KLAR TALE: Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri (NHO) sier det er greit å si ifra tidlig, om hva årets lønnstillegg ligger an til å bli, for å bidra til at det ikke skapes urealistiske forventninger.
KLAR TALE: Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri (NHO) sier det er greit å si ifra tidlig, om hva årets lønnstillegg ligger an til å bli, for å bidra til at det ikke skapes urealistiske forventninger. Foto: Vågenes, Hallgeir

NHO-topp varsler 0 i generelt tillegg i oppgjøret

INNENRIKS

Leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri sier de maksimalt kan være med på å gi tiører i generelt lønnstillegg til alle i vårens lønnsoppgjør.

Publisert: Oppdatert: 11.03.18 22:07

Leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri sier de maksimalt kan være med på å gi tiører i generelt lønnstillegg til alle i vårens lønnsoppgjør. Mandag starter lønnsoppgjøret.

– Jeg tror ikke det er rom for mer enn noen få tiøringer i generelle tillegg, resten må tas ut i de lokale forhandlingene. Egentlig kan jeg vanskelig se for meg at vi ikke ender med et nulloppgjør, altså null i sentrale tillegg i årets lønnsoppgjør. Det vil uansett gi god reallønnsvekst til alle, sier sjefen i NHOs ledende oppgjørsforbund, Norsk Industri.

Realistisk utfall

På denne tiden av årets, etter at Det tekniske beregningsutvalget (TBU) har lagt frem de foreløpige lønnstallene for i fjor, pleier Lier-Hansen å fortelle hva som er det realistiske utfallet av vårens lønnsoppgjør.

– Det blir altfor mye spill og hemmelighetskremmeri. Jeg synes det er greit at norske arbeidstagere og arbeidsgivere tidlig får vite hva som er det realistiske utgangspunktet for lønnsforhandlingene som ligger foran oss.

– Og det er?

– Den gode nyheten er at også Norsk Industri ser at norske arbeidstagere kan få en reallønnsvekst i år, altså at lønningene kan stige mer enn prisene. Det betyr at LOs krav om reallønnsvekst kan innfris.

– Småpen reallønnsvekst

– Spørsmålet er altså hvor stor reallønnsveksten blir?

– Ja, det er riktig, og da må vi ta utgangspunktet i de faktaene som ligger på bordet. NHOs representantskap har krevd at konkurranseevnen må styrkes. Det betyr at vi må under 2,7 prosent som er forventet lønnsvekst hos våre handelspartnere. Jeg ser noen da legger til grunn at lønnsveksten blir på 2,7 prosent, men det er feil, fordi «konkurranseevnen må styrkes».

– Altså rundt 2,5 prosent?

– Vel, i så fall vil arbeidstagerne får en småpen reallønnsvekst på 0,5 prosentpoeng og arbeidsgiverne og norsk økonomi får en litt bedre kostnadsutvikling enn bedriftene i landene vi konkurrerer med.

– For å forklare tiøringer; da begynner det hele å bli komplisert?

– Ja, lønnsveksten settes sammen av ulike elementer. Det første er det såkalte overhenget, som dreier seg om lønnstillegg gitt utpå året i fjor, som teller inn i år: Det ligger an til å bli rundt 1,1 prosent. Så er det den store usikkerhetsfaktoren hvert år: Hvor mye de ansatte vil få i lokale tillegg i år, etter at hovedoppgjøret er ferdig, sier han.

– Bare ører

Et anslag på hvor mye de lokale tilleggene vil bli, er noe partene også må bli enige om i vårens oppgjør, for å få frem en ramme. Effekten av lokale tillegg er vanskelig å anslå i forkant, men det ligger vanligvis over overhenget for industriens del. Hvis vi legger til grunn et anslag på 1,2 prosent så er vi allerede oppe i 2,3 prosent i samlet ramme. Så skal det forhandles om tekniske endringer, herunder reise, kost og losji i industrisektoren, som trolig vil kunne utgjøre rundt 0,2 prosent

– Da er vi allerede oppe i en lønnsramme på 2,5 prosent. Derfor er det ikke behov for noe generelt lønnstillegg til alle i år og trolig bare ører som generelt tarifftillegg, hvis noen vil ha et symbolsk tillegg. Annerledes blir det for overenskomster der det ikke er lokale forhandlinger, understreker Lier-Hansen.

De vil kunne få mer ut i sentrale tillegg.

Han sier han snakker om den generelle rammen i privat sektor og industrien, og at det eksempelvis er stor forskjell i overhengene.

Overheng

Her er overhengene for de store sektorene:

Industrien 1,1, varehandel 0,8, finansansatte 1, staten 0,7, kommunene 1,4 og helseforetakene 0,9 prosent,

– Det betyr at eksempelvis statsansatte kan få ut noe mer i oppgjøret i året, enn eksempelvis de ansatte i kommunene, som drar med seg et stort overheng fra i fjor.

Truer med storstreik

Leder Jørn Eggum i Fellesforbundet (LO) er lite imponert.

– Det er mulig Lier-Hansen har så mye sedler i lommeboken at han ikke har fått med seg at tiøringen forsvant i 1991. For øvrig er det noen enkle fakta han bør ha med seg:

– Forholdet mellom arbeidsfolk og de som eier og tjener på bedriftene, har dreid i favør av eierne de siste årene. Vårt krav er enkelt og rettferdig. Nemlig at vanlige arbeidsfolk skal få mer av verdiskapningen de selv er med på å skape, sier Eggum.

– Jeg ønsker ikke å kommentere størrelse og innretning på de økonomiske kravene. Enkelt og greit fordi dette er et samordnet oppgjør hvor LO og NHO leder an, sier han og legger til:

– Stein Lier-Hansen og Norsk Industri burde heller bruke kreftene på hvordan de skal løse det viktige spørsmålet om hvordan arbeidsfolk på reise skal få dekket reise, kost og losji. Om ikke risikerer vi storstreik i neste måned.

– Nå er det arbeidstagernes tur

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen svarer slik:

– Vi er vant til at Stein Lier-Hansen driver forpostfektning i mediene i forkant av lønnsoppgjøret. Nå skal vi inn i forhandlinger med NHO. Der har vi med oss vedtaket fra representantskapet, om økt kjøpekraft til alle. Det er det som vil være styrende for LO. Vi har bidratt til at den kostnadsmessige konkurranseevnen er bedret med 16 prosent! Industriens lønnsomhet er høyere i dag enn før oljeprisfallet. Nå er det arbeidstagernes tur, fastslår han.

Blir ikke partene enige, kan Norge rammes av streik andre uken i april.

Her kan du lese mer om