FÅR STØTTE: Justisminister Jøran Kallmyr og Frp-nestleder Sylvi Listhaug får støtte fra Amnesty International. Foto: Frode Hansen, VG

Listhaug og Kallmyr advarer mot at kriminelle går fritt rundt i Norge

Frp-nestleder Sylvi Listhaug og justisminister Jøran Kallmyr sier det går rundt falske asylsøkere i Norge, som har begått alvorlig kriminalitet. De blir ikke dømt og kan ikke bli kastet ut.

– Det kommer falske asylsøkere til Norge som kan ha stått bak terror, drap, voldtekter eller andre kriminelle handlinger. De kommer hit for å unndra seg å bli stilt til ansvar i hjemlandet. Problemet vårt er at vi ofte hverken makter å dømme dem eller kan sende dem tilbake til hjemlandet, fordi de risikerer dødsstraff, sier Frp-nestleder Sylvi Listhaug til VG.

Hun og justisminister Jøran Kallmyr (Frp) har lørdag skrevet en kronikk i VG. De skriver at terrorister, som slåss mot vestlige verdier, kan beskytte seg selv mot å bli stilt til ansvar – ved å dra til Europa.

«Det kan ikke være slik at terrorister og kriminelle utlendinger som begår handlinger som drap og voldtekt, ikke kan utvises, utleveres eller straffeforfølges i utlandet – fordi de tilfeldigvis har begått forbrytelser i et land hvor de kan bli utsatt for dødsstraff», skriver de.

– Har begått alvorlig kriminalitet

– Er situasjonen i Norge i dag slik at det går rundt utenlandske terrorister og kriminelle i Norge, som dere hverken får dømt eller sendt ut av landet?

– Bare i 2017 var det 47 saker på personer som ikke har rett på asyl, men som fikk bli i Norge fordi de ikke kan returneres til hjemlandet – fordi de risikerer dødsstraff eller umenneskelig behandling. Generelt sett kan disse sakene dreie seg om personer som er ekskludert fra asylretten. For eksempel kan det være personer som har begått overgrep mot andre, deltatt i folkerettslige forbrytelser – både fra myndighetssiden eller fra gerilja eller som terrorist, sier Kallmyr til VG.

– Hva vet dere om dem: Det kan dreie seg om folk som er forfulgt i hjemlandet og som av den grunn risikerer dødsstraff?

– Nei, dersom det er en illegitim forfølgelse, vil de jo kvalifisere til asyl. I mange av sakene dreier det seg om folk som har eller som det mistenkes har begått alvorlige kriminelle handlinger, men hvor norsk politi ikke klarer å bevise det. Hovedårsaken til det er at det oftest er svært vanskelig å få beviser fra landet hvor de for eksempel har drept eller voldtatt. Og at det er ofte ulike straffeprosesslovgivning og beviskrav mellom Norge og de aktuelle landene, sier Kallmyr.

– Hva vet man egentlig om de 47 sakene: Går det terrorister og drapsmenn fri rundt i Norge?»

– Det er personer som befinner seg i Norge som har begått alvorlig kriminalitet i Norge eller i utlandet, og som vi ikke får sendt ut pga. non-refoulement-reglene. Jeg kan ikke kommentere statusen til disse, utover at PST har et ansvar for å følge opp potensielt farlige personer.

– Vi ønsker å ta initiativ til en internasjonal rettsorden, som gjør at terrorister og kriminelle kan bli etterforsket og dømt – og må sone som fortjent, sier Listhaug.

Norske luksusfengsel

Hun sier folk som må rømme landet etter å ha deltatt i krig og terror, bevisst reiser til demokratiske land i Europa, hvor strafferammen er lav og kvaliteten på fengslene meget gode.

– Ja, det er klart det er smart å komme til Norge, hvor strafferammene er blant verdens laveste og fengslene så bra at de kan fremstå som luksus: Hvis de i verste fall blir dømt, er straffen lav og fengselslivet godt. Det er en helt uholdbar situasjon som vi ikke lenger kan finne oss i:

– Det rammer de som faktisk har legitimt krav på asyl, at noen som ikke har det, også får bli. Og det undergraver rettsfølelsen til det norske folk, fordi det kommer folk til Norge som burde vært straffet: Fordi vi ikke klarer å bevise det og fordi de risikerer dødsstraff hvis de sendes til hjemlandet, sier Listhaug.

Dette gjør Europa med IS-krigerne

– Hva vil dere konkret gjøre?

– Det er mange europeiske land som er i samme situasjon og vi ønsker en dialog for å se om vi kan ta initiativ til en internasjonal straffedomstol, gjerne i regi av FN, som kan ta ansvar for å hente inn bevis og få disse kriminelle menneskene dømt, sier hun.

– Hvor skal de sone?

– Det har vi ikke noe konkrete svar på ennå, utover at det er en mulig løsning å se for seg at det kan bygges systemer, hvor de ikke soner i Norge, men i 3. land i eksempelvis Afrika eller Asia. Det er ingen grunn til at terrorister skal sone og oppholde seg i Norge og Europa, bare fordi de greide å komme seg hit, sier Kallmyr.

– Hvordan klarer de det?

– Problemet vil vedvare

– Mange kommer ikke akkurat i eget navn. De skaffer seg nytt navn og falske dokumenter. Det gjør at de er svært vanskelige å spore. Derfor kan det ta litt tid før det blir oppdaget at de har gjort noe ulovlig tidligere, sier Kallmyr.

– Det er legitimt for Frp å løfte slike saker, men du representer Norge og regjeringen: Er dette klarert med statsministeren?

– Jeg understreker at jeg ikke tar til ordet for å sende disse tilbake hvor de kan risikere dødsstraff eller umenneskelig behandling. Vi er bundet av grunnloven på det punktet. Men vi trenger et nytt system for disse sakene både i Norge og i andre europeiske land. Disse folkene her, utnytter asylsystemet vårt og får muligheten til å bli i Norge, noe vi mener de ikke bør få.

– Det er Frp som har hatt justisministeren de siste årene: Dere har administrert et system hvor dømte kriminelle får bli?

– Ja, men utfordringen er at vi er bundet av internasjonale regelverk. Derfor bør vi sammen med andre land finne bedre løsninger på dette. 

Justisministeren sier problemet vil vedvare.

– Situasjonen i Syria tilsier at det vil komme mange fremmedkrigere til Europa fremover. Da trenger Europa en løsning. I dag er det en missing link, som gjør at de unnslipper rettsforfølgelse.

UNG AP-MANN: Aps Åsmund Aukrust var på Utøya da terroren rammet AUF. I dag er han stortingspolitiker. Foto: Janne Møller-Hansen

Positive

Aps talsperson, stortingsrepresentant Åsmund Aukrust, er positiv.

– Vi er for et sterkere internasjonal samarbeid både for å håndtere asylsøkere og å sørge for at terrorister blir holdt til ansvar, så lenge det er i tråd med menneskerettighetene. Men i høst avviste regjeringen at de ville ta noe initiativ til å gjennomgå internasjonale konvensjoner. Nå gir to Frp statsråder et annet signal. Her må statsministeren avklare hva som er regjeringens politikk, sier han.

Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International i Norge er positiv.

– Jeg er enig med dem i at dette er en problemstilling som må gripes fatt i. Det er et problem at folk som står bak overgrep søker frihavn i Norge og europeiske land. Det finnes noe juridisk regelverk, som gjør at de kan bli dømt, blant annet torturkonvensjonen og lovverket knyttet til folkemord, men jeg medgir at det er system som ikke fungerer optimalt. Hvis regjeringen kommer opp med noen forslag som er egnet til å forbedre det systemet som allerede finnes, blir vi gjerne med å diskutere det.

Generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International i Norge. Foto: Ingeborg Huse Amundsen, VG

– Kjenner dere noe til de 47 sakene fra 2017?

– Nei, men det er en utfordring at det kommer folk til Norge, som har begått alvorlig kriminelle handlinger.

Statsministerens kontor er informert om kronikken. Erna Solberg har ferie og overlater til Høyres justispolitiske talsperson på Stortinget, Peter Frølich å svare.

– Høyre er positive til mye av budskapet, men med noen klare grenser:

– Å endre den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og den grunnleggende non-refoulment-regelen er ikke aktuelt. Vi ser gjerne samarbeid med andre land/nye løsninger, men aldri utenfor grensene av EMK og den nevnte regel.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder