MUNKELIVET: Fengselsprest i Halden fengsel Reidar Faanes, forteller om "Retreat", et opplegg hvor dedikerte fanger kan trekke seg tilbake og leve et klosterlignende liv i tre uker.
MUNKELIVET: Fengselsprest i Halden fengsel Reidar Faanes, forteller om "Retreat", et opplegg hvor dedikerte fanger kan trekke seg tilbake og leve et klosterlignende liv i tre uker. Foto: Jan Petter Lynau VG

Her går noen av Norges verste kriminelle i kloster

Får ikke snakke på 21 dager – deltar på gudstjeneste hver dag

INNENRIKS

HALDEN (VG) I årevis var Muhammed kriminell. Nå har han vært i kloster og tatt et oppgjør med sine synder.

Publisert: Oppdatert: 25.04.16 13:46

I Halden sitter mange av Norges tyngste kriminelle. Drapsmenn og gjengkriminelle med dommer opp mot 20 år.

Disse fangene arrangerer fengselsprest Reidar Faanes kloster for. Seks mann om gangen, 21 dager i strekk.

Opplegget kalles «retreat» og deltakerne får verken se TV, høre på radio eller ha kontakt med omverdenen. De blir låst inne på egen avdeling og tilbringer tre uker isolert fra andre fanger.

Her praktiseres det taushet døgnet rundt, men unntak av en halvtime om dagen med veilederen.

Les også: Flere opplever seksuell trakassering i fengsel

Gir gode resultater

– Jeg har aldri sett noe annet behandlingsopplegg forårsake så store forandringer hos fangene, sier Reidar Faanes.

Han har lang fartstid som fengselsprest. VG møter Faanes sammen med to fanger som har vært på retreat.

– Jeg ble roligere av å være på retreat. Flinkere til å håndtere mitt eget temperament og innstilt på å forandre meg, sier langtidsdømte Muhammed.

Mannen i 30-årene har kortklipt hår. Jobber på kjøkkenet og liker å lage mat. Nå soner han en mangeårig dom for narkotikakriminalitet og går under kallenavnet Muhammed.

– Jeg kan ikke love at jeg aldri vil gjøre noe kriminelt igjen, men nå har jeg i hvert fall et mål om å prøve. Det hadde jeg ikke før, sier han.

Les også: Dette norske fengslet sjokkerer i utlandet (krever innlogging)

Fikk ikke snakke

Fangene som har vært gjennom 21-dagersopplegget blir forbilder i fengselsmiljøet, forteller Faanes. De tar seg av nye innsatte og fremstår konfliktdempende. De begynner også å prate med respekt til ansatte, og kan finne på å ta opp ting de aldri før har nevnt med ord.

– Første uka tenkte jeg: Hva i helsike har jeg blitt med på? Dette er helt kokos, sier Muhammed.

Han og kompisen Batt – også et kallenavn – var på retreat for et år siden. Batt er i 20-årene og soner også en narkotikadom.

– Etter hvert ble jeg vant til stillheten og begynte å jobbe med seg selv. Plutselig hadde jeg tid til å tenke gjennom ting. Det var vanskelig, men jeg trengte det, sier Batt.

Sett denne? Slik er livet på innsiden av et kvinnefengsel (krevet innlogging)

Fange: – Vi ble et slags brorskap

Hverdagen på retreat består av gudstjenester og høytlesning av bønnevers, middelaldermusikk og meditasjon, forteller fangene.

– De første dagene satt vi og så på hverandre mens vi spiste. I bakgrunn spiltes sånn rar, klassisk musikk. Et morsomt uttrykk kunne få alle til å knekke sammen i latter. Det var så komisk, liksom, sier Muhammed.

Batt forteller at fangene på retreat knyttet sterke bånd.

– Vi ble et slags brorskap liksom, som kjente hverandres uttrykk og kroppsspråk. Selv om vi ikke snakket, visste jeg om noen av gutta hadde en dårlig dag.

Da Halden fengsel fikk beskjed fra Justisdepartementet om å prøve ut nye faglige tiltak etter åpningen i 2010, falt blikket på Kumla i Sverige hvor de har holdt på med «klostervirksomhet» i ti år.

Hvorfor ikke prøve det samme i Norge?

Tre år etter første retreat har professor Leif Gunnar Engedal fra Det teologiske menighetsfakultetet vurdert opplegget. Resultatene er gode, forteller fengselsdirektør Are Høidal.

– Rapporten konkluderer med at de innsatte som har gjennomført retreat endrer fokus og tankegang. Det er også min erfaring som fengselsleder. Dette gjør noe med den enkelte.

Presten trekker frem et eksempel. En mann som kom på retreat med lutet rygg og hetten godt trukket ned over hode. I fengselet hadde han aldri øyekontakt med noen.

– Mannen forandret seg fysisk. Etter en uke kom hetta av, og to uker senere gikk han med rett rygg. Han ble sosial og kontaktsøkende, sier presten.

– Historien om ham viser at det skjer store ting med enkelt.

Les også: Her skal 242 fanger fra Norge sone

Hatt stor suksess i Sverige

Opplegget i Halden er identisk med det på Kumla fengsel i Sverige, hvor retreaten har hatt så stor suksess at fengselet har innvilget en egen klosterfløy. Her står over 80 fanger i kø for å slippe til, og ventetiden er opp til fire år.

Det svenske fengselet kan vise til god statistikk. Seks år etter oppstart så bildet slik ut: Av de 58 fangene som hadde vært med på retreat, var 29 sluppet fri. Av disse har kun to eller tre røket inn igjen, skriver magasinet Strek.

Retreaten i Halden er delt i fire faser. De er symbolisert med hver sin farge – rødt, svart, hvit og blått. Fangene bruker t-skjorter i de forskjellige fargene, og det henges opp tepper bak alteret.

Les også: Slik skal Anundsen endre Fengsels-Norge

Måtte brenne egne synder

Fase nummer to var verst, mener fangene. Da fikk de utlevert blokk og penn, og ble bedt om å skrive ned sine synder.

– Jeg har gjort så mye dumt at jeg kunne fylt en bok, så det var ikke lett, gliser Muhammed.

Han skrev et flere siders langt brev med vonde minner. Arkene ble lagt i en konvolutt og spikret opp på et kors, for så å bli revet ned igjen og brent. Ritualet handler om å legge egne synder bak seg.

– Hele gruppa sto og så brevene brenne. Alle var mest opptatt av at sitt eget brev skulle bli helt borte. Det kunne bare være aske igjen, forteller Batt.

Les også: Keith sonet 33 år i fengsel – løslatt etter nye DNA-bevis

Ikke bare for kristne

Selv om opplegget er religiøst anlagt, er Faanes klar på at dette ikke er misjonering. Det er heller ikke spesielt tilrettelagt for kristne. For eksempel er både Muhammed og Batt muslimer.

Etter tre uker var det tilbake til virkeligheten for Muhammed og Batt. En ting overrasket dem begge: Støyen. Samtalene rundt lunsjbordet fremsto plutselig bråkete.

Det endte med at Muhammed, som hater klassisk musikk, kjøpte plata som ble brukt på retreat.

– Kan du tro det? Hadde noen fortalt meg at jeg skulle like meditasjon og høre på sånn musikk før jeg ble med, hadde jeg trodde dem var gærne.

Her kan du lese mer om