SENKET SKULDRENE: Fredagsfølelse og helgefri etter en lang skoleuke fikk frem smilet hos Emilie Ruud (til venstre) og Silje Engen. Men slik er ikke fasaden alltid, forsikrer de to 18-åringene.
SENKET SKULDRENE: Fredagsfølelse og helgefri etter en lang skoleuke fikk frem smilet hos Emilie Ruud (til venstre) og Silje Engen. Men slik er ikke fasaden alltid, forsikrer de to 18-åringene. Foto: Frank Ertesvåg, VG

Slik blir elevene stresset på skolen

INNENRIKS

Negativt skolestress griper om seg – spesielt blant jenter. Skolene må bli flinkere til å unngå stor arbeidsbelastning over lange perioder, konkluderer forskerne.

Publisert: Oppdatert: 24.10.17 09:32

46 prosent av 12-åringene i finsk skole distanserte seg, eller ble likegyldige til skolen etter vedvarende høye skolekrav. Det viser en studie fra den finske utdanningsforskeren Katariina Salmela-Aro ved Universitetet i Helsinki.

Hennes forskningsprosjekt inngår som en av 33 studier om skolestress som norske utdanningsforskere har gått inn i kjernen på.

Finsk skole har med sine høye rangering på OECDs Pisa-undersøkelser lenge vært et forbilde for mange norske utdanningspolitikere og skoleledere.

Salmela-Aro viser imidlertid at den prestasjonsorienterte, finske skolen har en bakside: At elever som ikke opplever skolen som relevant eller meningsfull kan bli utbrente, droppe ut og i verste fall utvikle depresjon eller nettavhengighet.

I en systematisk kunnskapsoversikt hentet ut fra over 2000 internasjonale studier om stress i skolen, sitter forskerne ved Kunnskapssenter for utdanning igjen med 33 studier som mest relevante for norsk skole.

Få med deg: Mange unge legges inn med stress-sykdommer

Høye forventninger

Funnene koker ned til tre viktige årsaksfaktorer til elevenes stress:

• Stress som følge av lekser, prøver og tidsfrister for når skolearbeid skal være ferdig.

• Stress som følge av elevenes egne forventninger til seg selv og egne prestasjoner, samt ambisjoner om å for eksempel komme inn på en bestemt videregående skole eller høyere utdanning.

• Stress som følge av sosiale relasjoner. Å bli en del av en vennegjeng, eventuelt bli holdt utenfor – kan stresse mange unge veldig. Det samme kan et dårlig forhold til en lærer føre til.

Det aller fleste studiene viser at jenter blir mer stresset av skolen enn gutter. Jenter lar seg også påvirke mer av andre som er stresset, spesielt andre jenter.

Les reportasje fra 2014: Generasjon prestasjon

Høyt presterende jenter

Emilie Ruud (18) og Silje Engen (18) går på formgivning på Elvebakken videregående i Oslo. De kjenner seg igjen i at jenter ofte føler seg stresset.

– Jeg føler meg mest stresset når det er mye skole. Jeg føler av og til at jeg ikke strekker helt til over alt. Man skal være sosial, ha et privatliv og gjøre skolearbeidet. Foran høstferien hadde vi et kjempekjør, sier Emilie Ruud til VG.

VG møter henne og venninnen Silje fredag ettermiddag i Oslo sentrum etter en lang skoleuke. Begge har fredagsfølelse og senkede skuldre.

Slik er det ikke alltid.

Emilie sier hun får vondt, nærmest kramper i magen, når ting hoper seg opp og stresset tar overhånd.

Silje får vondt i hodet og kan bli bortimot handlingslammet når ting hoper seg opp og hun har «altfor mye i hodet».

– Hvorfor kjenner jentene oftere på dette stresset enn guttene?

– Jeg tror kanskje at jenter bryr seg litt mer. Og ønsker å prestere bedre. De har kanskje høyere forventninger til seg selv, svarer Silje Engen.

Les kronikken: Advarer mot mer testing

Funnene i den store forskningsrapporten bekrefter det hun sier.

Jenter rapporterer oftere om negativt stress og psykiske helseplager enn gutter. De strever også mer med søvn enn gutter og føler seg oftere trøtte på skolen.

Samtidig viser funnene at jenter investerer mer i skolearbeidet enn gutter gjør. De er også mer opptatt av ikke å mislykkes, de ønsker å gjøre det bra på skolen – samtidig som de bekymrer seg mer for fremtiden.

Forskerne peker på at skolen må ha oppmerksomhet på hvordan forventninger kommuniseres til elevene.

Elevene trenger hjelp til å sortere og prioritere og å forstå forholdet mellom arbeidsinnsats og resultat (karakter/tilbakemelding). En opplevelse av å ha altfor mange ting som skal gjøres samtidig og ikke se noen ende på arbeidet virker stressende. Elevene trenger også hjelp med å håndtere problematiske følelser knyttet til daglig stress, ifølge studien, der det også understrekes at litt stress er noe mange trenger for å prestere optimalt. Det defineres som positivt stress.

Lekse-stress

Store mengder skolearbeid kan også føre til en annen type stress, mener VG3-elevene Emilie og Silje.

– Det er alltid litt kjipt hvis man selv har mye skolearbeid og må sitte hjemme når jentene skal møtes. Det kan nok gjøre meg litt stresset, sier Emilie. Silje nikker.

Begge kom inn på den studieretningen på akkurat den videregående skolen de ønsket. Begge hadde karaktersnittet som skulle til.

Elevens egne ord om stress: Karakterpresset gjør oss syke

Kunnskapsminister-vikar Henrik Asheim (34) er bekymret for at så mange, spesielt jenter, er preget av negativt skolestress.

Han mener det er viktig å ta funnene som viser at mye testing, prøver og lekser fører til negativt stress for mange på alvor.

– Det er nok viktig for skolene å etterstrebe et mer stabilt arbeidspress. Hvis elevene har for mye lekser, prøver og innleveringer samtidig, så oppstår det et negativt stress hos en del elever. Samtidig er det nok mange som opplever et manglende samsvar mellom egne forventninger til seg selv og egne prestasjoner, sier Asheim.

Også forskerne bak studien bruker funnene til å gi skolene et konkret råd:

Stor arbeidsbelastning over lang tid i alle fag og emner bør unngås. Skolen må hjelpe elevene til å lære hvordan de skal planlegge, sortere og prioritere, konkluderer studien.

Asheim tror med fordel mange jenter kan roe litt ned på forventningene til seg selv.

Les gjerne: Krever at helsesøster-penger brukes på helsesøstre

– Det er en utfordring dette med å finne denne balansen mellom realistiske forventninger til seg selv og det man gjennomfører. Det er også derfor vi gjør noen grep, blant annet ved å innføre livsmestring som et tverrgående tema i den overordnede delen av læreplanen, sier han.

Skolestatsråden har merket seg at Rikshospitalet i fjor varslet om en femdobling av stressrelaterte innleggelser blant unge i løpet av fem år.

– Jeg er veldig bekymret for det. Mye tyder på at vi trenger en organisering av skolearbeidet som gjør at flere mestrer utfordringene de møter uten negativt stress. Men dette handler ikke bare om skolen. Psykiske plager blant ungdom er noe vi må ta på alvor både i skolen og i samfunnet generelt, understreker Asheim.

Han mener flere kan jobbe med å bli tilfredse når de gjør så godt de kan.

– Vi lever jo med et stort paradoks i den norske skolen. Guttene sliter mest med prestasjoner og resultater. De har det største frafallet, og flest gutter blir trygdemottagere. Jentene presterer bedre skoleresultater, men sliter med utfordringer som stress og prestasjonspress. Flere må si til seg selv at ved å gjøre så godt man kan, så er det ofte mer enn godt nok, sier Asheim.

Her kan du lese mer om