FÅR PENGER FRA HERO: Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen vil ikke svare på spørsmål fra VG om samarbeidsavtalen han har signert med landets største asylmottaksoperatør. Her er han fotografert i Zaatari-leiren utenfor Amman i Jordan november i år. Foto: Harald Henden , VG

Flyktninghjelpen fikk penger fra asylmottaksgigant

BERGEN (VG) Flyktninghjelpen har det siste året mottatt 265.000 kroner fra landets største driftsoperatør av asylmottak. Flere eksperter er kritiske til samarbeidet med Hero.

Publisert:

– Dette er veldig spesielt. Når den største statsfinansierte hjelpeorganisasjon for flyktninger inngår avtale om gjensidige ytelser med den private aktøren som kanskje tjener mest på flyktninger i Norge, reiser det nye spørsmål ved hvilken rolle hjelpeorganisasjonene har i samfunnet, sier professor Terje Tvedt ved Universitetet i Oslo.

I oktober i fjor inngikk Hero og Flyktninghjelpen en samarbeidsavtale der de forplikter seg til å samarbeide om å spre kunnskap og forståelse om verdens flyktninger og internt fordrevne, samt drive innsamlingsaktiviteter til Flyktninghjelpens arbeid.

AVVISER KRITIKK: Pål Nesse er seniorrådgiver i Flyktninghjelpen. Foto: VG ,

Felles eksponering

Ifølge avtalen kan Hero bruke Flyktninghjelpens informatørkorps ved ledersamlinger og lignende arrangement. Ved TV-aksjoner og nasjonale dugnader skal partene kunne drøfte muligheten for felles eksponering og innsamlingspotensiale, heter det.

Hero og Flyktninghjelpen kan også bruke hverandres logo på sine nettsider, og de kan omtale samarbeid og felles begivenheter på nettsidene sine. Videre forplikter Hero seg til å betale et nærmere avtalt pengebeløp til organisasjonen hvert år.

Flyktninghjelpen kan dessuten henvende seg til Hero ved akutte kriser hvor pengebehovet er stort, ifølge avtalen, som er signert av Hero-direktør Tor Brekke og generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen.

Problematisk med gjenytelser

Professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI sier til VG at problemet med avtalen er at Flyktninghjelpen har forpliktet seg til å gi gjenytelser til en kommersiell aktør på asylfeltet.

– Det mener jeg er sterkt kritikkverdig. Å donere penger til en ideell organisasjon er helt greit, men når forutsetningen er å få noe tilbake, er det problematisk. Dette kan ikke sammenlignes med andre donoravtaler.

Fikk du med deg denne? Ble milliardærer på omsorg og asyldrift

VG har bedt om å få snakke med Jan Egeland om avtalen, og har sendt Egeland flere skriftlige spørsmål om saken, via organisasjonens kommunikasjonsavdeling.

Flyktninghjelpen henviser til seniorrådgiver Pål Nesse, som i en e-post til VG skriver at «Jan kjenner nok ikke detaljene i dette», og at det er han (Nesse, journ.anm.) som holder i dette.

Landets største operatør

Hero er landets største driftsoperatør av asylmottak, og en betydelig andel av flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge blir innlosjert på selskapets mottak.

Nesse medgir at den økonomiske støtten fra Hero hadde vært problematisk dersom Flyktninghjelpen hadde jobbet for å få asylsøkere til Norge, men dette avviser Nesse at de gjør.

MÅ SOVE I TELT: Det tidligere Smart Club-bygget ved Råde i Østfold er blitt ankomstsenter for flyktninger. Foto: Vegard Wivestad Grøtt , NTB scanpix

Les kronikk: Penger for troverdighet

– For oss handler dette om å bidra til å spre kunnskap om flyktningers situasjon globalt og til å spre holdninger om at flyktninger har rett til å behandlet på en riktig måte, bli aktivisert og bruke sine ressurser.

– I tillegg er det viktig for oss at vi har mange støttespillere som bidrar økonomisk til vårt hjelpearbeid ute i verden, sier Nesse, som sammenligner støtten fra Hero med avtaler de har inngått med et stort advokatfirma i Oslo og andre kommersielle aktører.

Nesse sier at Flyktninghjelpen ikke har meninger om antallet flyktninger som skal komme til Norge.

– Dette er asylsøkernes egen vurdering.

– Men dere deltar aktivt i den offentlige debatten om flyktningssituasjonen, og har oppfordret til en større innsats for å avhjelpe situasjonen?

– Vi har vært aktive med tanke på kvoteflyktninger. Men vi er også opptatt av at retten til å søke asyl skal respekteres, det er riktig. Så hvis noen tar til orde for å stenge grensene, så vil vi gå imot det, og argumentere med at alle har rett til å søke asyl.

Bakgrunn: Slo alarm om forholdene på asylmottak

Opptatt av asylretten

I 2014 betalte Hero 115.000 kroner til Flyktninghjelpen, i år har organisasjonen mottatt 150.000 kroner, bekrefter Nesse.

– Hvorfor tror du Hero gir penger til Flyktninghjelpen?

– Ifølge avtalen er dette for å støtte opp om det viktige arbeidet Flyktninghjelpen gjør ute i verden, sier Nesse.

Den ettårige avtalen utløp i oktober i år, og det er uklart om den vil bli forlenget.

– Det har vært en ekstremt hektisk høst. Vi har så langt ikke hatt tid til å vurdere en fornyelse av avtalen, sier Nesse.

Terje Tvedt er professor i global historie og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er opptatt av følgene av at Flyktninghjelpen valgte å inngå en slik strategisk avtale med en kommersiell aktør som Hero.

KRITISK: Terje Tvedt er professor i globalhistorie ved Universitetet i Oslo. Han er kritisk til samarbeidet mellom Flyktninghjelpen og landets største asylmottaksoperatør Hero. Foto: Terje Bringedal , VG

- Målet er å tjene penger

– Hero har som mål å tjene penger. Når Jan Egeland tar til orde for en nasjonal dugnad for å hente flyktninger til Norge, så betyr det flere flyktninger i Heros mottak, og større inntekter til Hero.

Les også: - Beveger seg bort fra kjerneverdiene

Tvedt stiller spørsmål ved om en slik avtale kan virke inn på Flyktninghjelpens holdning til disse spørsmålene.

– Dette er jo småpenger for en milliardbedrift som Flyktninghjelpen, så det er vanskelig å forstå hvorfor de inngikk en slik avtale. Men for Hero må en slik avtale ha vært er skup. De fikk tilgang til organisasjonens godhetskapital, sier Tvedt.

Tvedt avviser at Flyktninghjelpen kun har hatt fokus på kvoteflyktninger.

– Den nasjonale dugnaden Egeland var med å oppfordre til i mars om å ta imot syriske 10.000 flyktninger, dreide seg om en kombinasjon av regulære kvoteflyktninger - og at det ble gitt midlertidig kollektiv beskyttelse til flere. Bosnia-aksjonen på 90-tallet - da flyktninger ble hentet med fly fra Balkan og gitt beskyttelse - var jo forbildet.

Se video: Døde frosker på Hero-mottak

I juni i år ble et flertall på Stortinget enige om å ta imot 8000 syrisike kvoteflyktninger i løpet av en treårs periode.

Tre måneder senere, 3. september, da Sveriges regjering bestemte at 14.000 syrere skulle få permanent opphold i landet, uttalte Jan Egeland til NRK:

– Jeg synes Sverige gjør noe veldig viktig her. Ved å si at de 14.000 syrerne som er i landet skal få permanent opphold, sender de et signal til resten av Europa om å åpne sine dører for den største flyktningkatastrofen i vår tid, påpekte Egeland.

KAN KOMME I DILEMMA: - Gjenytelsene er problemet, sier BI-professor Petter Gottschalk om avtalen Flyktninghjelpen har inngått med Hero. Foto: Jan Petter Lynau , VG

Kan havne i dilemma

I høst er det fremsatt sterk kritikk mot forholdene ved flere asylmottak. Blant annet ved Heros mottak på Hvalsmoen i Buskerud.

BI-professor Petter Gottschalk mener Flyktninghjelpen kan komme i et dilemma hvis det for eksempel kommer kritikk mot selskapet eller blir avdekket kritikkverdige forhold ved Heros mottak.

– Da vil det bli problematisk for Flyktninghjelpen å kritisere Hero. Jeg tror ikke Jan Egeland kan ha tenkt over hva han signerte på, sier han.

På Nesse avviser at dette er et problem.

– Flyktninghjelpen får mye penger fra Utenriksdepartementet, som vi stadig kritiserer. Og vi er en stor mottager av midler fra EU, samtidig som vi kritiserer EUs flyktningpolitikk. Vi snakker om moderate beløp fra Hero, og jeg kan ikke se at det rammer vår mulighet til å snakke fritt om spørsmål vi er opptatt av, og ivareta vår rolle som talsmann. Vi lar oss ikke kjøpe, sier Nesse.

NATURLIG SAMARBEID: Tor Brekke er administrerende direktør i Hero Norge. Foto: Hero Norge ,

Forskningsprofessor Jens Christian Andvig ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) er Norges fremste ekspert på korrupsjon. Han tror Flyktninghjelpen kan komme til å angre på samarbeidet med Hero.

- Etisk høyrisikoprosjekt

– Innkjøp av asylmottak i rask takt er et etisk høyrisikoprosjekt, for å si det mildt. Vi ser at offentlig sektor ofte har problemer med å organisere innkjøpsordninger i raskt tempo, og det innebærer alltid en risiko for lavtlønnsproblematikk og bestikkelser, sier Andvig.

Han understreker at han ikke har detaljkunnskap verken om aktørene eller avtalen, men synes det er rart at Flyktningshjelpen har inngått en samarbeidsavtale med landets største driftsoperatør av asylmottak.

– Her skal en ideell organisasjon og et selskap som har profitt som formål, jobbe sammen på samme felt. Det kan være et minefelt, sier han.

Les kronikk: 18 forslag til en bedre flyktningpolitikk

Gjør et godt arbeid

Administrerende direktør Tor Brekke i Hero sier til VG at de har valgt å støtte Flyktninghjelpen fordi organisasjonen gjør et godt arbeid med må skape forståelse for flyktningsituasjonen i verden.

– De informerer om hva folk rømmer fra, og bidrar til å forebygge fordommer og stigmatisering. Å skape forståelse på lokalplanet er viktig, både for oss og asylsøkerne som kommer, og dette bidrar Flyktninghjelpen med. En av oppgavene til driftsoperatører og ansatte i mottak er nettopp å bygge broer til lokalsamfunn gjennom å formidle kunnskap og fremme toleranse.

– Men jo flere asylsøkere som kommer til Norge, jo mer penger tjener dere?

– Å tjene penger er ikke vårt eneste mål. Vi har en forretningside om å bidra på dette området, og levere gode tjenester. Som et privat aksjeselskap må vi ha avkastning, og driftsmarginen vår er på rundt fem prosent. Det er en moderat resultatgrad.

FAREFULL FERD: Flere hundre tusen migranter har de siste månedene tat seg over Middelhavet til Europa. Her ankommer en gruppe en strand på nordsiden av Lesvos i Hellas. Foto: Espen Rasmussen , VG

Naturlig samarbeid

Brekke mener det er naturlig å samarbeide med Flyktninghjelpen, siden de jobber med samme tematikk.

– Vi tar ikke stilling til hvor mange som skal komme til Norge, men vi er opptatt av at de som har et beskyttelsesbehov skal komme i gang og bli bidragsytere i samfunnet så raskt som mulig. Og vi er enig i at de som ikke har krav på beskyttelse, skal raskt ut.

Ifølge Hero-direktøren har representanter fra Flyktninghjelpen holdt foredrag om situasjonen i Syria på to ledersamlinger i bedriften.

Brekke sier at Hero ikke har lignende avtaler med andre organisasjoner.

Les også: Flyktninghjelpen slaktes i dom

Tjente to millioner på asylmottak

Også Norsk Folkehjelp, som driver ni asylmottak i Norge, signerte oppropet i mars der åtte hjelpeorganisasjoner ba om at Norge tok imot 10.000 flyktninger fra Syria.

I fjor mottok Norsk Folkehjelp et samlet bidrag fra staten på 123 millioner kroner til drift av asylmottakene. Overskuddet var på to millioner kroner, opplyser fungerende kommunikasjonssjef Torunn Aasland til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder