Juseksperter etter utsendelsen av Wazir: UNE har vist forakt for retten
Noen av landets fremste jurister mener Utlendingsnemnda viste forakt for retten ved å hastebehandle afghanske Wazirs begjæring om å omgjøre asylavslaget.
Fredag slo Borgarting lagmannsrett fast at det ikke var sannsynliggjort godt nok at Wazir var over 18 år. Ett døgn etterpå satt han på charterfly til Kabul sammen med 11 andre unge afghanere. Han er nå innlosjert på gjestehus i to uker.
– Wazir har det veldig dårlig. Da jeg møtte ham sa han til meg at han aldri har grått før. Så sa han: – Mange av mine nærmeste er døde. Jeg felte ikke en tåre. I dag har jeg mistet meg selv og min fremtid. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvor jeg skal dra, sier Abdul Ghafoor som driver migrasjonsstøtte til tvangsutsendte.
LES: Mindreårig sendt alene til Kabul
Lagmannsretten bruker en stor del av kjennelsen til å kritisere alderstestingen av den afghanske ungdommen.
«Med den usikkerhet som knytter seg til aldersundersøkelsen og hvilke slutninger det er grunnlag for å trekke av tann- og håndrotsundersøkelsene, kombinert med manglende opplysninger om hvor stor feilmargin som legges inn ved bedømmelsen av dem og hvem som legger inn disse marginene, finner flertallet det etter en samlet vurdering ikke sannsynliggjort at Timori er over 18 år, skriver lagmannsretten i dommen som ble avsagt fredag.»
Da Wazirs advokat Joar Berg Henjum fikk avgjørelsene fredag ettermiddag, sendte han umiddelbart inn begjæring om å få asylsaken omgjort før den planlagte uttransporteringen lørdag ettermiddag.
Les: Norge tvangsreturnerer flest barn til Afghanistan
Andenæs: – Forakt for domstolen
Nemndleder Trine Grythe behandlet saken alene og opprettholdt avslaget. Dermed ble Wazir, som Borgarting lagmannsrett legger til grunn at er mindreårig, eskortert ut av Norge som planlagt.
Professor Mads Andenæs sier avgjørelsen har skapt sterke reaksjoner i juristmiljøet.
– Nemndleder har vist forakt for saksbehandlingsregler i forvaltningen og forakt for domstolene. Hennes stilling i så politiske saker som her krever ellers at hun unngår slike snarveier. Hun gir inntrykk av for stor politisk tjenestevillighet, og det er uforsvarlig i en sak som denne, sier Andenæs.
Elden: Oppsiktsvekkende
Advokat John Christian Elden mener at når lagmannsrettens kjennelse ble avsagt i fengslingssaken og ikke i utvisningssaken, kan Utlendingsnemnda rent teknisk late som om den ikke eksisterer i deres sak.
– Rent faktisk er det imidlertid oppsiktsvekkende at de ikke utsetter utsendelsen til avklaring har skjedd. Tvil om faktum i asylsaker skal jo komme søkeren til gode, og beviskravet er strengt. At det lagmannsretten har kommet til er usannsynlig, bør ligge langt inn, sier Elden.
– Det er riktig beskrivelse hvis tvilen handler om noen risikerer forfølgelse. Men det er ikke det som er beviskravet i aldersvurdering. Der er det tilstrekkelig med alminnelig sannsynlighet, sier nemndleder Trine Grythe.
Bjørge: – Brudd på prinsipper
Professor og ekspert i menneskerettighetsjus Eirik Bjørge mener UNEs overprøving av Borgarting lagmannsrett fremstår som forakt for retten og et grovt brudd på norske rettsstatsprinsipper.
– Saken har mange likhetstrekk med en klassisk britisk dom – M v Home Office – hvor det forelå en avgjørelse som sa at individet det gjaldt, ikke kunne sendes tilbake til Zaire; men hvor han så i brudd med denne domsavgjørelsen ble sendt til Zaire. Der ble han senere aldri funnet. Departementet det gjaldt, ble ilagt rettergangsstraff for forakt mot retten. Det samme må bli utfallet her; det er en umulig og uakseptabel situasjon at UNE anser seg for å være hevet over loven., sier Bjørge.
– Sammenligningen Bjørge kommer med er oppkonstruert. Den dagsaktuelle saken i Norge, hvor alder er det springende punktet, kan overhodet ikke sammenlignes med å sende noen tilbake ved tvil om de risikerer forfølgelse, sier nemndleder Grythe.
– Sakene ligner fordi lagmannsretten har sagt at det er tvilsomt at personen det gjelder, er over 18 år. Så går nemndlederen i UNE i hastesak og på egen hånd imot det lagmannsretten er kommet til og gutten blir sendt ut av landet. Lagmannsretten mener spørsmålet om guttens alder gir opphav til tvil. Nemndlederen sier at hun kan avgjøre saken på egen hånd som hastesak fordi den ikke «byr på tvilsspørsmål»! Dette er et eksempel på forakt for hva domstolen har sagt og et brudd på grunnleggende rettsstatsprinsipper, sier Bjørge.
– Jeg har lest nøye begge avgjørelsene. Både lagmannsretten og UNE behandler spørsmålene om alder og hvordan denne fastsettes. Dette er ikke noe som nemndleder kan avgjøre på egen hånd, uten å behandle i nemnd med de andre medlemmene som etter lovens hovedregel skulle være med, sier Andenæs.
UNE: – Svekket troverdighet
Nemndleder Trine Grythe sier at UNE tok i betraktning at lagmannsretten i fengslingssaken mente det var god grunn til tvil om alderen var korrekt fastsatt.
– Men i UNE hadde vi mer informasjon som hadde betydning for vurderingen av troverdigheten hans. Vi fastholdt derfor vår vurdering av at han er over 18 år. Det har vi anledning til, for fengslingsspørsmålet og utlendingssaken er ikke samme sak, sier Grythe.
Ifølge asylintervjuet mistet Wazir sitt id-kort under båttransporten mellom Tyrkia og Hellas. Han klarte å få tilsendt et nytt id-kort fra hjemlandet. Dette nye kortet mener UNEs nemndleder svekker hans troverdighet. Det viser at han er født i 2002, mens han oppga 2000 som fødselsår da han søkte asyl. Generelt har dokumenter fra Afghanistan lav troverdighet fordi det så mange falske dokumenter i omløp.
Les: Lege slo alarm om asylsøker: Barnevernet tok omsorgen fra UDI
– Retten skriver at de har merket seg at guttens opplysninger om egen alder ikke har vært helt konsistente, og at det også knytter seg usikkerhet til riktigheten av en del andre opplysninger han har gitt. Det er lagmannsretten klar over. Det avgjørende er usikkerheten ved alderstestingen sett i forhold til øvrige bevis, sier advokat Joar Berg Henjum.
Han mener det også er spesielt at UNE finner grunn til å peke på at lagmannsrettens avgjørelse ikke var rettskraftig fredag kveld.
– UNE har åpenbart fått opplyst at Politiets utlendingsenhet valgte å anke til Høyesterett. Anken ble brukt både for å holde gutten fengslet enda lenger og som et «kvasiargument» i UNEs hastebehandling. Dette var imidlertid en anke som umulig kunne føre frem.
Nasjonalt ID-senter har overfor VG beskrevet Afghanistan som et samfunn med stor mangel på dokumentasjon. UNICEF har tidligere opplyst at i 2003 var bare 3 prosent av fødslene dokumenter. I 2011 var tallet steget til 37 prosent.
VG har undersøkt i ti europeiske land: Norge tvangsreturnerer flest barn til Afghanistan
Alderstester asylsøkere for UDI – klaget inn for etisk råd
Listhaug: - Kommer til å gjøre alt jeg kan for at vi får så få asylsøkere som mulig neste år
Brødre sendt ut etter nesten fem år i Norge
Nye prognoser: 3550 asylsøkere til Norge i 2016
UDI-lege: Asylsøkeren er over 25 år. Barnelege: Han er åpenbart mindreårig
Afghansk ungdom fengslet - nå er han løslatt
Domstol: Afghaner er et barn. Sendes trolig ut lørdag
Mindreårig sendt alene til Kabul
