AVVERGET: – Man kan godt tenke seg at psykiateren har avverget potensielt skadelige situasjoner ved å sørge for at psykisk syke ikke blir gjenstand for eksorsisme. På den andre siden setter han seg i en situasjon hvor det hviler et stort ansvar på ham, sier psykolog Kari Halstensen ved Modum Bad. Foto: Foto: Modum Bad

Overlege er biskopens hemmelige eksorsisme-hjelper: Psykolog: Kan ha avverget skadelige situasjoner

Kritikken mot overlegen som utreder folk i forkant av eventuell eksorsisme, har de siste dagene vært massiv. Nå får han støtte: Han kan ha avverget overgrep, mener psykolog.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Man kan godt tenke seg at han har avverget potensielt skadelige situasjoner ved å sørge for at psykisk syke ikke blir gjenstand for eksorsisme.

Det sier psykolog Kari Halstensen ved Modum Bad om overlegen som på oppdrag fra Den katolske kirke i Norge utreder folk for psykiske lidelser, før de eventuelt gjennomgår en djevleutdrivelse av en av kirkens prester.

Hun forsker innen for fagfeltet religionspsykologi, og har blant annet bidratt til den nye boken om Anders Torp. Torp opplevde flere demonutdrivelser i løpet av oppveksten sin i en radikal evangelisk menighet.

VG+: Anders Torp opplevde 27 djevleutdrivelser

– Det han opplevde, mener jeg var en helt klar omsorgssvikt. Her ble det ikke gjort noen form for psykologisk vurdering på forhånd, slik denne overlegen gjør for Den katolske kirke, sier Halstensen.

–Blir ansvarlig for eksorsismen

Hun er dermed til dels enig med overlegen, som selv sier til VG at alternativet – at ingen foretar noen helsefaglig vurdering av personene som ønsker djevleutdrivelse – er verre.

KVALITETSSIKRING: VG møtte overlegen på kontoret til biskop Bernt Eidsvig i Den katolske kirke. Han ønsker å være anonym, derfor er kun hendene avbildet. Han mener at det han gjør er en kvalitetssikring av kirkens eksorsisme-arbeid. Foto: Line Møller VG

Halstensen mener imidlertid at han påtar seg et stort ansvar som egentlig er Den katolske kirkes.

– Han siden han seg i en situasjon hvor det hviler et stort ansvar på ham. Han må kunne svare for at det som foregår under eksorsismen ikke er helseskadelig, og at det ikke bryter med kunnskapen vi har om hvordan mennesket fungerer. Det er også grunn til å stille spørsmål ved at han utfører denne oppgaven alene – og ikke som en del av et kollegialt fellesskap, sier hun.

Ber om åpen debatt

Halstensen synes i likhet med Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Torgeir Micaelsen at det er et tankekors at overlegen velger å være anonym.

– Jeg kan forstå at han synes det er ubehagelig å snakke offentlig om dette. Samtidig skulle jeg ønske at folk i våre profesjoner tålte det ubehaget. Hvis trosfriheten skal ha gode vilkår, må vi legge til rette for at det er trygt å snakke om alt som tro og religiøs praksis kan innebære, mener hun.

VG+: 15 prosent av nordmenn tror på Djevelen

Hun råder politikerne og media til å våge å ha en åpen diskusjon om eksorsisme, til tross for at det kan oppfattes som kontroversielt:

– Noen former for trospraksis er fremmedartede og provoserende for de fleste, og mange vil nok impulsivt ønske å stoppe slikt. Men trosfrihet er en menneskerett. Dette er et dilemma, og det må vi våge å forholde oss til. Hvis ikke vi som samfunn kan forholde oss til dilemmaer, blir vi autoritære. Da risikerer vi å undertrykke mennesker på samme måte som ytterliggående religiøse samfunn noen ganger gjør.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder