GIR NORGE LEKSE: OECD-direktør Andreas Schleicher mener norsk skole har mye å lære om tidlig innsats for utsatte elever av både finsk og nederlandsk skole. FOTO: JØRGEN BRAASTAD/VG

OECD: Ta tidligere tak i elever som kan falle fra

OECD mener den norske skolen kan bli mye flinkere til å oppdage elever som kan falle fra - tidlig.

Artikkelen er over seks år gammel

Det går frem av den store OECD-rapporten Skills Strategy Diagnostic Report Norway, som ble publisert tirsdag.

OECD har merket seg at rundt 30 prosent av norske elever ikke fullfører videregående skole.

Mye kan gjøres med tidligere identifisering av elever som er i faresonen for å slutte før fullført 13-årig løp - og tidligere tiltak rettet mot disse, mener utdanningsdirektør Andreas Schleicher og hans stab i OECD.

OECD - organisasjonen for økonomisk samarbeid er også bekymret for at det norske utdanningssystemet skaper elever som faller fra og havner på trygd og utenfor arbeidslivet.

Voksende oppgave

- Tidlig identifikasjon av de elevene som sliter, ser ut til å være svak, skriver OECD.

Organisasjonen påpeker at barn og unge som sliter på skolen utvilsomt er en utfordring, men at utfordringen blir enda større når disse elevene dropper ut av videregående.

- Derfor er det viktig at at de elevene som sliter blir identifisert tidlig og gitt nødvendig støtte og oppfølging for å hindre at de havner i en nedadgående spiral, skriver OECD.

- Flere lærere på laveste trinn

KRF-POLITIKER: Anders Tyvand.

KrFs utdanningstalsmann på Stortinget, Anders Tyvand, mener det må til en kraftig forflytning av lærer-ressursene og spesialundervisningen.

- Det er viktig at elever som trenger litt ekstra oppfølging får det så tidlig som mulig, og det er altfor sent å sette inn støtet på ungdomsskolen. Da har elevene slitt seg gjennom mange års skolegang uten å få den hjelpen de behøver. Det går ut over både læringen, mestringsfølelsen og selvfølelsen, sier Anders Tyvand til VG.

Ser til Finland og Nederland

Fra tidligere er det kjent at i norsk skole så settes en stor del av spesialundervisningen inn mot elever i ungdomsskolen. Det er tverrpolitisk enighet om at ressursene i større grad skal settes inn mot elevene tidligere i skoleløpet. Men dette er på langt nær gjennomført.

OECD sammenligner manglene innen tidlig innsats i den norske skolen med skolesystemene i Finland og Nederland.

I Nederland får alle barn tildelt et eget personlig identitetsnummer når de fyller tre og et halvt år. Gjennom denne registreringen følges hvert enkelt barn gjennom hele barnehage- og skolesystemet med en fortløpende kartlegging av læringsutvikling, ferdigheter og risikoen for dropout.

OECD mener Norge har noe å lære av Nederland, som var et av landene som nylig ble løftet frem som et forbilde for Norge også i den siste Pisa-undersøkelsen.

Lavere finsk frafall

I tillegg vises det nok en gang til den finske skolen, der frafallet blant videregående-elever er vesentlig lavere enn i Norge. Finland kjennetegnes også med et skolesystem preget av høyt utdannede og faglig sterke lærere helt ned i de første alderstrinnene. I tillegg settes det inn spesialundervisning tidlig - i motsetning til i den norske skolen, kommenterer OECD.

Skaper tapere

KrFs Tyvand mener den norske skolen alt for lenge har skapt skoletapere med åpne øyne de første skoleårene, og så har det blitt for sent å reparere.

Ved å sette inn flere lærere tidlig, kan dette unngås, argumenterer han.

- På den måten får lærerne muligheten til å følge opp elevene og tilpasse undervisningen på en helt annen måte. En lærer kan hele tiden bistå de elevene som har behov for litt ekstra støtte, mens den andre kan konsentrere seg om resten av klassen. Man slipper å vente på utredninger og diagnoser, men kan hjelpe elevene med en gang. Det er både mer effektivt og langt mindre stigmatiserende, sier Tyvand.

Les også

  1. Refser Norge i ny OECD-rapport

    I en fersk rapport stilles en alvorlig diagnose på Norge. Altfor mange unge nordmenn blir rekruttert til trygd og…
  2. Universitetet i Oslo brøt loven

    Likestillings- og diskrimineringsombudet har slått fast at Universitetet i Oslo (UiO) brøt loven da de ikke ville la en…
  3. Skjenner på kommunene for å herse med lærerne

    Trond Giske og flere store Ap-lag plasserer kommunene i skammekroken for å presse lærerne til å utvide arbeidsåret.
  4. Sandefjord-lærere beholder jobben etter skjema-nekt

    Lærerne Marius Andersen (28) og Joakim Volden (40) beholder jobben ved Haukerød skole.
  5. Skoleprestasjoner avhenger av bosted

    Resultater fra de nasjonale prøvene høsten 2013 viser at det fremdeles er store forskjeller mellom fylkene.
  6. Nekter å være med på skolens skjema-regime

    SANDEFJORD (VG) Lærerne Marius Andersen (28) og Joakim Volden (40) kan få sparken på mandag.
  7. Solberg visket ut skolestart for femåringer

    Erna Solberg (H) parkerte sine partifellers forslag om skolestart for femåringer i onsdagens spørretime.
  8. Avviser skole for femåringer nå

    Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier femåringer ikke vil måtte gå på skolen i løpet av de kommende fire årene.
  9. Skolepolitiker i Frp vil kutte et skoleår

    Skolepolitiker Bente Thorsen (Frp) på Stortinget vil gjeninnføre niårig grunnskole og skolestart for syvåringer.
  10. Fullt brudd om arbeidstid - økt streikefare

    Det ble som ventet fullt brudd i forhandlingene om arbeidstid mellom lærerne og kommunene etter et kort møte i dag.
  11. Tidobling i antall UiO-studenter utvist for juks

    Universitetet i Oslo er fortsatt den utdanningsinstitusjonen som utviser flest studenter for juks.
  12. Lærere truer med streik etter feriekrav

    Arbeidsgiverne i kommunesektoren ønsker at lærerne skal jobbe mer og få kortet ned ferien.
  13. Har undersøkt karakterene på private og offentlige skoler: Privatskolene «snillere» med standpunktkarakterene

    Elever i private videregående skoler får høyere standpunktkarakterer målt opp mot eksamen enn medelevene i offentlige…
  14. Varsler sterkere og færre universiteter og høyskoler

    Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil ha slutt på små, svake og lite samordnede universiteter og høyskoler.
  15. Milliardærarvingene studerer utenlands

    Tre av fire barn av landets rikeste personer velger bort høyere utdanning i Norge til fordel for prestisjeskoler i…

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder