NYE UTFORDRINGER: PST-sjef Benedicte Bjørnland var tirsdag gjest i Hanne Skartveits podcast og snakket åpent om landets sikkerhetsutfordringer og integrering. Foto: Terje Bringedal VG

PST-sjef Benedicte Bjørnland: – Jeg går ikke rundt og tenker at det er farlig å være i Norge

PST-sjefen mener den økte migrasjonsstrømmen kan være problematisk og skape spenninger i samfunnet.

Siri Marie Seim Sønstelie
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Denne uken hadde sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Benedicte Bjørnland, og VGs politiske redaktør Hanne Skartveit en samtale i podkasten «Skartveit».

Der snakket PST-sjefen åpent om sin interesse for politiarbeid, vanskelige problemstillinger og utfordringer PST står ovenfor, integrering og norsk sikkerhet.

Hør samtalen her: Benedicte Bjørnland: Religion og terror, om svensker og kvinnesyn

Til tross for at hun sitter på store mengder informasjon om det norske trusselbildet og er sjef for landets sikkerhetstjeneste, er ikke Bjørnland redd. På spørsmål om hva PST-sjefen selv er redd for er hun tydelig:

– Det jeg er redd for er at noe skal skje med familien min, men jeg går ikke rundt og tenker at det er farlig å være i Norge.

Hennes viktigste råd til sine barn, så vel som andre, er at det er viktig å bruke hodet. Terrorangrep kan skje, men det er større sjanse for å bli utsatt for en bilulykke, sier hun.

– Integrering er en kjerneverdi

PST-sjefen er klar på at integrering er essensielt for norsk sikkerhet. Hun peker på at den økte migrasjonsstrømmen kan være problematisk og skape spenninger i samfunnet.

– Vi har rapporteringer fra mindre steder om spenninger i lokalmiljøet. Så jeg tenker at man må gjøre det man kan for å begrense den flommen av migranter hvis man ikke evner å ta dem imot på en ordentlig måte. Å faktisk være i stand til å jobbe med dem som kommer, slik at de blir en del av oss og det norske samfunnet, og får noe å bidra med, tror jeg er viktig for å forebygge parallellsamfunn.

I april kom det frem at statsminister Erna Solberg mener Norge har kapasitet til å ta imot langt flere flyktninger – opp mot 30.000 i året – men at nettopp integreringen er en utfordring.

– Hvilken rolle spiller integrering for sikkerheten vår? spør Skartveit.

– Jeg tror det er en kjerneverdi for å opprettholde sikkerheten vi har i Norge. Å unngå fremveksten av parallelle samfunn er viktig, de genererer ytterligere spenninger. Gror det på den ene siden, så vokser det frem i andre grupperinger også. Hvis ekstreme islamister får utvikle seg på den ene siden, vil det generere motreaksjoner fra det høyreekstreme miljøet på den andre.

– Hvordan kan vi dempe disse motsetningene mellom ulike ekstreme miljøer?

– Det er et krevende spørsmål. Men jeg har tro på at likhetssamfunnet vi har i Norge, det transparente samfunnet med stor grad av tillit mellom befolkning og myndigheter, er essensielt. Det vil være viktig på veien å ikke underkommunisere de utfordringene man står ovenfor, om man ser for seg en fortsatt betydelig migrasjon til Norge.

Kommentar: Europa ser en annen vei

Nye utfordringer

Arbeidet til PST er krevende for tiden: Krigen i Syria og fremveksten av terrororganisasjonen IS har ført til at fremmedkrigere reiser fra flere land. Norge har, korrigert for befolkningsstørrelse, vært et av landene med størst tilvekst av «Syria-farere» – selv om antallet fremmedkrigere til Syria går drastisk ned.

– Vi har hatt «jihadteater» nært Europa som har vært lett å reise til og som etter hvert kommer i retur. Så man står ovenfor utfordringer som man ikke hadde fem år tilbake i tid. Man hadde da også fremmedkrigere, men det var annerledes å reise til fjellene i Afghanistan eller al-Shabaab i Afrika enn det vi ser i Syria og Irak i dag, understreker hun.

Vil ha lovendring

PST-sjefen erkjenner at regelverket ikke er utviklet i takt med den teknologiske utviklingen, og ønsker seg en lovendring som gir PST mulighet til data-avislesning av innhold i kommunikasjonsverktøy før det blir kryptert, slik at de i helt spesielle saker kan få tak i nødvendig innhold.

I mars gikk Regjeringen ut og sa de ville gi PST utvidede avganger til haste-overvåkning for å forebygge terror.

Dette er også noe av problematikken som ble reist etter at PST i fjor gjennomførte et raid av huset til filmskaper Ulrik Rolfsen, og beslagla råfilm til en planlagt dokumentar om norske fremmedkrigere.

– Ville ikke gjort det samme i dag

VG rettet den gang sterk kritikk mot PST-sjefen, og skrev at PST ikke forsto pressens rolle i et fritt samfunn. Bjørnland har også blitt kritisert for ikke å ha visst om aksjonen på forhånd.

– Jeg tror de som jobbet med saken gikk rett til loven, og fant hvem som var den kompetente påtalemyndighet til å få en beslutning. Det er statsadvokaten i det nasjonale statsadvokatembetet som er rett person, og de som jobbet med saken fulgte derfor boken, sier hun.

Bjørnland er klar på at hun står inne for beslutningen hennes folk tok den gang.

– Det fikk jeg vite om dagen etter, og jeg har sagt til andre at jeg sto bak det de gjorde. Vi ville ikke gjort det samme i dag, for siden da har det vært en rettsutvikling. Høyesterett har bestemt at der går grensen, og der får ikke PST være. Så den filmen får vi ikke se i dag.

LES OGSÅ: Regjeringen åpner for å registrere alle flyplasspassasjerer.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder