Forlatte sykler fra asylsøkere som kom fra Russland stod parkert utenfor grensestasjonen på Storskog i november i fjor.
Forlatte sykler fra asylsøkere som kom fra Russland stod parkert utenfor grensestasjonen på Storskog i november i fjor. Foto: AFP/NTB Scanpix

Politiet i intern rapport: Derfor ble det asylkaos på Storskog

Ba om krisehjelp – fikk én mann

INNENRIKS

Føler seg brukt i politisk spill

Asylstrømmen fra Russland var ingen plutselig krise. Det var mer enn god nok tid til å forberede seg, skriver Politidirektoratet i en evaluering. Men det skjedde ikke.

Publisert: Oppdatert: 12.04.16 09:14

Situasjonen på Storskog i Finnmark var ute av kontroll da asylstrømmen var på sitt kraftigste på senhøsten i fjor. Drøye 5500 asylsøkere kom til Norge via Russland i 2015 – over en grense der det vanligvis passerte 0 til 10 asylsøkere i året.

Bakgrunn: 10 ting du må vite om asylkaoset på Storskog

I et internt notat støtter Politidirektoratet (POD) kaos-beskrivelsen til det fulle.

De har evaluert egen innsats på russergrensen, noe som først ble omtalt av avisen iFinnmark.

POD: Dette gikk galt

• Øst-Finnmark politidistrikt var ikke forberedt på tilstrømmingen. De manglet både kompetansen, bemanningen og infrastrukturen.

• Det fantes ikke noe ankomstmottak, og Vestleiren ved Kirkenes ble i all hast opprettet for registrering av asylsøknader. Forholdene ved mottaket er blitt kritisert.

• Hverken politiet internt, eller politiet og myndighetene klarte å samarbeide godt nok om asylkrisen.

Storskog-instruksen om å returnere alle asylsøkere med opphold i Russland (se faktaboks) var det som skapte størst frustrasjon og forvirring hos politiet. Russland nektet å ta imot dem med engangsvisum, men Justisdepartementet (JD) fortsatte likevel returene fordi de ønsket å «teste russisk side», skriver POD. Det endte med at flere asylsøkere ble kasteballer mellom nabolandene. «Gjennomføringen var kontraproduktiv. Resultatene hadde vært bedre om politiet hadde fått lov til å følge de faglige anbefalingene», står det i politiets evaluering.

• Politiet fikk ikke lov til å registrere asylsøkerne under ordnede forhold på mottak, men ble beordret av JD til å gjøre det på grensen for å skape en «signaleffekt».

9/9: Ba om krisehjelp – fikk én tjenestemann

POD tar også sterk selvkritikk i rapporten. De var «langt på vei fraværende i ledelsen av krisen». De burde ha forutsett at asylstrømmen fra Russland ville føre til kaos, og organisert seg bedre på et tidligere stadium, fremgår det av rapporten.

For varselet kom: Allerede 9. september i fjor sa Øst-Finnmark politidistrikt i fra om at det kom uvanlig mange asylsøkere (10-15 om dagen) og at dette skapte krevende arbeidsforhold for mannskapet på grensepasseringen på Storskog. De følte seg ikke trygge på at registreringen var god nok og sikkerheten tilstrekkelig ivaretatt.

«Det er store problemer med å håndtere den økte strømmen av asylsøkere», skrev det lokale politiet, og ba POD om flere folk og bedre fasiliteter.

Resultatet: Det ble sendt opp én tjenestemann fra Politiets utlendingshet.

«Oppfølgingen av denne varslingen er etter Politidirektoratets oppfatning ett av de mest sentrale punktene i hele asylkrisen», heter det i evalueringen.

8/10: – Forstår dere alvoret?

Det skjedde ikke mer før neste varsel 8. oktober. På ny skrev Øst-Finnmark politidistrikt til POD og varslet om sikkerhetsutfordringen. På én måned hadde situasjonen «forandret seg dramatisk», og de ba om «tilbakemelding på at overordnet nivå har forstått alvoret i situasjonen som beskrives». De 24 politifolkene som jobbet der, begynte å bli utslitt, står det i evalueringen.

12. oktober ble alvoret forstått. UDI-direktør Frode Forfang besøkte Storskog for å se forholdene med egne øyne. Han kalte det «en nasjonal krise» i et møte med politiet, og POD istemte. 24 nye tjenestemenn ble ansatt. Oppmerksomheten økte; statssekretærer, statsministeren og ulike delegasjoner kom for å se. Senere ble det ansatt enda flere folk til å håndtere asylankomstene på Storskog.

Til tross for at det på det meste var 100 ekstra politifolk på jobb i Øst-Finnmark, var det ikke nok i deler av november og desember, skriver POD i rapportutkastet.

JD:

VG har vært i kontakt med POD, som ikke ønsker å kommentere sin egen evaluering fordi det er snakk om «en foreløpig rapport som er under bearbeiding». I en pressemelding på egne nettsider siteres imidlertid avdelingsdirektør Knut Smedsrud på at de «reagerte for sent på anmodningen om bistand til Øst-Finnmark».

Andreas Skøld-Lorange, kommunikasjonsrådgiver Justis- og beredskapsdepartementet, skriver i en epost til VG at også de avventer den endelige rapporten.

– Når den endelige rapporten er ferdig må departementet få anledning til å lese den, før vi kommenterer enkeltinnlegg og rapporten som helhet, legger Skjøld-Lorange til.

Her kan du lese mer om