ETTERTRAKTET: Kai Ante Hætta (38), opprinnelig fra Kautokeino, fikk jobb i sin nåværende hjemby Tromsø allerede før han var ferdig med mastergraden som lærer på barnetrinnet. Foto:Privat,
Skolestart: Alle de 70 nye master-lærerne i jobb
De første barneskolelærerne med femårig masterutdanning ferdig i vår
Har like lang lærerutdanning som finske lærere
Samtlige 70 i det første kullet med master-lærere har sikret seg lærerjobb til skolestart - kun to måneder etter endt utdanning. Kai Ante Hætta (38) fikk jobb før han var ferdig.
– De har fått jobb med en gang. De første ferdig utdannede lærerne med fem års utdanning ble revet bort, beskriver prorektor for utdanning, Wenche Jakobsen ved Universitetet i Tromsø.
Hun er stolt over at de nyutdannede lærerne har vært så etterspurte, all den tid det har vært ganske høyrøstede protester mot den nye femårige lærerutdanningen.
Tromsø-kullet er de første norske barne- og ungdomsskolelærerne med like lang utdanning som de ofte omtalte finske lærerne. Finske lærere får mye av æren for en av de best presterende skolene i verden.
Sarromaa i fersk kronikk: Jeg og barna er kunnskapsflyktninger i Finland
Kai Ante Hætta (38) i Tromsø har omstilt seg fra å håndtere flyplass-bagasje til å bli «master-lærer» i barneskolen. Tirsdag var første skoledag på Mortensnes skole i Tromsø. Men allerede i mai var han på plass som kontaktlærer for en 4. klasse på skolen.
– Den femårige, nye lærerutdanningen er innovativ. Man tenker annerledes, og legger spesielt vekt på matematikk og norsk de to første årene. Utdanningen legger veldig vekt på kunnskapsformdiling og elevtenkning. Eleven settes i sentrum, beskriver Hætta.
Han synes det er «helt supert» at alle 70 studentene allerede har fått seg jobb som lærere.
– Jeg startet på masterutdanningen fordi det inspirerte meg med fem års studier. Fint å ha god faglig tyngde i en slik jobb. Jeg håper femårig lærerutdanning kan gi yrket høyere status på sikt, sier Hætta til VG.
Les også:Giske vil stramme opp disiplinen
Møtte skepsis
Da studiet ble bestemt opprettet, var det nok av dem som advarte mot at lærerstudentene ville slite med å få jobb. Men krav på lektorlønn og med minst fem studieår i ryggsekken, i motsetning til dagens fire, hevdet noen at mindre kommuner ikke ville ha råd til å ansette dem.
PROREKTOR: Prorektor for utdanning, Wenche Jakobsen, på Universitetet i Tromsø. Foto:Universitetet i Tromsø,
Men de nye lærerne har fått jobber både i store kommuner som Asker og Tromsø, og i mindre kommuner som Sortland og Hammerfest.
Les også:Slik ble Isak (6) klar som et egg til skolestart
– Mange trodde nok at dette ble en ren akademisk mastergradsutdanning. Men slik ble det ikke. De nyutdannede lærerne har fått både bredde og dybde i sin utdanning, sier prorektor Jakobsen til VG.
Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet var skeptiske til en femåring masterutdanning da regjeringen presenterte nyheten om at alle lærerutdanninger skal være femårige fra 2017.
– Vi ser ikke på hva innholdet i utdanningen skal være. Hvilke fag vi ønsker å styrke og se på om det er noe vits i å innføre ett ekstra år for å oppnå noen mål. Jeg har ennå ikke hørt regjeringen snakke om hva de har tenkt til å bruke det siste året til, sa Sps lærerutdannede skoletalskvinne Anne Tingelstad Wøien til NRK da regjeringens innføring av femårig utdanning ble kjent tidligere i sommer.
Venter lærermangel
Nå mener Høyres utdanningstalsmann på Stortinget, Kent Gudmundsen, at pionerstudentene fra Universitetet i Tromsø viser at skepsisen er ubegrunnet.
KENT VAR SPENT: Kent Gudmundsen (H) i Utdanningskomiteen på Stortinget hadde forventninger til at de nye master-lærerne ville være attraktive for skolene. Men selv han hadde ikke ventet at lærerne med fem års utdanning fik jobb så raskt. Foto:Roger Neumann,VG
– Det er svært gledelig, men ikke uventet, å høre at masterlærerne fra Tromsø er så ettertraktet at rektorer ikke får ansatt mange nok. Dette bekrefter at innføring av denne utdanningen i hele landet, som Høyre har jobbet for og gikk til valg på, er riktig vei å gå for å utvikle norsk skole til å bli enda bedre i fremtiden, sier Gudmundsen.
Han er ikke redd for at master-lærerne vil fortrenge allmennlærere med fire års utdanning. Mange lærere når snart pensjonsalder og norsk skole har behov for mange tusen lærere i de nærmeste årene. Ifølge Kunnskapsdepartementets egne analyser vil det mange 65.000 nye lærere frem mot 2030.
– Derfor er jeg ikke bekymret for at masterlærerne vil fortrenge andre lærerstudenter, sier Gudmundsen.
http://api.int.vgnett.no/enrichments/poll/20528Les også
Barna med klumpen i magen
For mange barn er det alt annet enn det dårlige været som har ødelagt ferien.Oss kunnskapsflyktninger
Det er skolestart igjen, både i Norge og Finland. Norske foreldre spør: «Hadde du det bra på skolen i dag?Fra februar lå 959 studenters fødselsnummer ute på Universitetets nettside
I seks måneder har fødselsnummeret til 959 studenter ved Universitetet i Oslo ligget helt åpent og tilgjengelig ute…Kommentar: «Man skal ei lese for å sluke,
men for å se hva man kan bruke»Det er ikke gull alt som glimrer med sitt fravær i Kunnskapsløftet. Men reformen trenger en reform.La læreren være lærer
Det er barna til de mest ressurssvake som i størst grad havner…Slik ble Isak (6) klar som et egg til skolestart
MOSS (VG) Isak (6) er overklar til første skoledag. Han har allerede besøkt skolen fem ganger og kjenner mange i den nye…Jonas (18): Måtte ta opp lån for å fullføre skolen
Lånekassen har strammet inn reglene for grunnstipend for elever på videregående.Giske: Krever SMS-varsel til foreldre om elev-fravær og forsinkelser
Elever som ikke møter til skoletimene, bør automatisk få en SMS som også går til foreldrene deres, krever Trond Giske.Unge mobbes like mye som før
Andelen unge som blir mobbet, holder seg like høy som…
Her kan du lese mer om
Flere artikler
Fra andre aviser
Ny og bedre lærerutdanning
Bergens Tidende
Mangfoldet i de tusen klasserom
Bergens Tidende
Her er de nye master-lærerne
Aftenposten
«Stopp den vedtatte lærerutdanningen før den ødelegger skolen»
Aftenposten
Stadig færre vil bli lærere for de yngste elevene
Bergens Tidende
«Jeg slet med å sitte stille på skolen og kunne ofte begynne å snakke - høyt».
Fædrelandsvennen