og vi setter en aldergrensen for å forhindre at denne behandlingen gis til stadig eldre kvinner, sier Bent Høie (H) til VG.

Fredag klokken 11.30 legger helseministeren frem 16 forslag til endringer i bioteknologiloven på Stortinget. En av de største endringene er at det settes en øvre aldersgrensen for assistert befruktning på 46 år.

Assistert befruktning er en samlebetegnelse på en rekke medisinske metoder som blir anvendt for å unnfange barn på andre måter enn ved samleie.

– Hvorfor akkurat 46 år?

– Det er en totalvurdering, basert på kvinnens fysiske tilstand og evne ved denne alderen, samt de medisinske aspektene. Grensen er også satt med hensyn til barna, med tanke på hvor gamle foreldrene er når barnet blir født, sier Høie.

– Grensen er absolutt.

Høie: En mer moderne lov

– Jeg mener disse endringene gir Norge en mer moderne bioteknologilov, selv om vi skiller oss fra våre naboland når det gjelder eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, sier Høie.

Høyre sier ja til dette i sitt partiprogram, men måtte svelge denne og flere kameler for å få Kristelig folkeparti med i regjering. Bent Høie er en av de som har stemt nei til dette tidligere.

les også

Donorstriden: Hadia Tajik vil endre bioteknologiloven

BANKEN: I dag lagres sædprøver og befruktede egg fra norske kvinner og menn flere steder i landet. Den største sædbanken finnes på Rikshospitalet. Foto: Hanna Hjardar

Dette er forslagene til endringer i den nye loven:

  • Familier skal kunne få flere barn med samme donor: I dag er mulighetene begrenset, fordi en donor bare kan levere åtte sædprøver. Regjeringen foreslår å endre reglene, slik at en donor kan benyttes av samme familie flere ganger.
  • Foreldre som ønsker assistert befruktning må ha attest: Fastlegen vurderer et par som ønsker barn ved assistert befruktning, men det er ingen krav om at legen må vite om de har begått straffbare handlinger. I fremtiden vil regjeringen at alle skal legge frem en barneomsorgstest, som viser om de har vært siktet, tiltalt eller dømt.
  • Befruktede egg kan lagres lenger: I dag er skal befruktede egg destrueres etter fem år. Regjeringen foreslår å oppheve femårsgrensen. Befruktede egg skal kunne lagres til kvinnen fyller 46 år. Samtidig skrotes den nedre aldersgrensen for assistert befruktning på 25 år.
  • Flere skal kunne lagre befruktede egg: Kun kvinner som skal gjennom behandling som potensielt kan skade fruktbarheten kan lagre egg og eggstokkvev i dag. Regjeringen foreslår at kvinner, som av andre grunner kan miste fruktbarheten, også skal kunne lagre egg og eggstokkvev.
  • Genterapi til alle: Genterapi kan i dag kun brukes ved alvorlig sykdom. Regjeringen foreslår at genterapi skal kunne brukes ved alle typer sykdommer.
  • Persontilpasset medisin gjøres mer tilgjengelig: Det vil bli enklere å bruke genetiske undersøkelser for å undersøke pasienter. Behandlingsmetoden baserer seg på kunnskap om biologiske forhold hos den enkelte pasient. Ved å kartlegge genetiske særtrekk i for eksempel en kreftsvulst kan legene tilpasse behandlingen til den enkeltes sykdom – heller enn å følge standardbehandling. Du kan lese mer om dette her.
  • Det skal bli enklere å forske: Dagens lov gjør det vanskelig å gjennomføre store befolkningsundersøkelser, fordi den stiller strenge krav til forskerne. Blant annet må hver enkelt person som skal delta i en undersøkelse få veiledning, noe som krever tid. Regjeringen foreslår å droppe dette kravet.

Regjeringen vil også pålegge norske foreldre å fortelle sine barn at de er unnfanget med donorsæd når de fyller 15 år. I dag kan et barn få vite hvem faren er ved fylte 18 år, dersom de spør.

– Det styrker barns rettigheter. Det kan hende noen foreldre vil reagere, fordi de synes det er vanskelig å måtte fortelle barna dette ved 15 års alder, men jeg mener det er riktig for barna, sier Bent Høie (H) til VG.

ØNSKER ENDRING: Camilla Rustan vil ha en endring i bioteknologiloven, men blir ikke hørt av helseminister Bent Høie (H). Foto: Gisle Oddstad

Ingen endringer for Camilla Rustan

VG har tidligere skrevet om Camilla Rustan (42), som ønsker å få barn med sin avdøde ektemann. Han har lagret en sædprøve på Rikshospitalet, som han har testamentert bort til Camilla. Men bioteknologiloven hindrer henne fra å hente ut prøven.

Les historien her.

Høie har tidligere sagt at det er flere paragrafer i loven som hindrer utlevering, blant annet forbudet mot å utlevere sæd etter givers død og forbudet mot assistert befruktning for enslige.

les også

Bent Høie om Camillas historie: Staten skal ikke bidra til at barn unnfanges etter fars død

Fredag forteller han at ingen av disse paragrafene vil bli endret.

Hadia Tajik (Ap) har sagt til VG at hun ønsker å endre loven, slik at kvinner som Camilla kan hente ut prøven - dersom giver har gitt skriftlig samtykke før sin død.

– Vi har fått en henvendelse fra Camilla om å utsette ødeleggelsen av prøven. Vi har undersøkt dette, på bakgrunn av at dette kan bli tema på Stortinget. Vi har fått beskjed fra Rikshospitalet om at prøven ikke blir destruert 1. januar, sier Høie.

Han kan ikke svare på når prøven vil bli destruert.

– Hvis flertallet i Stortinget ønsker å endre dette, eller foreslå en unntaksbestemmelse, så vil vi bistå Stortinget med lovteknigsk bistand.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder