BURDE GITT ORANGE: Vakthavende meteorolog var opptatt av Østlandet, og varslet ikke om at nedbørsprognosene for Vestlandet tirsdag økt til oransje nivå, sier den interne rapporten.

BURDE GITT ORANGE: Vakthavende meteorolog var opptatt av Østlandet, og varslet ikke om at nedbørsprognosene for Vestlandet tirsdag økt til oransje nivå, sier den interne rapporten. Foto: Fredrik Solstad

Jølster-skredene: Bare én meteorolog på vakt – mest opptatt av Østlandet

Bare en varslingsmeteorolog var på vakt for hele landet – og var mest opptatt av været på Østlandet i timene før ulykkesskredene i Jølster. Det ble ikke fanget opp at nedbørsanslagene økte til oransje nivå.

Nå skal Meteorologisk institutt gå gjennom sine varslingsrutiner.

Dette fremgår av en intern rapport – en foreløpig oppsummering – av hvordan Meteorologisk institutt – MET – håndterte ekstremværet på Vestlandet tirsdag. Oppsummeringen er lagt ut på instituttets egne sider.

VG kunne onsdag fortelle at den finmaskede korttidsprognosen Arome varslet ekstremnedbøren i Jølster seks timer før den slo til – men ble ikke stolt på.

Høyere faregrad

Årsaken til at meteorologen var mest opptatt av Østlandet, var at det også var varslet mye nedbør der, mens det allerede lå ute gult varsel for Vestlandet sør for Stad, heter det i oppsummeringen. Dette farevarselet var sendt ut mandag formiddag.

Men tirsdag burde vakthavende kanskje ha vist interesse for Vestlandet – for de oppdaterte prognosene viste at det kunne være grunn til å oppjustere farevarselet til oransje nivå.

«I ettertid kan vi se at siste oppdatering av værvarslingsmodellen viste at sannsynligheten var høy for å oppfylle kriteriene for nedbørmengder på Oransje nivå» heter det i oppsummeringen.

les også

Bruker undervannsrobot i søk etter antatt omkommet mann i Jølster

E39 SPERRET: Kyststamveien E39 ble sperret av flere stein- og jordskred på nordsiden av Jølstravatnet tirsdag. Foto: Hallgeir Vågenes

NVE bekymret for «Mannen»

Mens vakthavende meteorolog i MET var opptatt av nedbøren i Hedmark, Oppland, Agder og Telemark, var flom- og skredvarslingstjenesten i NVE på sin side opptatt av fjellpartiet Mannen i Møre og Romsdal, fremgår det av METs egen oppsummering:

«På ettermiddagen tirsdag var vakthavende meteorolog flere ganger dialog med NVE og jordskredvarslingen som også var bekymret for “Mannen”.»

VALGTE GULT: Vakthavende meteorolog mente situasjonen til venstre var den korrekte, med nedbør på inntil 30 mm på tre timer. Med dobbelt så mye nedbør i prognosen, burde situasjonen til høyre blitt valgt. Foto: Graf: Met.no

Burde gått til oransje

Den interne oppsummeringen peker på at MET ikke bare vurderer mengden nedbør, men også mulige konsekvenser og andre faktorer når et farevarsel sendes ut.

«Når bygene treffer befolkningstette steder, rasutsatte områder eller sårbar infrastruktur vil konsekvensene bli store, om bygene ikke treffer befolkningstette steder føles det for folk flest som om MET overvarsler», heter det i rapporten.

les også

Styrtregnet vist i prognose seks timer før – ble ikke stolt på

Værvarslingsdirektør Bård Fjukstad ved Meteorologisk institutt bekrefter at det var en meteorolog som håndterte situasjonen tirsdag.

– Det er den bemanningen vi har på ordinær varsling. Vi har måttet kutte. Vi er på et minimumsnivå bemanningsmessig. Vi har rutiner for oppbemanning, men da for situasjoner med ekstremvær. Det var ikke dette. Det var veldig lokalt. Det er derfor forståelig at vakthavende med mange arbeidsoppgaver konsentrerte seg om områder som var aktuelle for farevarsel, i stedet for områder som allerede hadde fått utstedt farevarsel. I ettertid ser vi at det forelå prognoser som tilsa at farevarselet for Vestlandet kunne oppdateres til oransje, sier Fjukstad.

les også

Randi (83) og Paul (89) så raset på Fylkesvei 451: – Gud, den går i raset

DØDSSKREDET: Politiet sperret av både E39 og den smale fylkesveien på sørsiden av Jølstravatnet. Men da de valgte åpne igjen for trafikk, kom dødsskredet. Foto: Hallgeir Vågenes

Ny type vær

Han sier at de intense regnbygene over Sogn og Fjordane og Vaksdal-Modalen i Hordaland representerer er en ny type værutfordring.

– Det er mye å lære av disse situasjonene. Sammen med skred-hendelsen for to år siden i Utvik i Sogn og Fjordane utgjør dette noe nytt og som vi har ambisjon om å varsle bedre. Nedbøren blir mer aggressiv, det kommer mer når det først kommer. Vi har som ambisjon å kunne varsle på kommunenivå, ikke bare for større regioner.

– Hva tenker du om at en værmodell seks timer før traff blink med begge de intense nedbørsepisodene tirsdag?

– Disse prognosene varierte veldig, i noen var det knapt noe nedbør i Sogn i det hele tatt. Denne prognosen består av ti ulike varianter, og vakthavende skal varsle ut fra summen av disse. Det kan bli mye å forholde seg til på en svært travel vakt, sier værvarslingsdirektøren.

NVE: – Situasjonen ble undervurdert

Sjef for flom- og jordskredvarslingen i NVE, Hervé Coleuille, opplyser til VG at NVE ikke ble informert av Meteorologisk institutt om at prognoser viste med høy sannsynlighet timenedbør på over 20 mm, som i dette tilfellet ville kunne utløse et farevarsel om kraftige regnbyger på oransje nivå.

– Prognosene vi fikk fra MET var timenedbør på 10–15 mm/t opp mot 20 mm/t enkelte steder. Det er METs kriterier for gult nivå. Utfordringen er at vi får fire oppdateringer i døgnet av nedbørprognoser, og disse varierte veldig fra dag til dag og de siste 24t, både for plassering av nedbør og mengde nedbør. Tirsdag ble det også tolket at bygene skulle flytte seg relativt raskt og fordele seg over et større område slik at det kunne ikke komme så mye regn på kort tid på et sted.

– Nå ser vi at en stasjon har målt timenedbør på 33 mm/t ved Vassenden, og 92 mm/24t. Flere stasjoner ga 55–65 mm over tre timer, og konsekvensene av nedbør ble dramatisk. I ettertid kan vi si at situasjonen har blitt undervurdert. Det tilsier oransje nivå, sier Coleuille.

Trodde ikke på stillestående regn

I Flomvarslingstjenestens egen oppsummering har de også påpekt at varslene handlet om regnbyger som beveget seg, og ikke mer farlige, stillestående nedbør:

« – I tillegg var det overveiende sannsynlig at nedbøren ville bevege seg raskt og ikke være stillestående over bestemte områder. Basert på dette ble det vurdert at varselet fra Meteorologisk institutt var tilstrekkelig med tanke på både flom- og jordskredfare i tillegg til flomvarselet som var ute for vassdragene nær Jostedalsbreen» heter det i NVEs egen vurdering.

Først etter de første skredene tirsdag skjønte NVEs hydrologer at situasjonen var mer alvorlig:

«Etter de første store skredhendelser tirsdag ettermiddag ble det tydelig at det var snakk om kraftigere og mer stillestående nedbør enn prognosert.»

Colleuille reagerer på at Meteorologisk institutt har måttet redusere bemanning de siste årene.

– Når det er bare en vakthavende på jobb, som må vurdere situasjon for hele Norge og samtidig ta intervjuer, holde brif for NVE og andre, kan det være lite tid for å analysere komplekse situasjoner. Det kan også skje dårlig overlapping mellom vaktene. Økte ressurser og flere meteorologer kunne være nyttig på værvarslingen, mener han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder